Fagdidaktikk i tysk inngår som ein del av tysklærerutdanninga ved universitetet. Tyskdidaktikk 2 (http://www.uib.no/nb/emne/DIDATYS2DIDATYS2) er ei vidareføring av Tyskdidaktikk 1 (http://www.uib.no/nb/emne/DIDATYS1DIDATYS1).

Sentralt i Tyskdidaktikk 2 er spørsmål knytte til korleis ein som tysklærar kan leggje til rette for tysklæringa til alle elevar og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling.

Studiet er organisert slik at ein har noka undervisning på tvers av språkfaga for å streke under ein sams kunnskapsteoretisk samanheng for alle språk- og kulturfaga og med tanke på sams dannings-målsetjingar for språkfaga i skolen.

Studiet inneheld fire målområde:

• Faget sin eigenart og utvikling
• Teoriar om kommunikasjon, kultur og språklæring
• Tilrettelegging for tysklæring, vurdering og utvikling av elevar si innsikt i eiga læring
• Læraren som forskar i eiga undervisning

Gjennom studiet skal studentane utvikle innsikt i tyskfaget sitt kultur- og danningspotensiale og kunne gjere greie for faget si utforming og samfunnsmessige grunngjeving både historisk og i eit samtidsperspektiv. Dei skal setje seg inn i teoriar om kommunikasjon, kultur og språklæring og kunne bruke desse i arbeidet med å fremje elevane si læring i tysk og generelt til å vidareutvikle eigen kompetanse i tyskdidaktikk.

Kunnskapar

Kandidaten

• har innsikt i sentrale styringsdokument for skolefaget
• har innsikt i tysk som kultur-, dannings- og ferdigheitsfag
• har kjennskap til sentrale språklæringsteoriar og tilnærmingar
• har kjennskap til forskingsmetodar innanfor språkdidaktikk

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan vurdere tyskundervisning med omsyn til nasjonale læreplanar og elevane sine ulike læringsmåtar
• har utvikla evne til å planleggje og gjennomføre tilrettelegging av læringssituasjonar som er formålstenlege for den einskilde elev si språklæring og dei mål som er nedfelte i læreplanane
• har utvikla evne til å støtte elevane i arbeidet med å lære tysk og lære å lære
• kan beskrive kjenneteikn på kompetanse i ulike aspekt av tyskfaget og kan kunne vurdere elevane si læring i tysk både med omsyn til prosess og sluttkompetanse
• kan gjennomføre forskingsbaserte undersøkingar i språkdidaktikk
• kan uttrykkje seg munnleg og skriftleg på tysk innan fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjere greie for tyskfaget si utforming og samfunnsmessige grunngjeving både historisk og i eit samtidsperspektiv
• kan undersøkje og drøfte tysklæring i lys av kunnskap innanfor dei tyskfaglege disiplinane (språk, litteratur, kultur og fagdidaktikk) og presentere refleksjon over dette skriftleg og munnleg
• har vidareutvikla strategiar til å fornye og utvikle fagdidaktisk kompetanse i tysk, til dømes ved å reflektere over og vurdere eiga og andre si undervisning

- om lag 24 timar undervising fordelt mellom førelesingar og seminar

- rettleiing og skolebesøk

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan undervisningstilbodet bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart, og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

For å kunne gå opp til eksamen i DIDATYS2 må studentane ha gjennomført minst to av tre obligatoriske aktivitetar innan fastsette tidsfristar.

1. Munnleg presentasjon og drøfting av tyskdidaktisk artikkel.

2. Presentasjon av eige forskingsprosjekt knytt til praksis.

3. Skriftleg arbeid som drøftar ei tyskdidaktisk problemstilling.

Vurderingsforma er anten ei rettleidd oppgåve som drøftar studenten sitt forskingsprosjekt i praksisperioden eller ein munnleg eksamen. På den munnlege eksamenen skal studenten kort presentere forskingsprosjektet sitt og deretter reflektere kring spørsmål knytt til pensum i tysk fagdidaktikk. Ved oppmelding vel ein eksamensform slik at studenten tek munnleg eksamen i det eine fagdidaktiske emnet sitt og rettleidd oppgåve i det andre.

Oppgåva skal ha eit omfang på om lag 5000 ord, vedlegg ikkje medrekna. Den munnlege eksamen varar om lag 30 minutt. Eksamensspråket er norsk eller tysk.

Pensum svarar til om lag 375 sider av normal vanskegrad knytt til læringsmåla til faget. Av desse er eit utval felles for språkfaga. I samråd med faglærar kan studentane velje eit visst tal sider knytt til oppgåva.

Litteraturlista vil vere klar innan 01.12.