Vår.

Emnet vil kun gå dersom minimum 5 studentar melder seg.

Frist for å melda seg til undervising i emnet er torsdag i veke 2 for vårsemesteret. Du får svar på Studentweb seinast tysdag veka etter om du har fått plass på emnet.

Første forelesning/orienteringsmøtet er obligatorisk,du mistar undervisingsplassen i emnet om du ikkje stiller denne dagen.

Tidspunkt for første forelesning/orienteringsmøtet finn du på timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB.

Mål:

Emnet har som mål å gje studentane den naudsynte teoretiske og praktiske kunnskapen som krevjast for å nytte eit utval biofysiske metodar på molekylærbiolgiske system. Kurset vil gi ei forståing av det fysiske prinsippet bak teknikkane, og dessutan skildre deira tilhørande teknologien og applikasjonar. Dette er eit praktisk retta kurs, så eit viktig måk er å gje studenten praktisk trening gjennom demonstrasjonar, laboratorieøvingar og dataanalyser, samt å gje trening i å presentere dataene i form av rapportskriving.

Innhald:

Emnet vil fokusere på CW-domenet, eit protein-domen som er aktivt forska på ved Molekylærbiologisk Institutt og ved andre forskingsinstitusjonar. CW-domene er ein del av et større enzym som bind til histonar og føretek spesifikke acetyleringar, og dette er derfor et viktig protein innan epigenetiske studie. Fire metodar vil bli bruk på proteinet. Termal stabilitet målt ved hjelp av tryptofanfluorescence, Surface Plasmon Resonance for kvantifisering av bindingskinetikk og bindingskonstantar, Isothermal Calorimetry for kvantifisering av binding og løysing av termodynamiske parameter, samt høyoppløselig NMR for å spore dei spesifikke aminosyrane som er involvert i binding av liganden.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten kan forklare

• Strukturbiologien og epigenetikken som trengs for å forstå systemet dei jobbar med
• kva som gjer CW domenet til eit attraktivt vitskapeleg studie
• dei teoretiske grunnlage for ver av teknikkane
• kva for informasjon ein kan få utifrå teknikkane, og kva som er deira styrker og svakheiter
• dei teknologiske prinsipp som ligg til grunn for kvar av teknikkane
• HMS-krava som er relevante for dei praktiske øvingane

Ferdigheiter

Studenten kan

• handtere reagensane, instrumentane og programvaren godt nok til å løyse kvar av dei fire studentøvingane
• presentere og drøfte resultat i form av rapportar og også munnleg i grupper
• sette resultat frå enkeltøvingar i samanheng med kvarandre og med eksisterande litteratur

Generell kompetanse

Studenten har evne til å

• designe og utføre eksperimenter innan dei fire metodane kurset tar opp
• skrive rapportar som held ein god vitskapeleg standard
• evne å kombinere metodar i prosjektdesign og tolking av resultat, slik at breiare konklusjonar kan nås

MOL100, KJEM130, MOL202 eller MOL221 og MOL222 eller tilsvarande.

Emnet høver best i master- eller dokotrgraden, tidlegast i 6. semester av bachelorgraden.

Laboratorieøvingar og demonstrasjonar. Gjennomførte aktivitetar er gyldig i seks semester (undervisningssemesteret og dei fem påfølgande semestra). All obligatorisk aktivitet må vere godkjend før ein kan ta eksamen.

Første forelesing/orienteringsmøtet er obligatorisk.

Rapportar frå laboratorieøvingar og demonstrasjonar (30%) og skriftleg eksamen, 4 timar (70%).

Alle rapportar og skrifteleg eksamen må vera fullførde for å få karakter i emnet i undervisningssemesteret.

Laboratorie-rapportane har gyldighet i 6 semester.

For semester utan undervisning kan kandidaten avlegje skrifteleg eksamen dersom kandidaten har gyldig vurdering på laboratorie- rapportane. Resultatet rapportane (30%) og skrifteleg eksamen (70%) utgjer karaktergrunnlaget.