Profesjonsprogrammet i psykologi er eit studium på 6-6,5 år. Det er eit integrert akademisk og praktisk studium på høgare nivå, og det kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning som omfattar 360 studiepoeng. Utdanninga bygger på «scientist-practitioner» modellen (Bouldermodellen) og Standardar for norsk psykologeksamen Rev. 7.9.2001. Studiet er eit heiltidsstudium.

Studiet skal frambringa bredt kompetente allmennpraktiserande psykologar som skal kunne ta ansvar for psykisk helse i eit heilskapleg perspektiv. Samtidig skal det gi kandidatane grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskarutdanning.

Studiet skal sikre samfunnet kandidatar som har kunnskapar, haldningar og ferdigheter som er naudsynt for forsvarleg utøving av psykologyrket. Dette tilseier at undervisninga i størst mogleg grad skal vere forskingsbasert, fagleg oppdatert og tilpassa behovet befolkninga har for ulike typar psykologtenester.

Programmet er eit seksårig integrert studium som bygger på ulike temaområde innafor psykologi og tilgrensande område. I studiet vert følgjande tema med tyding for utøving av psykologyrket samordna og utdjupa.

Praktisk/kliniske tema i psykologisk arbeid

• Profesjonell og etisk haldning i psykologfagleg arbeid
• Kartlegging og diagnostikk
• Intervensjon og førebygging
• Utviklingsarbeid: Forbetring av psykologtenester
• Kommunikasjon
• Organisasjons- og systemforståing

Akademisk/forskningsbaserte tema

• Basale område og teoretiske tilnærmingar i psykologi
• Anvendte område i psykologi
• Vitskapsteori og overordna metodespørsmål
• Metodar for datainnsamling og databehandling
• Vitskapeleg kommunikasjon

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Gjere greie for og kritisk drøfte psykologiens teoretiske og vitskapelege grunnlag

Gjere greie for og drøfte kunnskap om samanhengen mellom vitskap og evidensbasert praksis og tydinga av denne samanhengen for yrkesutøvinga

Analysere aktuelt forskings- og utviklingsarbeid og tydinga desse har for yrkesutøving.

Gjere greie for og drøfte psykologiske metodar for utgreiing og tiltak overfor individ, grupper og organisasjonar

Gjere greie for og drøfte teoriar om korleis biologiske, individualpsykologiske, relasjonelle, samfunnsmessige og kulturelle tilhøve konstituerer og påverkar grupper og individ (barn, kvinner, menn)

Gjere greie for relevant lovverk, reglar og retningsliner

Ferdigheiter

Vise eit bredt spekter av ferdigheiter innan psykologisk utgreiing og behandling

Planlegge og utvikle behandling og tiltaksprogram på vitskapleg grunnlag

Drive forsvarleg psykologisk behandling

Gjere greie for utgreiing, tiltak og resultata, og underbygge desse med relevant forsking, lover og reglar, skriftleg og munnleg, overfor gjeldande partar

Planlegge, leie og gjennomføre førebyggande arbeid, samt utviklings- og endringsarbeid hos individa, grupper, organisasjonar og miljøa

Finne, kritisk vurdere og bruke relevant informasjon, samt å diskutere nye fakta, hendingar og problemstillingar knytt til ulike brukargrupper, og der igjennom bidra til nytenking og innovasjon i yrket og egen yrkesutøving

Halde seg orientert om oppdatert, internasjonal fag- og forskingslitteratur og vurdere bruk av denne i eige arbeid

Arbeide løysingsorientert i samarbeid med andre yrkesgrupper

Kritisk og systematisk evaluere eiga verksemd

Generell kompetanse

Utøve etisk medvit og akademisk reielegheit ved bruk og formidling både av eigne og andre sine fag- og forskingsbidrag

Reflektere rundt psykologifaget sin posisjon og innflytelse i samfunnet

Vurdere, ut frå eit vitskapleg fundert heilskapssyn på mennesket, åtferd, handlingsmønster og veremåtar i lys av etiske prinsipp, menneskerettane og den etniske og kulturelle bakgrunnen til klientane

Identifisere og ta stilling til etiske aspekt ved eigne forskings- og utviklingsprosjekter

Te seg profesjonelt ovanfor klientar og deira pårørande

Reflektere rundt ansvaret psykologiprofesjonen har for å ivareta marginaliserte grupper

Vise vilje og evne til kontinuerleg utvikling av sjølvinnsikt og empati

Identifisere eige behov for ytterlegare kunnskap og fortløpande utvikle kompetansen sin

For å søkje opptak til profesjonsstudiet i psykologi må du ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse.

