Studiet skal formidle forståing for japansk språk og kultur. Med oppnådd bachelorgrad i japansk, meistrar studenten munnleg og skriftlig japansk på høgare mellomnivå. Dette vil svare til nivå 2 i Japanese Language Profiency Test, som er det nest høgaste nivået i den offisielle japanske språktestinga retta mot utlendingar. Ein vil vidare ha tileigna seg grunnleggjande kunnskapar om regionen som Japan ligg i, og hovudtrekka i japansk historie. Kunnskap om ulike sider ved japansk kultur og samfunn utgjer ein integrert del av språkstudiet, og vil bli forsterka og levandegjort gjennom eit obligatorisk utvekslingsopphald.
Hovudvekta i studiet er lagd på kunnskapar om japansk språk, inkludert praktisk meistring av munnleg og skriftleg japansk på høgare mellomnivå. Studenten får òg grunnleggjande kunnskapar om japansk historie og samfunnstilhøve, samt inngåande kjennskap til den japanske kulturen gjennom språket. Ei avsluttande semesteroppgåve set studenten i stand til å avgrense og analysere eit Japan-relatert saksfelt samt søkje fram og handtere relevant kjeldemateriale.
Eit utvekslingsopphald på to semester ved et japansk universitet er ein integrert del av studiet. Denne utvekslinga går føre seg i siste del av fjerde, heile femte, og første del av sjette semester. I tillegg til vidare undervisning i moderne japansk språk på mellomnivå, vil studenten òg kunne følgje japanskspråklege eller engelskspråklege kurs over eit breitt spekter av lingvistiske, kulturelle, historiske og litterære emne.
Etter fullført utvekslingsopphald blir studiet avslutta ved Universitetet i Bergen.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Etter fullført studium:
Kunnskapar
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Det er sterkt tilrådd å ta desse emna første semester:
· EXPHIL Examen philosophicum (10 stp.)
· EXFAC00SK Språkkunnskap (10 stp.)
· JAP100 Japansk historie, samfunn og språk (10 stp.)
JAP100 er obligatorisk del av studieprogrammet.
For nokre studentar, til dømes studentar som allereie har tatt eitt eller fleire av desse emna, kan det være ønskjeleg å bytte det ut med eit anna emne. I slike høve er det viktig å ta kontakt med studierettleiar.
EX.PHIL. Examen Philosophicum (10stp) (H)
EX.FAC. Examen Facultatum (10stp) (H)
JAP100 Japansk historie, samfunn og språk (10stp) (H)
JAP110 Japansk språk 1 (30stp) (V)
JAP120 Japansk språk 2 (30stp) (H)
JAP205 Japansk språk 3 (20stp) (V)
EAS250 Bacheloroppgåve i japansk (10 stp) (V)
Utveksling i Japan (60 stp) (V & H)
JAP110 Japansk språk 1 (30stp) (V)
JAP120 Japansk språk 2 (30stp) (H)
JAP205 Japansk språk 3 (20stp) (V)
EAS250 Bacheloroppgåve i japansk (10 stp) (V)
I tillegg til ex.phil., ex.fac., JAP100 og spesialiseringa inneheld programmet 60 frie studiepoeng.
Dei frie studiepoenga tas ved eit japansk universitet. Universiteta vi samarbeider med tilbyr eit breitt spekter av emne. For at studenten skal kunne tileigne seg den dugleiken og kunnskapen studieplanen legg opp til, tilrår vi sterkt at studenten vel emne i japansk språk. Ein kan òg velje emne i andre språkfag, historie- og kulturfag, litteratur, politikk, business eller estetiske fag, eller andre fag som er relevante for studenten sine vidare yrkesplanar.
Rekkefølgje for emne i studiet:
1. semester (haust)
2. semester (vår)
3. semester (haust)
4. semester (vår)
5. semester (haust)
6. semester (vår)
Ein må vere merksam på at japanskemna har faste undervisningssemester. Generelt gjeld at ein fullfører 100-nivå i japansk før ein tek fatt på 200-nivå. Vi tilrår at studenten tar EAS250 i siste semester av studiet.
Eit utvekslingsopphald ved eit av dei japanske universiteta vi har avtaler med, er ein obligatorisk del av studiet. Utvekslinga går føre seg i siste del av fjerde, heile femte og første del av sjette semester. Det er progresjonskrav for å kunne reise på utveksling. Studentar må ha bestått JAP110 og JAP120 før utreise.
Studiestaden blir bestemt på bakgrunn av den einskilde studenten sitt eige ønskje og faglege kvalifikasjonar. Vi gjer merksam på at det japanske studieåret byrjar 1. april. Kontakt studierettleiar eller faglærar for nærare informasjon.
Gjennom ulike undervisingsformer får studentane moglegheit til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert og føreset aktiv deltaking frå studentane.
Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.
For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.
Gjennom ulike undervisingsformer får studentane moglegheit til å studere og nærme seg faget på ulike måtar. Undervisninga er forskingsbasert og føreset aktiv deltaking frå studentane.
Arbeidsmetodar og undervisingsformer kan vere førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy.
For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.
Gjennom studiet møter studentane ulike vurderingsformer. Til dømes skriftleg skoleeksamen, rettleidd oppgåve, heimeeksamen, munnleg presentasjon, munnleg prøve og mappevurdering.
Vurderingsformene er tilpassa læringsutbyttet i dei ulike emna.
For nærare informasjon om vurderingsformer, sjå dei einskilde emneplanane.
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) A-F, der F er stryk
2) Greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilte emnet.
Blant yrkesgrupper der kompetanse i japansk og kjennskap til Japan er nyttig, kan nemnast næringsliv (til dømes turistnæringa, fiskeeksport), og internasjonalt retta organisasjonar, og elles undervisning, forsking, presse og media. Kandidatar med japansk er òg å finne i utanrikstenesta, eller dei er sysselsette med bibliotekarbeid eller omsetjingsoppgåver.
For å kunne bruke japansk aktivt i jobbsamanheng, er eit lengre opphald i Japan naudsynt.
Tlf 55 58 93 70