Master.

Haust.

Bergen

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Tema haust 2018:

Amalie Skram og Vigdis Hjorth. Komparative blikk på seksualitet, smak, klasse og skam.

De siste ti årene har Vigdis Hjorth befestet sin posisjon som helt sentral norsk forfatter. Etter utgivelsen av Arv og miljø i 2016 har salgstallene steget til å bli skyhøye. Imidlertid har hun ikke alltid vært anerkjent som forfatter av god kunst. Endringen i vurderingen av tekstene hennes kan sammenlignes med Amalie Skrams reise til å bli klassiker, noe som skal bli kritisk belyst i seminaret.

Men også tematisk ligner forfatterskapene på hverandre: Begge forfattere omhandler emner som har vært, og er, provoserende. Både Skram og Hjorth skriver om kvinners seksualitet, sjalusi, moderskap, klassereise, smak og skam, og de er opptatt av forholdet mellom rollespill og autentisitet. Hvor er likhetene og forskjellene i den litterære behandlingen av disse emnene? Får vi en annen forståelse av Hjorth som forfatter når vi sammenligner henne med Skram? Kan vi få en bedre forståelse av Skrams aktualitet når vi leser henne opp mot Hjorth?

Studenter som tar dette kurset vil bli introdusert til begge forfatterskapene, deres resepsjon og relevant teori knyttet til emnene som er omtalt ovenfor. Eksamen består i å skrive en veiledet semesteroppgave samt en muntlig prøve i pensum.

Det vil også bli gitt et tilbud om å utvikle semesterarbeidene til forskningsartikler i etterkant av seminaret, og eventuelt samle dem til egen antologi. I den sammenheng kan det bli aktuelt med å presentere disse arbeidene på et forskningsseminar som er planlagt i desember. Å bidra til det vil selvsagt være helt frivillig, men svært velkommen!

Kunnskap

• ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
• kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
• ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
• ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

• diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
• diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
• velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
• skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

• skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
• grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
• velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
• relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet. Rettleiing på semesteroppgåve.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.

Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.

Semesteroppgåve og munnleg prøve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studentane må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret.

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.