Masterprogram i helse og samfunn skal med sin tverrfaglege og profesjonsovergripande profil gi inngåande kunnskap om sentrale helseutfordringar med vekt på ein vitskapleg og problematiserande innfallsvinkel. Samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv gir ulike utgangspunkt for forståing av sentrale aspekt ved dagens helseutfordringar. Studentane skal gjennom studiet utvikle ei kritisk tilnærming til kunnskap og kunnskapsutvikling. Videre skal studentene på sjølvstendig vis gjøre bruk av teori og metodologiske tilnærmingar i utvikling av forskingsspørsmål, forskingsdesign og analyse av publisert forsking. Studiet gir fagleg breidde og fordjuping som grunnlag for forsking og fagutvikling i ulike profesjonelle kontekster. Studiet er lokalisert innan ramma av eit internasjonalt forskingsmiljø og med rik mogelegheit for utveksling.
Gjennom introduksjonsemnet Helse og samfunn (HELSAM301) får studentane innføring i sentrale helseutfordringar knytt til sosial ulikskap, aldring, kjønn, migrasjon, teknologi mv., illustrert med konkrete empiriske døme. Dei obligatoriske emna vitskapsteori, etikk og forskingsmetode gir grunnleggande kunnskap om vitskapleg tenking, forskingsetiske problemstillingar og ulike forskingsmetodiske tilnærmingar. Studentane vel deretter mellom metode-emne som vektlegg respektivt kunnskap om kvantitative forskingstilnærmingar og -tradisjonar, eller kvalitative forskingstilnærmingar og -tradisjonar. Den valde fordjupinga i metodiske tilnærmingar blir vidareført i masteroppgåva.
Studiet tilbyr studieretningar som reflekterer sterke forskingsområde ved IGS:
Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar (UPSH)
I studieretninga Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar (UPSH) skal studenten tileigne seg inngåande kunnskap i samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv på sentrale helseutfordringar, med utgangspunkt i ein nordisk kontekst.
Du vil lære om ulike teoriar og tradisjonar knytt til forsking, med særlig vekt på arbeid og helse, en aldrende befolkning, migrasjonshelse, brukermedvirkning og helseulikhet, og om etiske og politiske forutsetninger og implikasjoner for utvikling og handtering av kunnskap.
Genetisk rettleiing (GVEIL)
Det overordna målet med studieretninga Genetisk rettleiing er at studenten skal tileigne seg ein heilskapleg kompetanse om utviklinga innan medisinsk bruk av bioteknologi, med krav om medisinsk genetisk kunnskap, så vel som omfangsrik kunnskap om kommunikasjon og rettleiing. Studieretninga tar opp den psykiske og eksistensielle påkjenninga genetisk risikoinformasjon kan ha for pasient og familie, og forholdet mellom medisinsk bruk av bioteknologi og helse vert problematisert. Det er mogeleg å velje mellom ei klinisk fordjuping i genetisk rettleiing, med ei masteroppgåve tilsvarande 30 sp og 30 sp klinisk praksis, og ein meir forskingsretta master med ei oppgåve på 60 sp
Radiografi (RAD)
Det overordna målet med studieretninga er at studenten skal tileigne seg fordjupa kunnskap innan radiografifaget. Den tekniske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap og erfaring, og studieretninga fokuserer på samanheng mellom teknologi og helse. Fagspesifikke valfrie emne skal vidare gi studentane fordjuping i sentrale fagområde i radiografifaget.
Bioingeniørfag (BIO)
Det overordna målet med studieretninga er at studenten skal tileigne seg fordjupa kunnskap innan bioingeniørfaget. Den tekniske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap og erfaring, og studieretninga fokuserer på samanheng mellom teknologi og helse. Fagspesifikke valfrie emne skal vidare gi studentane fordjuping i sentrale fagområde i bioingeniørfaget.
Yrkeshygiene (YRK)
Kandidatar med studieretning Yrkeshygiene skal få ekspertise i å identifisere og vurdere helserisiko relatert til kjemiske, fysiske og biologiske faktorar på arbeidsplassen, samt kunnskap om førebyggjande tiltak relatert til dette.
Kunnskapar
Kandidaten har:
Ferdigheiter
Kandidaten kan:
Generell kompetanse
Kandidaten har:
Kandidaten kan:
For å bli tatt opp på Masterprogram i helse og samfunn må ein ha helsefagleg bachelorgrad eller tilsvarande. Gjennomsnittleg karakter på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller betre. For nærmare informasjon, sjå studieretningsbeskrivingane.
