NB! Studieplanen for bachelorprogram i språkvitskap har gjennomgått store endringar. Dersom du vart tatt opp som student før hausten 2016 er https://mitt.uib.no/files/57453/download?download_frd=1 studieplanen gjeldende fra hausten 2015 tom. hausten 2016 som gjeld for deg som gjeld for deg.

Språkvitskap er vitskapen om menneskeleg språk og språkbruk (naturlege språk). Faget søkjer etter svar på kva som karakteriserer språk som ein kognitiv dugleik hos mennesket, som eit system for kommunikasjon, og som eit viktig kulturfenomen. Studiet gir ei innføring i metodar for analyse og beskriving av språk og i teoriar om språkleg struktur og om likskap og skilnader mellom språka i verda. Desse metodane inkluderer også matematiske og datamaskinelle metodar for analyse og modellering av språk.

Når programmet er avslutta, skal kandidaten ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten...

• har brei kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innanfor språkvitskap, til dømes fonologi (læra om lydsystem), morfologi (orddanning og ordbøying), syntaks (setningsbygging) og semantikk (meiningslære)
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innnfor språkvitskap
• kan oppdatere kunnskapen sin innanfor språkvitskap
• har kunnskap om språkvitskapens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
• har fått innsyn i historiske og typologiske sammenhengar mellom språk

Ferdigheiter

Kandidaten...

• kan nytte språkvitskapleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid pa praktiske og teoretiske problemstillingar og treffe grunngjevne val
• kan reflektere over eigen fagleg praksis og justere han under rettleiing
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det klargjer ei problemstilling
• kan meistre relevante språkvitskaplege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
• har grunnleggjande dugleik i programmering for språkprossessering

Generell kompetanse

Kandidaten...

• har innsyn i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar innanfor språkvitskap
• kan planleggje og gjennomføre varierte arbeidsoppgåver og prosjekt som strekkjer seg over tid, åleine og som deltakar i ei gruppe, og i trad med etiske krav og retningsliner
• kan formidle sentralt fagstoff som språkvitskaplege teoriar, problemstillingar og løysingar bade skriftleg og munnleg
• kan utveksle synspunkt og røynsler med andre med bakgrunn innanfor språkvitenskap og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innanfor språkvitskap

Det første semesteret i bachelorprogrammet i språkvitskap skal innehalde 10 studiepoeng Examen philosophicum og minimum 10 studiepoeng Examen facultatum.

• EXPHIL Examen philosophicum (10 stp.)

og eitt av desse emna:

• EXFAC00AK Akademisk skriving (10 stp.)
• EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 stp.)
• EXFAC00TK Tekst og kultur (10 stp.)

Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd.

Dei siste 10 studiepoenga i første semester kan ein velgje å ta

eit anna ex.fac.-emne eller eit anna valfritt emne på 10

studiepoeng. Eit innføringsemne i eit språkfag er tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 10 studiepoeng Examen philosphicum og maksimum 20 studiepoeng Examen facultatum.

Tilrådd progresjon:

Studiet startar med Examen philosophicum og Examen facultatum i det første semesteret. (30 stp.)

2.semester (vår):

LING125 / Morfologi (10 stp.)

LING121 / Fonologi (10 stp.)

DASPSTAT / Statistikk for kognisjonsforskning (5 stp.)

LOG110 / Introduksjon til formallogikk (5 stp.)

3. semester (haust):

LING116 / Semantikk (10 stp.)

LING122 / Språk og kognisjon (10 stp.)

LING111 / Syntaks (10 stp.)

4. semester (vår):

LING251 / Språkvariasjon i tid, rom og samfunn med bacheloroppgåve (15 stp.)

LING123/ Språk og data (15 stp.)

5. og 6. semester:

60 frie studiepoeng.

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.