Haust

Masterprogrammet i undersøkande journalistikk har som mål å gi studentane spesialisering i kritiske, langsiktige journalistiske prosjekt der kritikkverdige tilhøve i samfunnet blir avdekka gjennom dokumentasjon av ukjende fakta, forhold og samanheng. Masterprogrammet i undersøkande journalistikk bygger på bachelorgraden i journalistikk og gir studentane teoretisk djupnekunnskap og produksjonsretta trening i eit breitt spekter av tilnærmingar og nyskapande metodar for datainnsamling, analyse og publisering av undersøkande journalistikk-prosjekt på ulike plattformer. Masterprogrammet er produksjonsretta, og delar av arbeidet kan skje i samarbeid med ein eller fleire mediebedrifter.

Masterprosjektet består av ein produksjonsdel og ein teoretisk del. I produksjonsdelen skal studentane utvikle og gjennomføre eit sjølvstendig, undersøkande journalistisk arbeid for publisering på valfri plattform. Produksjonen blir kombinert med ei skriftleg, individuell masteroppgåve på 40-50 sider som bør være tematisk relatert til produksjonen, men som samstundes skal vere eit sjølvstendig teoretisk arbeid. Den teoretiske delen av masterprosjektet kan anten vere ei empirisk undersøking av eit produksjonsrelevant tema, ein teoretisk fundert diskusjon om eit relevant tema eller det kan være ein vitskapleg analyse av tema relatert til eigen masterproduksjon. Studentane vil ha stor fridom til å utforske ulike typar data, og til å utforske nyskapande visuelle og verbale aspekt ved undersøkande historiefortelling.

Masterprogrammet i undersøkande journalistikk fokuserer på å styrke akademiske ferdigheiter som er særleg relevante for medieproduksjon på eit høgt fagleg nivå. Programmet byr på ei teoretisk og metodisk forankra universitetsutdanning der ein legg vekt på innovative og utforskande læring gjennom tverrfaglege impulsar og workshop-basert undervisning kopla med individuelle studium og akademisk refleksjon over eigen og andre sin praksis på feltet. Masterprogrammet er tverrfagleg, med komponentar henta frå både journalistikk, medievitskap, informasjonsvitskap, samt økonomi, jus og andre relevante fag. Undervisninga er lokalisert i Media City Bergen.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap på fagområdet journalistikk og spesialisert innsikt i undersøkande journalistikk
• har inngåande kunnskap om den undersøkande journalistikken si rolle i samfunnet og i demokratiet
• har inngåande teoretisk og praktisk kunnskap om journalistikken sitt samfunnsoppdrag og om undersøkande journalistikk som sjanger og metode
• har omfattande innsikt i norske samfunnsinstitusjonar, i offentlegheitslov, personvern og presseetiske retningsliner
• har inngåande kritisk og analytisk kunnskap om metodar for datahenting, research og analyse i undersøkande journalistikk
• har inngåande kunnskap om databaser og andre teknologiske verktøy på feltet datajournalistikk
• har inngåande kunnskap om historiefortelling, retorikk og dramaturgi i journalistisk presentasjon på ulike plattformer
• har inngåande kunnskap om forsking på undersøkande journalistikk og fagområdets vitskapelege teoriar og metodar. kan bruke kunnskap på nye område i faget
• kan analysere faglige problemstillingar med utgangspunkt i journalistikken si historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten

• har kritisk og kreativ kompetanse i idéutvikling og medieteknologiske tilnærmingar på tvers av sjangrar og format
• kan anvende i praksis undersøkande journalistiske metodar
• kan planlegge og gjennomføre undersøkande journalistikk-prosjekter og presentere desse
• kan arbeide sjølvstendig og kritisk reflektere og vurdere vitskapleg eige og andre sitt arbeid i undersøkande journalistikk
• kan analysere eksisterande teoriar, metodar og tolkingar innafor fagområdet og kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysning
• har trening i journalistiske vurderings- og kvalitetskriterier og i journalistisk etikk
• har trening i vitskaplege vurderings- og kvalitetskriterier og forskingsetikk
• kan nyttiggjere seg relevante forskingsmetodar i praktisk retta produksjonar
• kan gjennomføre et sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar
• kan utvikle og gjennomføre avanserte journalistiske arbeidsoppgåver og prosjekt som granskar komplekse tema der informasjon og fakta av allmenn interesse medvite har vore haldne vekk frå innsyn
• kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og kan praktisere journalistikkens uttrykksformer
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor fagområdet, både med spesialister og eit allment publikum
• har kompetanse som journalist som særleg kvalifiserer for yrkesoppgåver i undersøkande journalistikk, aleine og i team
• kan bruke kunnskapane og ferdigheitene til raskt å sette seg inn i nye problemstillingar og ny fagkunnskap, og å bruke denne kunnskapen i sjølvstendig og kreativ undersøkande journalistikk
• kan bidra til nytenking og innovasjon i undersøkande journalistikk