Les meir under Korleis søke
HELSAM301 - Helse og samfunn, 10 stp
HELSAM302 - Forskingsetikk og vitskapsteori, 5 stp
HELSAM303 - Forskingsmetode, 5 stp
Ei av følgande:
HELSAM304 - Kvantitative forskingsmetodar og -tradisjonar, 10 stp
HELSAM305 - Kvalitative forskingsmetodar og -tradisjonar, 10 stp
Masteroppgåve, 60 stp
Masteroppgåve, 30 stp (bare genetisk rettleiing)
Studiet byr på fleire studieretningar som reflekterer sterke forskingsområde ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Det er krav om 20 sp fordjuping i kvar studieretning, med mogelegheit for ytterlegare val av emne tilsvarande 10 sp. Genetisk rettleiing må ta ei fordjuping på 30 sp og klinisk praksis i tillegg.
Overordna mål med studieretningane:
Studieretninga har som overordna mål at studenten skal tileigne seg inngåande kunnskap om samfunnsvitskaplege, humanistiske og biomedisinske perspektiv som grunnlag for forsking på sentrale helseutfordringar. Empirisk legg studieretninga særleg vekt på utfordringar knytt til ulikskap i helse, arbeid og helse, ein aldrande befolkning, migrasjonshelse og brukermedverknad. Emna skal til saman gi forståing for at ulike teoretiske perspektiv har tyding for kva forskingsspørsmål som vert stilte og korleis ein går fram for å få svar på dei, inkludert i eiga masteroppgåve.
Obligatoriske emne:
UPSH301 Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar, del 1 - 10 sp
UPSH302 Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringar, del 2 - 10 sp
Valemne - 10 sp
Studieretninga har som overordna mål å bidra til at studentane tileignar seg ein heilskapleg kompetanse i spennet mellom den teknologiske utviklinga i genteknologi med krav om medisinsk genetisk kunnskap og omfangsrik kunnskap om kommunikasjon og rettleiing, jus, psykologi og krisereaksjonar. Studieretninga skal vidare bidra til refleksjon over sentrale problemstillingar knytt til genetisk rettleiing, og dei fagspesifikke emna skal gi studentane fordjupa kunnskap om fagområde innanfor genetisk rettleiing. Studieretninga skal også bidra til at studenten utviklar vesentlege kliniske ferdigheiter knytt til rettleiing, samt refleksjon over bruk av kunnskap om genetisk rettleiing i kliniske samanhengar.
Obligatoriske emne:
GENV301 Introduksjon til medisinsk genetikk og genetisk rettleiing - 10 sp
GENV302 Genetisk utgreiing og -rettleiing - 20 sp
Val mellom klinisk fordjuping:
GENV303 Genetisk rettleiing: klinisk praksis - 30sp og GENV399 Masteroppgåve - 30sp
Eller forskingsretta master: HELSAM395 Masteroppgåve - 60sp
Det overordna målet for studieretninga er å gi fordjuping og mogelegheit til refleksjon i radiografifaga. Dei fagspesifikke emna som studentane kan velje innan radiografifaga har som mål å bidra til at studentane tileignar seg heilskapleg kompetanse om teknologisk og metodisk utvikling og vidareutvikling i faga. Og saman med dei obligatoriske emna kunne sjå faget frå eit overordna helsefagleg perspektiv. Den teknologiske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap, erfaring og innsikt i samanheng mellom teknologi og helse.
Tilrådde valemne:
Godkjente emne ved HVL - 30 sp
Det overordna målet for studieretninga er å gi fordjuping og mogelegheit til refleksjon i bioingeniørfag. Dei fagspesifikke emna som studentane kan velje innan bioingeniørfaga har som mål å bidra til at studentane tileignar seg heilskapleg kompetanse om teknologisk og metodisk utvikling og vidareutvikling i faga. Og saman med dei obligatoriske emna kunne sjå faget frå eit overordna helsefagleg perspektiv. Den teknologiske utviklinga krev omfangsrik teknologisk kunnskap, erfaring og innsikt i samanheng mellom teknologi og helse.
Tilrådde valemne:
Godkjente emne ved HVL og ved UiB - 30 sp
Studieretninga skal gi studentane ekspertise i å identifisere og vurdere helserisiko relatert til kjemiske, fysiske og biologiske faktorar på arbeidsplassen, samt bidra til at studenten tileignar seg inngåande kunnskap om førebyggande tiltak relatert til dette.
