Norsk
Å skrive profesjonelle manus for tv-fiksjon krev store doser mengdetrening. Dette emnet har først og fremst som mål å bevisstgjere studentane om manusprosessen, og gi verdifull røynsle med å skrive for tv-relevante format.
Emnet har fire modular.
Modul 1 Dramaturgiske konvensjonar i film- og tv-fiksjon:
Førelesingar om narrativ teori skal gjere studenten merksam på ulike bestanddelar og strukturelle moglegheiter i forteljinga. Førelesingane skal også gi kunnskap om dramaturgiske konvensjonar i film, tv-seriar og webseriar. Desse teoretiske førelesingane om narrativ teori og sjangerteori legg også vekt på å analysere og dissekere eksisterande manus, slik at studenten tileignar seg evna til kritisk å vurdere eiga skriving. Knytt til dette ser, diskuterer og vurderer studenten ei rekkje relevante døme på filmar og tv-seriar. Førelesingane blir supplerte av seminar med praksislærar og gjesteførelesingar med representantar frå bransjen.
Modul 2 Manusutvikling:
Praktisk arbeid med manusutvikling skal utvikle både skrivedugleik og evna til å bruke innsiktene frå den teoretiske undervisinga i eige arbeid. I denne praktiske modulen lærer studenten også om produsentrolla, og om forholdet mellom manus og budsjett.
Modul 3 Underhaldningsformat:
Gjennom gjesteførelesingar og seminar skal studenten tileigne seg bransjenær forståing av konsept- og formatutvikling innanfor ulike underhaldningssjangrar i tv. Undervisinga tek opp målgrupper og internasjonalt vidaresal. Studenten får praktisk trening i å utvikle underhaldningsformat, og skal lage ein promofilm for eitt slikt konsept som skal pitchast for bransjen.
I samband med denne modulen deltek studenten også i felles undervisning om opphavsrett og åndsverklov med studentane frå dei to andre profesjonsorienterte bachelorutdanningane.
Modul 4 Studioproduksjon:
Gjennom praktiske øvingar skal studentane tileigne seg grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter knytt til studioproduksjon. Øvingane kan variere frå semester til semester, men omfattar typisk bruk greenscreen-teknologi, keying, intervjuteknikk og studioavvikling.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap:
Studenten
Ferdigheiter:
Studenten
Generell kompetanse:
Studenten
To praktiske og en teoretisk deleksamen
Praktiske deleksamenar:
Studentane skal vurdere kvarandre sine arbeid. Praksislærar og faglærar gir også tilbakemelding og vurderer kvar deleksamen til bestått/ikkje bestått.
Teoretisk deleksamen:
Institutt for informasjons- og medievitskap