I morfologi skal studentane setje seg inn i følgjande emne og gjere greie for dei:

• avgrensing morfologi/fonologi, teikn kontra figur;
• type/varians-omgrep: morfem, morf, allomorf, morfofonologisk veksling;
• forskjellige ord-omgrep: syntagmatisk ord, ordform, morfo-syntaktisk ord, leksem;
• konstruksjonstypar i ord: stammedanning (samansetjing, avleiing) og bøying;
• emne frå grenseområdet morfologi/syntaks: ulike definisjonsgrunnlag for ordklasseinndeling, viktige morfologiske og syntaktiske kategoriar av nominal og verbal type i ymse språk;
• to hovudmodellar for beskriving av språk: prosess og arrangement.

 Kunnskapar

Kandidaten kan...

• gjere greie for viktige utgangspunkt innan moderne morfologisk teori
• omskrive viktige omgrep og modellar innan morfologi

Ferdigheiter

Kandidaten kan...

• vurdere og samanlikne morfologiske beskrivingar
• nytte metodar og omgrepsapparatet innan morfologi

Generell kompetanse

Kandidaten kan...

• bruke lingvistisk argumentasjon i samband med morfologiske fenomen
• ha eit kritisk blikk på eigne og andre sine analysar

Emnet er nyttig for studentar som skal arbeide vidare med morfologiske emne innanfor eit språkstudium eller innanfor lingvistikk.

 Undervisninga er basert på førelesingar, samt øvingsoppgåver med gjennomgåing i seminar.

Om lag 3 timar pr. veke.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.