1. semester

EXFAC-PS (10sp ) Psykologien si faghistorie og vitskapsteori

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (5 sp) Profesjonsforberedelse 1 Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2. semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHILEKS (10 sp) Examen philosophicum skuleeksamen

Eller

EXPHILSEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3. semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

Etter 4.semester vert kullet delt i to, eit A-kull og eit B-kull. A-kullet går direkte vidare til 5.semester på hausten, medan B-kullet har eit valsemester før dei går vidare på 5.semester påfølgjande vår. Du kan lese meir om deling av kullet her klt;a href="http://www.uib.no/psyfa/114959/deling-av-kullet-etter-2-studie%C3%A5r> Deling av kullet etter 2. studieår </a>

5. semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6. semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7. semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8. semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9. semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10. semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11. semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12. semester

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

1. semester

EXFAC-PS (10sp ) Psykologien si faghistorie og vitskapsteori

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (5 sp) Profesjonsforberedelse 1 Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2. semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHILEKS (10 sp) Examen philosophicum skuleeksamen

Eller

EXPHILSEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3. semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

Etter 4.semester vert kullet delt i to, eit A-kull og eit B-kull. A-kullet går direkte vidare til 5.semester på hausten, medan B-kullet har eit valsemester før dei går vidare på 5.semester påfølgjande vår. Du kan lese meir om deling av kullet her klt;a href="http://www.uib.no/psyfa/114959/deling-av-kullet-etter-2-studie%C3%A5r> Deling av kullet etter 2. studieår </a>

5. semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6. semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7. semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8. semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9. semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10. semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11. semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12. semester

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

Emnerekkefølgje for studenter med opptak frå haust 2016:

NB: Studenter på gammal ordning (tom kull PSYK97 følg emna i denne rekkefølgja:

http://www.uib.no/psyfa/114157/studieplan-psykologstudiet-kull-87-97

1.semester

EXFAC-PS (10sp ) Psykologien si faghistorie og vitskapsteori

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (5 sp) Profesjonsforberedelse 1 Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2.semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHIL-EKS (10 sp) Examen philosophicum -skuleeksamen

Eller

EXPHIL-SEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3.semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

Etter 4.semester deles kullet i to, eit A-kull og eit B-kull. A-kullet går direkte vidare til 5.semester på hausten, mens B-kull har eit valgsemester før dei går vidare på 5.semester påføgjanede vår. Du kan lese meir om deling av kullet her olt;a href="http://www.uib.no/psyfa/114959/deling-av-kullet-etter-2-studie%C3%A5r> Deling av kullet etter 2. studieår </a>

5.semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6.semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7.semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8.semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9.semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10.semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11.semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12.semester 

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

Studiet er eit integrert studium med obligatorisk rekkefølge av emne. Deltaking på eit kurs er kun mogleg så sant studenten har gjennomført kurs/bestått eksamenar som inngår i føregåande semester. Fakultetet kan etter grunna søknad frå studenten dispensere frå dette. Eit krav for slik dispensasjon vil som regel vere at manglande kurs/eksamenar vert gjennomførte i neste semester. Avlagt grunnkurs er eit krav for å ta påbyggingskurs i eit fagområde, og det gis ikkje dispensasjon føre emne som innehald praksisundervisning.

I studiet inngår bestemte kurs, øvingar og praksis som går fram av studieplanen. Studentane skal følgje studieprogresjonen for sitt kull og følgje kursa i den rekkefølge som er ført opp i studieplanen.

