Haust

Emnet har som mål å gjere studentane kjende med faglege og normative tilnærmingar til studiet av politikk.

Første hovudtema, som utgjer størstedelen av kurset, tek opp klassiske og nyare politiske ideologiar med særleg vekt på tilhøvet mellom ideologiar og det demokratiske idealet. Studenten vert her introdusert for liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme, samt nyare normativ teori knytt til fordelingsrettferd.

Andre hovudtema, som utgjer ein relativt mindre del av kurset, introduserer den historiske bakgrunnen og utviklinga til samfunnsvitskapane med vekt på det som er relevant for å forstå det statsvitskaplege perspektivet. Emnet tek opp klassiske tema og sentrale tilnærmingsmåtar for å forklare samfunnsliv og politikk, samt sentrale vitskapsteoretiske spørsmål. Det introduserer studenten for ulike syn på kva vitskapeleg forklaring er og har som mål å gjere studenten kjend med ulike metodologiske tilnærmingar.

Kurset skal formidle forståing av tilhøvet mellom vitskapleg forklaring og normative tilnærmingar til samfunnsspørsmål og politikk.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har eit generelt oversyn over politiske ideologiar og metodologiske tilnærmingar.
• kjenner til den historiske konteksten for og intellektuelle utviklinga til politiske ideologiar som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, fascisme, samt sentrale teoriar om fordelingsrettferd.
• kan gjere greie for ulike former for vitskapeleg forklaring og metodologiske tilnærmingsmåtar i samfunnsfaga, samt tilhøvet mellom samfunnsvitskapeleg forklaring og normativ argumentasjon.

Ferdigheiter

• Studenten skal kunne drøfte sjølvstendig og analytisk kva som er likt og ulikt mellom dei ulike politiske ideologiane, og kva som er likt og ulikt mellom ulike metodiske tilnærmingar i samfunnsvitskapane.

Generell kompetanse

• Studenten kan skrive ei akademisk drøftingsoppgåve, i tråd med gjeldande normer for akademisk skriving.

Førelesingar og seminar

Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som legg til rette for studentaktivitet, til dømes gruppepresentasjonar i førelesinga. Kvar seminargruppe blir oppfordra til å halde ein gruppepresentasjon i førelesinga i løpet av semesteret. Dette blir organisert gjennom seminargruppene som studentane deltek i.

Heimeeksamen 3 dagar, maksimalt 3000 ord.