Haustsemesteret. Femte semester for studentar som tek nordisk som fag II.

Bergen

Emnet er basert på eit breitt utval nordiske, særleg norske, litterære tekstar frå og med norrøn tid og fram til 1900. I tillegg inneheld emnet eit litteraturhistorisk og eit teoretisk pensum. Det skjønnlitterære pensumet utgjer om lag 2/3 av emnet og er fordelt mellom dei tre skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk. I tillegg les studentane eit utval sakprosa.

Emnet skal gje studentane innsikt i eldre litteratur og kulturutvikling. Det byggjer vidare på kunnskapane frå NOLI102 og er retta mot framtidige norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav.

Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale nordiske, særleg norske, tekstar og forfattarskapar frå norrøn tid og fram til 1900.

Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Men emnet skal også bidra til refleksjon omkring litteraturhistoriografien, slik at ein ser litteraturhistoria si framstilling av periodar, kontinuitet og brot som uttrykk for pedagogiske grep og ideologiske strategiar.

Emnet skal vidareføre det sjangerteoretiske utgangspunktet studentane fekk på NOLI102.

Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur-sakprosa.

Etter å ha studert emnet skal studentane kunne

- gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten

- drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane

- gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar frå og med norrøn tid og fram til 1900

- drøfte litteraturhistorisk plassering av eldre nordiske tekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep

- drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering

- drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur-sakprosa med tekstar som døme

- samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk

Ingen

Undervisninga varierer mellom førelesingar og arbeidsgrupper. (Tilsvarande 2 dobbeltimar i veka).

Gjennomføringa av tilrettelagt kollokvium (som da kjem i tillegg til annen undervisning) er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet.

Undervisninga er samanfallande med undervisninga i NOLI103.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Eksamen er ei skriftleg prøve på seks timar. Den skriftlege prøva skal skrivast på bokmål.

Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt.

I vårsemesteret vert det arrangert ordinær eksamen i slutten av semesteret.

Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no