Kunnskapar
- Kunnskap om eldre og nyare religionar og deira roller i samfunn og kultur i historie og notid
- Kunnskap om sentrale vitskaplege forskingsperspektiv på religion og ulike forståingar av religion
- Innsikt i sentrale religionsvitskaplege omgrep og teoriar
Ferdigheiter
- Drøfte religionsvitskaplege problemstillingar
- Kritisk analysere religionshistoriske kjelder
- Sjå samanheng mellom teori og data frå ulike kontekstar
- Sjølvstendig teoretisk tenking
Generell kompetanse
- Forstå menneskeleg åtferd i sine kulturelle og religiøse kontekstar
- Handsame store informasjonsmengder
- Argumentere munnleg og skriftleg med utgangspunkt i dokumentasjon og vitskapeleg forsking
- Utvikle perspektiv på religion og samfunn som ikkje tar det eurosentriske verdssynet for gitt
Studenten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.
Årsstudiet i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen utgjer totalt 60 studiepoeng i religionsvitskap.
RELV101, RELV102 og RELV103 er obligatoriske emne.
Fagemna (alle på 15 studiepoeng) vert tilbode slik:
Vår:
RELV101 Innføring i religionsvitskap*
RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV221 Nyreligiøsitet
RELV224 Hinduism
RELV230 Religion and Media (ikkje tilbod vår 2017)
RELV232 Verdensfilosofiar (Tilbod vårsemestra 2015, 2016, 2018.)
RELV235 Islam og muslimers religion (ikkje tilbod vår 2017)
RELV236 Reformations in Europe
Haust:
RELV102 Jødedom, kristendom, islam*
RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar*
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV213 Religion and science
RELV222 Religionar i antikken
RELV223 Buddhisme og jainisme
RELV231 Religion and Tourism
RELV233 Religion and Art (Tilbod haustsemestra 2015, 2019)
RELV234 Religion og musikk (Tilbod haustsemestra 2016, 2018)
RELV237 Religion and the City
* = obligatorisk emne
= Det vert tilbydd fleire fordjupingstema under RELV202/202SEM; sjå UiB og AHKR sine nettsider for oppdatert oversikt.
Gjennom spesialiseringa i religionsvitskap vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, munnleg prøve og semesteroppgåve.
Ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i ulike former for skriftleg og munnleg presentasjon.
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) A-F der F er stryk
2) greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Eit årsstudium gir grunnlag for opptak til PPU (Praktisk pedagogisk utdanning).
Årsstudiet kan inngå i ein bachelorgrad, og eignar seg godt som etter- eller vidareutdanning.
Årsstudium religionsvitenskap gir undervisningskompetanse i religionsfagene i grunnskole og videregåande skole.
Personar med årsstudium i religionsvitskap arbeider òg i mange ulike yrke, mellom anna i offentleg forvalting, innvandringsrelatert arbeid, sakshandsaming, museum, reiseliv, media, organisasjonsliv, næringsliv, utanriksteneste og humanitært arbeid.
Eit årsstudium i faget religionsvitskap skal gi studentane eit oversyn over religionshistoria, gode kunnskapar om ei rekke av dei viktigaste religionane og djupare innsikt i verdsreligionane. Studentane skal gjera seg fortrulege med historiske og systematiske metodar og tileigna seg ein generell kunnskap om fenomenet religion. Studiet gir kunnskap om den rolla religion spelar i kultur og samfunn i fortida og i verda i dag i eit krysskulturelt, og eit samanliknande perspektiv.
Denne tilnærminga inneber at faget er meir enn separate studium av dei enkelte religionane; det er eit breitt studium av religion som eit eigenarta menneskeleg fenomen. I dette studiet er det eit gjensidig samspel mellom generell religionshistorisk innsikt og fordjuping på avgrensa felt.
Dei religiøse verdsoppfatningane og verdinormene spelar ei nøkkelrolle for forståinga av menneskeleg kultur. Ei vidare målsetting for faget er såleis at det skal kunna fungera som ein innfallsport til idé- og åtferdstradisjonar i kulturtradisjonar i eit globalt perspektiv.
Religionsvitskap er eit kulturfag som med utbytte kan kombinerast med dei fleste fag både innan humaniora og ved andre fakultet, særleg samfunnsvitskaplege fag, men også jus, psykologi og økonomiske fag.
Krav til årsstudiet er 60 studiepoeng i religionsvitskap. RELV101 Systematisk religionsvitskap (15 studiepoeng), RELV102 Kristendommen, jødedommen og islam (15 studiepoeng) og RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar (15 studiepoeng), er obligatoriske. RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion (15 studiepoeng) kan byttast ut med eitt spesialiseringsemne på 200-nivå (RELV202).
RELV101 Systematisk religionsvitskap,15sp, Haust, obligatorisk
RELV102 Kristendommen, jødedommen og islam, 15sp, Haustsemester, obligatorisk
RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar,15sp, vårsemester, obligatorisk
RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion, 15sp, vårsemester. Kan byttast ut med emnet RELV202.