Målet med dette emnet er at studentane skal utvikle evna til å lese norrøne tekstar over eit vidare spekter og med større vanskegrad enn på NOFI101.
På NOFI108 er tekstane i unormalisert ortografi, og dei er i både gammalislandsk og gammalnorsk språkform. I tillegg til øving i tekstlesing og tekstkommentar gjev emnet ei grunnleggjande innføring i handskriftskunnskap og filologisk forskingsmetode.
Kunnskapar
Ein student som har teke eksamen i NOFI108
- har grunnleggjande kunnskap om dei norrøne primærkjeldene og korleis ein kan få tilgang til desse i ulike typar av
utgåver og i fysiske og digitale arkiv
- har grunnleggjande kunnskap om filologisk forskingsmetode - har innsikt i variasjonsrikdommen i den norrøne ortografien - har innsikt i regionale skilnader i norrønt språk ¿ for det første skiljet mellom gammalnorsk og gammalislandsk, og for det andre skilnaden mellom dei gammalnorske dialektane
Ferdigheiter
Studenten
- kan finne fram til norrøne primærkjelder i eigna utgåver og arkiv
- kan lese norrøne tekstar i unormalisert ortografi - kan normalisere norrøne tekstar i unormalisert ortografi
- kan analysere og kommentere unormaliserte norrøne tekstar med tanke på regionale skilnader
Generell kompetanse
Studenten
- kan setje seg inn i mellomalderkjelder med variabel ortografi
- kan knyte unormaliserte tekstar i andre, nærliggjande språk til grammatiske og leksikografiske standardar i dei aktuelle språka
Førelesingar: om lag 4 timar i veka i om lag 3 veker.
Kollokvium: om lag 2 timar i veka i om lag 3 veker.
I alt om lag 18 timar undervisning. Undervisninga blir gjeven i den første tredjeparten av semesteret.
Undervisninga blir lagd opp med tanke på aktiv deltaking, og det blir derfor venta av studentane at dei utfører dei heimeoppgåvene (skriftlege og/eller munnlege) som blir gjevne som del av undervisninga.
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan bli aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.
Obligatorisk oppmøte på minst 75 % av førelesningane og kollokvia sett under eitt.
Dei obligatoriske arbeidskrava er gyldige i undervisningssemesteret og det påfølgjande semesteret.
Mappevurdering.
Studenten skal levere to oppgåver om eit fagleg tema på kurset, t.d. oppgåver der ein normaliserer unormalisert tekst og kommenterer dette arbeidet. Kvar oppgåve bør vere på om lag 3 sider (6000 teikn inkl. mellomrom). Oppgåvene må vere innleverte seinast ei veke etter at undervisninga er avslutta.
Studenten kan skrive mappeoppgåvene på norsk, dansk, svensk, engelsk eller tysk.
Det blir gjeve ein samla karakter på dei to mappeoppgåve
A. Primærlitteratur
1. Unormalisert gammalnorsk tekst: om lag 15 sider.
2. Unormalisert gammalislandsk tekst: om lag 15 sider.
B. Sekundærlitteratur
Kortfatta framstillingar (kvar på ca. 30¿50 sider) av kvart av dei tre følgjande emna:
1. Handskrifts- og arkivkunnskap
2. Tekstkritikk og tekstfilologi
3. Eldre norsk og islandsk språk, med vekt på fonologi og morfologi, t.d. kap. 12 av Jan Ragnar Hagland i Handbok i norrøn filologi.
Ei fullstendig litteraturliste blir lagd ut innan 1. juni for det påfølgjande haustsemesteret.
Det er høve til å skifte ut delar av denne litteraturen etter avtale med faglærar, men i så fall må den reviderte
pensumlista godkjennast av faglærar innan ein frist som blir kunngjord ved opninga av kurset.