I tråd med universitets- og høgskoleloven si forskrift om skikkethet i høgare utdanning (med verknad frå 1. august 2006) skal løpande skikkethetsvurdering av alle studentar gå føre seg gjennom heile studiet. Den skal inngå i ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

Studiet kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning. Autorisasjon blir gitt av Helsedirektoratet.

Vanlege arbeidsområde er helsevesenet, forsking og undervising, skolevesenet, organisasjonar, sosialsektoren og private verksemder.

Programmet blir kontinuerlig evaluert av programsensor i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB, og av styret for psykologprogrammet. Evaluering av enkeltemnene som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivningene.

studierettleiar.psyfa@uib.no

55 58 27 10

Profesjonsprogrammet i psykologi er et seksårig, integrert akademisk og praktisk studium på høyere nivå, og det kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning som omfatter 360 studiepoeng. Utdanningen bygger på "scientist-practitioner" modellen (Bouldermodellen) og Standarder for norsk psykologeksamen Rev. 7.9.2001. Studiet er et heltidsstudium.

Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende psykologer som skal kunne ta ansvar for psykisk helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning.

Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av psykologyrket. Dette tilsier at undervisningen i størst mulig grad skal være forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset befolkningens behov for ulike typer psykologtjenester.

Programmet omfatter årsstudiet i psykologi og 17 emner som bygger på ulike temaområder innenfor psykologi og tilgrensende områder. I studiet samordnes og utdypes følgende tema med betydning for utøvelse av psykologyrket.

Praktisk/kliniske tema i psykologisk arbeid

• Profesjonell og etisk holdning i psykologfaglig arbeid
• Oppdragsanalyse og målbeskrivelse
• Kartlegging og diagnostikk
• Intervensjon og forebygging
• Utviklingsarbeid: Forbedring av psykologtjenester
• Kommunikasjon
• Organisasjons- og systemforståelse

Akademisk/forskningsbaserte tema

• Basale områder og teoretiske tilnærminger i psykologi
• Anvendte områder i psykologi
• Vitenskapsteori og overordnete metodespørsmål
• Metoder for datainnsamling og databehandling
• Vitenskapelig kommunikasjon

Årsstudium i psykologi (60 studiepoeng).

Endring i opptaksordningen for profesjonsstudiet i psykologi i 2016. For meir informasjon sjå www.uib.no/psyfa/opptak

Førelesingar, veiledet praksis, seminar, øvingar, PBL og arbeid i læringsportal

Årsstudiet
Årsstudiet i psykologi medrekna ex.phil. og ex.fac. er satt saman av førstesemesterstudiet samt Generell psykologi 1 og Generell psykologi 2.

• Førstesemesterstudiet er satt saman av ex.phil., ex.fac. og innføring i psykologi. Dette studiet skal gje ei innføring i ulike måtar å tenkje kring kunnskap og vitskap generelt, om fagspesifikk historie og vitskapsteori, samt gje ei innføring i faget psykologi.
• Generell psykologi 1 skal gje ei innføring i psykologifaget sitt biologiske og kognitive fundament, kombinert med utviklingspsykologi.
• Generell psykologi 2 skal gje den første fordjupinga i personlegdomspsykologi, sosialpsykologi og forskingsmetode.

Psykologstudiet:
Psykologstudiet består av to avdelingar, 1. og 2. avdeling.

• Første avdeling er på 5 semester og dekker teoretisk og metodisk innføring i dei psykologiske basalfaga som utviklingspsykologi, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og personlegdomspsykologi. Dette er grunnlaget både for ei forskaropplæring og for opplæringa i anvendt psykologi som kjem i andre avdeling. Studentane får solid og samansett teoretisk kunnskap om dei ulike områda av psykologien, og om det vitskapelege grunnlaget og metoden.
• Andre avdeling omfattar både teoriundervisning og praktisk opplæring i dei utøvande disiplinane. Dette gjeld mellom anna klinisk psykologi, nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi. Praksisopplæring skjer ved dei fire klinikkane ved fakultetet (3 semester) og ved eksterne institusjonar (18 veker).

Studiet kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning. Autorisasjon blir gitt av Helsedirektoratet.

Vanlege arbeidsområde er helsevesenet, forsking og undervising, skolevesenet, organisasjonar, sosialsektoren og private verksemder.