Norsk og ev. dansk og svensk.

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema høst 2018: Grammatikk

I dette emnet blir det lagt størst vekt på å undersøke orddanning i seg selv og forholdet mellom orddanning og andre deler av grammatikken, dvs. bøyning, fonologi, semantikk og syntaks. Prosessene avledning og sammensetning blir beskrevet og særskilt vekt blir lagt på strukturer som ser ut til å være i en slags mellomposisjon mellom avledning og sammensetning. Eksempler for å illustrere dette blir hentet fra norsk og andre nordiske språk som islandsk, færøysk og svensk. Bakteppet for dette er grammatiske teorier som går ut på at grammatikken kan deles opp i moduler som leksikon, morfologi og syntaks og som beskriver hvordan disse delene henger sammen. Enn videre undersøker vi fenomenet morfologisk produktivitet i dybden, dvs. hvorfor ett avledningssuffiks lager mye flere ord enn ett annet og hva for eksempel er de mest vanlige mønstrene i sammensatte ord.

 Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

* har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

* kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang

* kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

* kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

* skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

* kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

* kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå

Emnet er ope for studentar med studierett på (1) masterprogram i nordisk språk og litteratur, eller (2) lektorutdanning med master i nordisk.

Om lag 27 timar undervisning, i hovudsak førelesingar, men òg seminar. Denne undervisninga blir lagd utanom dei vekene då studentar på lektorutdanninga er i langpraksis.

I vekene med langpraksis vert det gitt øvingsoppgåver.

Undervisningsopplegget har som føresetnad at studentane er til stades og deltek aktivt.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Det er obligatorisk å undervise medstudentane i ein utvald del av pensumet (ca. 30 sider). Framlegginga bør gjere bruk av presentasjonsprogramvare og skal ta 15-20 minutt.

Rettleiing på semesteroppgåve.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

* Rettleidd semesteroppgåve. Semesteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

* Munnleg eksamen

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og munnleg eksamen. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og munnleg eksamen 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen.

I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala A - F.

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni. Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

 Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium