Haust
Emnet har som mål å gjere studentane kjende med faglege og normative tilnærmingar til studiet av politikk.
Første hovudtema i kurset tek opp klassiske og nyare politiske ideologiar med særleg vekt på tilhøvet mellom ideologiar og det demokratiske idealet. Studenten vert her introdusert for liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme, samt nyare normativ teori knytt til frigjeringsideologiar og identitetspolitikk, grøn ideologi og politisk islam.
Andre del av kurset introduserer den historiske bakgrunnen og utviklinga til samfunnsvitskapane med vekt på det som er relevant for å forstå det statsvitskapelege perspektivet. Emnet tek opp klassiske tema og sentrale tilnærmingsmåtar for å forklare samfunnsliv og politikk, samt sentrale vitskapsteoretiske spørsmål. Det introduserer studenten for ulike syn på kva vitskapeleg forklaring er og har som mål å gjere studenten kjend med ulike metodologiske tilnærmingar.
Kurset skal formidle forståing av tilhøvet mellom vitskapeleg forklaring og normative tilnærmingar til samfunnsspørsmål og politikk.
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne
- gjere greie for ulike former for vitskapeleg forklaring og metodologiske tilnærmingsmåtar som naturalisme, konstruktivisme, individualisme, holisme og normativ argumentasjon.
- kjenne til den historiske konteksten for og intellektuelle utviklinga til politiske ideologiar som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, fascisme, frigjeringsideologiar og identitetspolitikk, grøn ideologi og politisk islam.
- vise forståing for tilhøvet mellom samfunnsvitskapelig forklaring og normativ argumentasjon
- forklare korleis klassiske samfunnsvitskapelege bidrag heng saman med samtidige tilnærmingsmåtar i samfunnsvitskapane
- argumentere for relevansen av dei politiske ideologiane for samfunnsutviklinga og for politikk i dag
Heimeeksamen 3 dagar, maksimalt 3000 ord.
studieveileder@isp.uib.no / 55583316