Emnet Praktisk argumentasjon gir ei innføring i klassisk og moderne retorikk og argumentasjonsteori kombinert med praktiske øvingar i å analysere og utarbeide argumentative tekstar. Føremålet med emnet er å gi studentane teoretisk forståing av kva argumentasjon er, kjennskap til sentrale teoriar om argumentasjon i klassisk og moderne tid, og modellar for korleis ein kan gå fram når ein skal analysere og vurdere argumentasjonen i både eigne og andre sine tekstar.

Studentane skal kunne analysere og vurdere argumentasjon i ulike typar tekstar med hjelp av omgrep frå klassisk og moderne retorikk og argumentasjonsteori. Dei skal kunne gjere greie for funksjonane til påstandar som inngår i resonnement, skille mellom ulike argumentasjonsfasar og argumentasjonstypar, og vere i stand til å gi velgrunna vurderingar av argumentasjonen dei møter i ulike samanhengar, innanfor akademia og i det offentlege ordskiftet. Dei skal kunne utnytte den teoretiske innsikta dei får i utforming av eigne argumentative tekstar. Dei skal kjenne til historiske samanhenger for teoriar om argumentasjon i eldre og nyare tid.

Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha

• kjennskap til sentrale omgrep i klassisk argumentasjonsteori
• kjennskap til sentrale omgrep og modellar i moderne argumentasjonsteori
• kjennskap til utvalde originaltekstar

Dugleik: Etter fullført emne skal studenten kunne

• analysere og kritisk vurdere argumentasjonen i ulike typer tekstar (talar)
• framføre eit resonnement etter visse kriterier, og kritisk analysere og vurdere eigen prestasjon
• formidle hovudtrekk ved ein tekst eller tale med omsyn til argumentasjonsmåte

Kompetanse: Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• å utforme eigne argumentative tekstar i ulike sjangrar
• å fungere som konsulent for andres tekstar
• å delta sjølvstendig og kritisk i samfunnsdebattar og i andre profesjonelle samanhenger der argumentasjon står sentralt

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

Innlevering av utkast til rettleia oppgåve før individuell rettleiing.

Individuell rettleiing ved faglærar.

Ei rettleia oppgåve på mellom 3000 og 5000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast elektronisk via Mitt UiB og blir sensurert ved slutten av semesteret.

Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.

Karakterskala frå A til F.

Innføringar i argumentasjonsteori og argumentasjonsanalyse, og eit utval artiklar og andre tekstar frå eldre og nyare tid.

Emnet blir evaluert med jamne mellomrom.

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: studierettleiar@fof.uib.no