Emnet skal gi auka kunnskap om og fordjupa innsikt i to eller tre tema innan tysk språk/språkvitskap og/eller fagdidaktikk i eit språklæringsperspektiv. Kvart tema skal helst studerast i to eller fleire ulike framstillingar for å trene opp evna til sjølvstendig vurdering av lærestoff. Det skal òg gi dugleik og innsikt i vitskapleg arbeid og anna kunnskap dei treng for å arbeide med bacheloroppgåva, t. d. biblioteksressursar, siteringsteknikk og bruk av kjelder.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har brei, generell kunnskap om sentrale teoriar, omgrep og metodar innan tysk som forskingsfag
• har grunnleggjande kunnskap om dei sentrale problemstillingane og metodane i den valde disiplinen/dei valde disiplinane og djupare kunnskap innanfor eit avgrensa område
• har kjennskap til og kan bruke relevante kommunikative sjangrar

Ferdigheiter
Studenten

• kan utarbeide og presentere eit prosjekt på tysk (skriftleg og munnleg).
• kan reflektere over språklege nyansar mellom norsk og tysk og nyttiggjere seg det i munnleg og skriftleg bruk av tysk.
• kan bruke eit presist språkvitskaplig omgrepsapparat på ulike teksttypar og problemstillingar i eige forskingsarbeid.
• kan uttrykkja seg presist om faglege problemstillingar, analysar, tolkingar og konklusjonar innan eige fagområde
• kan arbeide sjølvstendig og langsiktig med problemløysing på grunnlag av tileigna faglege kunnskapar
• kan setje seg inn i og kritisk vurdere bruk av teoriar, metodar og tolkingar innanfor eige fagområde
• kan skaffe seg og nytta kunnskap på nye område innanfor faget

Generell kompetanse
Studenten

• kan uttrykke seg på tysk på høgt nivå både munnleg og skriftleg og kan lese avanserte tekstar på tysk
• kan finne fram til relevante kjelder og bibliografiar både på nettet og i oppslagsverk og bruke dei kritisk i eige arbeid
• kan gjennomføre eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan bruke dei metodar og analyseverkty som er naudsynte for å gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid innanfor eige fagområde
• kan halde fram med eiga kompetanseutvikling og spesialisering
• kan ta del i den offentlege debatten der denne rører ved fagområdet.

Undervisinga skjer i form av forelesingar

• 4 timar i veka
• 12 veker (dvs. 12 dobbeltimar for kvart tema)

Om det melder seg få studentar til eit emne, kan undervisningsforma bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

To rettleiingar av oppgåva.

I løpet av semesteret skal studentane òg halde to munnlege presentasjonar på om lag 10 minutt.

Studentane vel tema i samråd med faglærar. Presentasjonane må vere godkjende av faglærar for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.
Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Eksamen er ei rettleidd oppgåve og ein justerande munnleg eksamen.

Oppgåva skal skrivast på tysk med to obligatoriske rettleiingar i løpet av semesteret, vere på ca. 5000 ord, ikkje medrekna innhaldsoversyn, oppgåveformulering og litteraturliste. Arbeidet med oppgåva skal ta til etter ca. åtte undervisningsveker, og rettleiingane blir avtalt med faglæraren.

Den munnlege eksamenen (ca. 30 min.) blir arrangert etter skriftleg sensur, er knytt til både oppgåva og pensum i emnet og kan justere karakteren på oppgåva ein karakter opp eller ned.

Ved eksamen i følgjande semester leverer studenten som har oppfylt krava om rettleiing i undervisningssemesteret den omarbeidd semesteroppgåva utan vidare rettleiing.

Oppgåva fyller kravet til det sjølvstendige arbeidet som skal gå inn i ein bachelorgrad.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Studierettleiar: mailto:studierettleiar@if.uib.nostudierettleiar@if.uib.no
Eksamensadministrasjon: mailto:eksamen@if.uib.noeksamen@if.uib.no