Søkere kan kvalifisere til opptak til mastergrad i undersøkende journalistikk på enten faglig grunnlag, eller på grunnlag av yrkeserfaring. I begge tilfeller må søkeren ha en bachelorgrad eller tilsvarende grad (for eksempel cand.mag.), med minimum C som gjennomsnittskarakter.

Søkere med fagrelevant bachelorgrad

• Søkere med bachelorgrad innen fagfeltet journalistikk kvalifiserer for opptak på faglig grunnlag. Her er det karaktersnittet for den faglige fordypningen som utgjør opptaksgrunnlaget.
• En bachelorgrad med minimum 90 studiepoeng innenfor journalistiske emner, regnes som en fagrelevant bachelor.
• Søkere med utenlandsk bachelorgrad må legge ved emnebeskrivelser av de fagrelevante emnene i bachelorgraden.

Yrkeserfaring

• Søkere med bachelorgrad (eller tilsvarende) med annen fagspesialisering enn journalistikk, kan søke om opptak på grunnlag av yrkeserfaring. Her kreves det minimum 2 år med lønnet heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon. Som dokumentasjon ønsker vi attest(er) og CV, i tillegg til et skriv fra søkeren om arbeidets art og innhold (1-2 A4-sider). Søkere som søker på grunnlag av yrkeserfaring må også levere et motivasjonsbrev (1 A4-side).
• Søkere som søker på grunnlag av yrkeserfaring blir rangert etter helhetsvurdering, basert på den fremlagte dokumentasjonen.

Praktisk informasjon

• Masterprogram i undersøkende journalistikk blir undervist på norsk. Utenlandske søkere må derfor legge ved http://www.uib.no/svf/38987/opptak-til-masterstudium-ved-det-samfunnsvitenskapelige-fakultet#spr-kkravdokumentasjon på tilstrekkelige språkkunnskaper .
• Søkere som kvalifiserer til opptak på både faglig grunnlag og yrkesfaglig grunnlag, vil bli vurdert ut ifra det opptaksgrunnlaget som er mest gunstig for søkeren, ikke som en kombinasjon av begge opptaksgrunnlagene.
• Det er begrenset med studieplasser på masterprogram i undersøkende journalistikk. Antall plasser til rådighet for de som søker på grunnlag av yrkeserfaring, vil variere.
• Studiestart er hvert høstsemester.
• Spørsmål om opptakskravene kan rettes til: studiekonsulent.praktiskinfomedia@uib.no.

• I første semester tar studentane det obligatoriske emnet UJO301 Samfunnsinstitusjonar og research.
• I andre semester tar studentane det obligatoriske emnet UJO304 Prosjektdesign.
• I tredje og fjerde semester arbeidar studentane med masterprosjektet, UJO350. Rekkefølgja på arbeidet med produksjonsdelen og teoridelen er valfri.

1. semester: UJO301 Samfunnsinstitusjoner og research (30 sp)
2. semester: UJO304 Prosjektdesign (30 sp)
3. semester: UJO350 Masteroppgåve i undersøkande journalistikk (60 sp)

Rekkefølgja på arbeidet med produksjonsdelen og teoridelen er valfri.

Karakterar ved Universitetet i Bergen blir gitte anten

1. som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller
2. som ein bokstav etter skalaen A, B, C, D, E, F, der F er stryk.

Bokstavkarakterar er mest utbreidde

Masterprogrammet blir kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Kvart emne vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år.

Programmet vert evaluert av ekstern programsensor over ein fireårsperiode.

Institutt for informasjons- og medievitskap

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.