Masterprogrammet i arkeologi er eit toårig studium som byggjer på bachelorgraden, med ei spesialisering i arkeologi på minimum 90 studiepoeng. Masterprogrammet har eit omfang på 120 studiepoeng, og femnar både praktisk og teoretisk arkeologi. Det tek sikte på å øve opp studentane si evne til tverrfagleg, systematisk og kritisk tenking. Gjennom kurs, seminar og det individuelle arbeidet med masteroppgåva skal studenten få god innsikt i arkeologisk problemformulering, teoridanning og forskingsmetode, og lære seg å meistre vitskapleg

analyse og tolking innan arkeologifaget.
Arkeologi ved Universitetet i Bergen har ein norsk, nordisk og internasjonal profil. Det blir lagt særleg vekt på den heimlege og nordiske fortida, som blir studert i eit vidare geografisk perspektiv i dei forskjellige periodane. Studietilbodet i Bergen skil seg ut ved at undervisningaikkje berre dekkjer norske og skandinaviske tilhøve, men dekker òg Midtausten, klassisk og afrikansk arkeologi. Arkeologane ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap er engasjert i prosjekter i Vest-Noreg, Fennoskandia, Nordvest- Russland i nord, og sørover til

Middelhavsområdet, Midtausten og ulike område i Afrika. Felles for forskinga er at lokale prosesser og hendingar blir studert i regionale og overregionale perspektiv, ofte i eit langtidsperspektiv. Studiar av rurale og urbane landskap, erverv og busettingsmønster, teknologisk utvikling og identitet er sentrale emne.

Masteroppgåva er ein vitskapleg studie av eit emne som er valt i samråd med rettleiaren. Emna kan vere basert på arkeologiske data, men kan òg ta utgangspunkt i teoretiske og faghistoriske emne, eller tema innan forvalting og formidling. Gjennom skrivinga skal studenten finne emne, formulere problemstillingar og gjennomføre ei undersøking som vitnar om god fagleg vurdering og meistring av metodar og teori. Instituttet har som mål å gje rettleiing innan dei fleste relevante fagområda, men tek atterhald om rettleiingskapasitet. Rettleiar er ein sentral støttespelar i arbeidet med masteroppgåva og ein person som har

arbeidd mykje med fagfeltet du vel. På denne måten får du hjelp til og velje tema og problemstillingar, du får hjelp til litteraturval og til kva kjelder ein bør bruke. Rettleiar blir tildelt i det første semesteret av masterprogrammet.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte:

Kunnskapar:

Masterprogrammet i arkeologi er forskingsbasert og gir ny innsikt og kunnskap om ulike faglege område, basert på analytiske metodar, faghistorisk, kritisk tilnærming og forskingsetikk. Kandidaten har kunnskap om planlegging og gjennomføring av forskingsoppgåver, og kan formulere relevante problemstillingar og omfang av aktuelt materiale. Studentane har evne til tverrfagleg, systematisk og kritisk tenking. Kandidaten har dessutan avansert kunnskap om det avgrensa område som handsamast i masteroppgåva.

Ferdigheiter:

Programmet gir grunnlag for ulike tilnærmingar til arkeologi i samfunnet som forvaltning, vern, formidling og forsking. Etter å ha delteke på kurs, seminar, og rettleiing og arbeidd individuelt med masteroppgåva har studenten god innsikt i arkeologisk problemformulering, teoridanning og forskingsmetode, og har lært seg å meistre vitskapleg analyse og tolking innan arkeologifaget. Den viktigaste delen i programmet er masteroppgåva. Ein kandidat som har skrive ei masteroppgåve i arkeologi har ny kunnskap om eit nærmare avgrensa emneområde og veit korleis forskingsbasert kunnskap ervervast og formidlast gjennom analyse og

argumentasjon.

Generell kompetanse:

Studentane kan formulere og gjennomføre ulike sjølvstendige prosjekt. Kandidatane kan formidle resultat gjennom kronikkar og vitskaplege artiklar. Dei har og kompetanse til analytiske og administrative oppgåver.

Følgjande emne er obligatoriske i kursdelen:

ARK301 Arkeologisk praksis 15 stp

ARK303 Prosjektskildring 10 stp

ARK305 Arkeologisk metode 10 stp
AHKR300 Forskingsetikk 0 stp

Dessutan eitt av desse emna:

ARK304 Spesialemne knytt til mastergrad i arkeologi 10 stp

ARK314 Advanced Field and Laboratory Methods Course, 10 stp

ARK306 Teknikkar i arkeologifaget, 10 stp

Valemne:

ARK302 Landskap, kulturminne og forvalting, 15 stp (tilrådd)
ARK312 Rettleia oppgåve om eit spesialisert arkeologisk emne, 15 stp

Obligatorisk avslutting på andre studieår: ARK350 Arkeologi mastergradsoppgåve, 60 stp

Masterstudiet i arkeologi omfattar to delar: Det første året av studiet innheld ein kursdel (til saman 60 studiepoeng) medan andre året har fokus på sjølve masteroppgåva, eit ca. 70-siders skriftleg forskingsarbeid, under fagleg rettleiing (i alt 60 studiepoeng).

Det første haustsemesteret tek alle studentane det obligatoriske feltkurset Arkeologisk praksis (ARK301), som er eit praktisk kurs i registrering, utgravingsmetodar, dokumentasjon og rapportarbeid. Dei fleste studentar tek òg valemnet Landskap, kulturminne og forvalting (ARK302) som gir innsikt i lovverket og i ulike verneteoriar. Dette emnet gir praktisk trening i å vurdere kulturminne i ulike landskap, og dessutan i å formidle kunnskap om dei. Masterstudentar kan òg velje emnet Rettleia oppgåve om eit spesialisert arkeologisk emne (ARK312).

Vårsemesteret omfattar tre emne, alle på 10 studiepoeng. Alle studentane må skrive ei prosjektskildring for masteroppgåva (ARK303). Vidare må alle ta emnet Arkeologiske metode (ARK305: obligatorisk) som omhandlar ulike arkeologiske analysemetodar, mellom anna GIS, datering, distribusjon og klassifikasjon, der studentane òg får praktiske oppgåver. I tillegg skal studentane velje eit tredje emne, i høve til kva tema dei planlegg å skrive masteroppgåve om. De kan vere eit spesialemne knytt til temaet for masteroppgåva (ARK304), der dei enten skriv ein artikkel eller held eit foredrag, for å utvide kunnskapsgrunnlaget i forkant av masteroppgåva. Alternativt kan dei ta et emne om teknikkar i arkeologifaget (ARK306) eller delta på eit feltarbeid i Sør-Afrika (ARK314).

Det siste året handlar om sjølve forskingsprosjektet til studenten, masteroppgåva (ARK350). Studentane arbeider individuelt og får rettleiing i utforminga av masteroppgåva. Masteroppgåva er ofte basert på primære kjelde av ulike typar. Dette kan vere arkeologiske materiale i museum, monument i landskapet, arkivmateriale, skriftlege tekstar eller intervjumateriale. Temaet blir valt og avgrensa i samråd med fagleg rettleiar, som studenten får tildelt i første semester av masterstudiet. Under studiet blir det arrangert seminar, der studentane legg fram prosjektskissene eller delar av prosjekta sine. Arbeid med forskingsproblem og kjelder kan føre til kortare eller lengre oppheld på feltarbeid eller ved museum, arkiv eller ved andre forskingsinstitusjonar i Noreg eller i utlandet.

Eit masterprogram i arkeologi med start i haustsemesteret kan sjå slik ut:

1. semester:

ARK301 - Arkeologisk praksis (obligatorisk emne, 15 stp)

ARK302 - Landskap, kulturminne og forvalting (15 stp)/ Tilrådd *

2. semester:

ARK303 - Prosjektskildring (obligatorisk emne, 10 stp)

ARK305 - Arkeologisk metode (obligatorisk emne, 10 stp)
AHKR300 - Forskingsetikk (obligatorisk emne, 0 stp)

og eit av følgjande valemne:

ARK304 - Spesialemne knytt til mastergrad i arkeologi (10 stp)

ARK306 - Teknikkar i arkeologifaget (10 stp)

ARK314 - Advanced Field and Laboratory Methods Course (10 stp)

3. og 4. semester:

Masteroppgåva 60 stp

* Kan erstattas med ARK312 Rettleia oppgåve om eit spesialisert arkeologisk emne

stp= studiepoeng

Fagmiljøet kan etter søknad godkjenne at relevante emne for masteroppgåva ved universitet i utlandet kan utgjere inntil 30 stp av kursdelen i mastergraden. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtaler som programmet vil trekke fram er University of Durham, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel og Universitetet i Lund.

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå www.uib.no/utveksling

Vi har to karakterskalaer:
1) A-F der F er stryk

2) Greidd/ikkje greidd

Begge karakterskalaer blir nytta i studieprogrammet.

Etter endt mastergrad i arkeologi kan du også søke opptak til postmasteremnene AHKR391 Forskningsfordypning etter mastergrad og AHKR392 Historieformidling etter mastergrad.

http://www.uib.no/emne/AHKR391Trykk her for informasjon om AHKR391

http://www.uib.no/emne/AHKR392Trykk her for informasjon om AHKR392

Ein mastergrad i arkeologi kan også kvalifisere for opptak på Phd- studiar i arkeologi.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål:

Studierettleiar@ahkr.uib.no

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet.

Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august.

Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://link.uib.no/?1QO0l

Studiet er normert til 4 semester full tid. Normal studieprogresjon inneber gjennomføring av Arkeologisk praksis (ARK301), valfritt emne (ARK302/Alternative 300emne) og formalisering av rettleiing i løpet av førstesemester. Prosjektskildring (ARK303), metodeprøve (ARK304) og spesialemne (ARK305 eller ARK306) andre semester og skriving av masteroppgåve(ARK350) i tredje- og fjerdesemester. Prosjektførebuing og spesialemne er knytt til masteroppgåve, slik at arbeidet med masteroppgåva startar 2.semester. For studentar med oppstart i vårsemesteret, blir det tilrådd å starte med prosjektførebuiing, spesialemne og metode i førstesemester, og å fortsetje med Arkeologisk praksis/valfritt emne i haustsemesteret.

Ein treårig bachelorgrad med godkjend spesialisering

(fordjuping) i arkeologi. Annan avslutta utdanning på

minimum 3 år, samt spesialisering i arkeologi, er også

godkjend opptaksgrunnlag. Kva emne som inngår i

spesialiseringa på bachelornivå, styrer val av emnet for

masteroppgåva.

Masteroppgåva er ei vitskapleg undersøking av eit emne som du vel i samråd med rettleiaren. Emna kan vere basert på arkeologiske data, men kan også ta utgangspunkt i teoretiske og faghistoriske emne, eller tema innan forvalting og formidling. Du skal gjennom skrivinga finne emne, formulere problemstillingar og gjennomføre ei undersøking som vitnar om god fagleg vurdering og praktisk meistring av metodar og teori. Instituttet har som mål å kunne tilby rettleiing innan dei fl este relevante fagområda, men må ta atterhald om rettleiingskapasitet.

Rettleiaren er ein sentral samtalepartnar og støttespelar i arbeidet med masteroppgåva og ein person som har arbeidd mykje med fagfeltet du vel. På denne måten får du hjelp til å velje tema og problemstilling, du får hjelp til litteraturval og til kva kjelder du bør bruke. Du får tildelt rettleiar i det første semesteret av masterprogrammet.

Det første året tar du ulike emne, til dømes eit praksiskurs i arkeologiske feltundersøkingar, og emne

innan prosjektskildring og metode. Det siste året er hovudsakleg konsentrert omkring masteroppgåva.

Eit masterprogram i arkeologi med start i haustsemesteret kan sjå slik ut:

1. semester:

Ark 301 - Arkeologisk praksis (15 stp)

Ark 302 -Landskap, kulturminne, forvalting (15stp)

2. semester:

Ark 303 - Prosjektskildring (10 stp)

Ark 304 - Spesialemne (10stp)

Ark 305 - Metode (10stp)

Ark 306 - Teknikkar i arkeologifaget

3. og 4. semester:

ARK350 Masteroppgåva 60 stp

stp= studiepoeng

ARK 301 Arkeologisk praksis 15 stp

ARK 303 Prosjektskildring 10 stp

ARK 304 Spesialemne knytt til mastergrad i arkeologi 10 stp

ARK 305 Arkeologisk metode 10 stp

ARK 306 Teknikkar i arkeologifaget, 10 stp

ARK 350 Masteroppgåve i arkeologi 60 stp

Valfritt emne

ARK 302 Landskap, kulturminne og forvaltning 15 stp

Dei emna som blir omtala nedanfor er emne/kurs som vert halde av Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, ikkje emne frå andre fag som kan inngå som eit valfritt emne. Feltskulen i Sør- Afrika, kan erstatte både valfritt emne og ARK 301. Likeeins kan tverrfagleg emne innan klassiske studier, der instituttet deltek, inngå som eit valfritt emne i ein mastergrad.

Masterprogrammet i arkeologi kvalifiserer for arbeid som arkeolog. Det er særleg tre stader der arkeologar arbeider: i fylkeskommunar, i museum og på universitet. Sidan det er den nordeuropeiske arkeologien som har stått sterkast her i Noreg, er det også her dei fleste jobbene har vore.

Arbeidsplassar for ikkje-europeisk og antikk arkeologi finn ein først og fremst på universiteta, dersom ein ikkje skal arbeide i utlandet. I tillegg finn ein arkeologar i andre stillingar innan offentleg forvalting, innan media og journalistikk, kulturarbeid i vidare forstand og undervisning.

Haust. Det kan bli aktuelt å ta opp studentar også til vårsemesteret. Ta kontakt for informasjon.