Obligatoriske emne:
INTH331A
INTH334B Physical factors in the work environment - 6 sp
Valemnar - 9 sp
Alle studieretningane skal bidra til kritisk analytisk tenking og fagutvikling etter vitskaplege kriterium.
Studieretninga i Genetisk rettleiing, Yrkeshygiene og Radiografi samt nokre av emna er dei einaste på sitt felt på masternivå i Noreg. Det er inngått eit formelt samarbeid mellom UiB/IGS og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Avdeling for helse og sosialfag. Valfrie emne innan bioingeniør- og radiografifaga vert tilbydt ved HVL
Liste over emne som er tilrådd/valfrie emne:
MEDEPI - Epidemiologi
INTH344 - Migration and health
INTH360 - Global Nutrition
ELMED313 - Introduksjon til regresjonsmodellar med Stata
ELMED309 - Epidemiologiske helsedata ¿ teori og praksis
ELMED310 - Equity and fairness in health ¿ an applied approach
VIT215 - Menneske på flukt: Kva veit vi? Kva bør vi gjere?
Med fleire
Det sterke internasjonale miljøet ved IGS gjør internasjonalisering heime svært aktuelt. Det vert tilbydt ei rekkje emne til internasjonale studentar. Fleire av desse kan ha relevans for studentar ved vårt program, som: Migration and Health (3 stp), Equity and fairness in health ¿ an applied approach (3 stp), Global nutrition (5 stp) med fleire. Vidare er to fordjupingar ved sjølve programmet lagt til rette for internasjonale studentar, nemleg: Muskelskjelettplagar i primærhelsetenesta: Utfordringar for individ og samfunn, og fordjuping i Yrkeshygiene (eit alternativ innan Teknisk biomedisin). Alle emne her vert med andre ord undervist på engelsk. Emnet Cultural Theory and Global Perspectives (5 stp) vert omarbeidd og integrert i ei av fordjupingane i programmet. Internasjonale studentar kan og ta dette emnet.
Når det gjeld utreise finst det omlag 50 avtalar knytt til internasjonalisering ved Det medisinske fakultet. Fleire av desse har interesse for Masterprogram i helse og samfunn. Vi vil sjå særskilt på mogelegheiter som ligg i avtalene med Karolinska Institutet, Gøteborgs Universitet og Århus Universitet, som alle har helsefaglege utdanningar på masternivå. Ved IGS og Senter for internasjonal helse finst ein avtale med København Universitet, som er av særskilt interesse for våre studentar. Her er det mogeleg å ta emne innan folkehelsevitskap, global helse, fysisk aktivitet og helse, helsevesen i Norden mv. Sumarskulen ved dette universitet er og av interesse, med fleire relevante kurs.
Det vert lagt til rette for utveksling i samband med masteroppgåva, tilsvarande eit semester. Fagmiljøet ved IGS vil arbeide med mogelegheiter for utveksling og innveksling av masterstudentar knytt til forskingssamarbeid internasjonalt som og inkluderer rettleiing av masterstudentar på tvers av institusjonane.
Det blir brukt studentaktive arbeids- og undervisingsformer i alle emne i studiet, som:
- Førelesingar med studentførebuande og studentaktive element
- Seminar knytt til obligatoriske oppgåver med munnlege og skriftlege presentasjonar og tilbakemeldingar frå medstudentar og faglærarar
- «Workshops»
- Sjølvstudium
- Sjølvstendig forskingsoppgåve
- Klinisk praksis (berre genetisk rettleiing)
Vurderingsformene vil variere og tilpassast lærings-utbyttebeskrivingane i emna. Fylgjande former blir brukt:
- Essay
- Skriftlege heime-oppgåver
- Fleirvalsoppgåver
- Munnlege presentasjonar
- Refleksjonsnotat
- Masteroppgåve følgd av munnleg, justerande eksamen
- Praktisk, klinisk eksamen (bare genetisk retteleiing)
Studiet kvalifiserer vidare til fagutviklingsstillingar i helse- og omsorgssektoren i primær- og sekundærhelsetenesta, eventuelt i kombinasjon med stilling i klinisk praksis. Studiet kvalifiserer og for lektorstillingar innan utdanning i helsesektoren.
Studiet bidrar med relevant kompetanse til oppgåver innanfor offentleg forvalting.
For fordjupinga i genetisk rettleiing gjeld:
Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om vurdering av skikkethet i høyere utdanning (gjeldande frå 1. august 2006).
Det er krav om politiattest ved studiestart.
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål:
Tlf 55 58 61 00