Norsk, ev. dansk og svensk.

 Haust

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema høst 2018: Grammatikk

I dette emnet blir det lagt størst vekt på å undersøke orddanning i seg selv og forholdet mellom orddanning og andre deler av grammatikken, dvs. bøyning, fonologi, semantikk og syntaks. Prosessene avledning og sammensetning blir beskrevet og særskilt vekt blir lagt på strukturer som ser ut til å være i en slags mellomposisjon mellom avledning og sammensetning. Eksempler for å illustrere dette blir hentet fra norsk og andre nordiske språk som islandsk, færøysk og svensk. Bakteppet for dette er grammatiske teorier som går ut på at grammatikken kan deles opp i moduler som leksikon, morfologi og syntaks og som beskriver hvordan disse delene henger sammen. Enn videre undersøker vi fenomenet morfologisk produktivitet i dybden, dvs. hvorfor ett avledningssuffiks lager mye flere ord enn ett annet og hva for eksempel er de mest vanlige mønstrene i sammensatte ord.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

- har kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

- kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang

- kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

- kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

- skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

- kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

- kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg

- kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva to gonger til fastsette fristar. Det første utkastet må vere på minst 500 ord og det andre på minst 2000 ord. Utkasta må ikkje vere lengre enn 5000 ord.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

Rettleidd semesteroppgåve (BA-oppgåve). Semesteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Munnleg eksamen.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og munnleg eksamen. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og munnleg eksamen 40 %.

Målforma på semesteroppgåva blir fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

 Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium