Studieprogram: MAMN-GEOF Masterprogram i meteorologi og oseanografi - Vår 2020




Namn på grad

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i meteorologi og oseanografi.

Studiet er toårig (120 studiepoeng). 

 

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Mål og innhald

Mål:

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal gje brei innsikt i kreftene som styrer rørsla i atmosfæren og i havet inkludert sjøis, sentrale fysiske prosessar i atmosfære og i hav, vekselverknaden mellom hav, sjøis og atmosfære, vêrvarsling, sykling av næringsemne og karbon i havet, og regionalt og globalt klima og klimaendringar. Studiet har som mål å gje overordna innsikt i det fysiske miljøet på jorda med spesialisering i eit eller fleire av komponentane atmosfære, hav og sjøis.

Innhald:

Studiet legg vekt på at studenten lærer å forstå både den fysiske og den matematiske beskrivinga av ulike atmosfæriske og oseanografiske fenomen. Til grunn for dette ligg målingar, eksperiment, teori og numerisk modellering. Opptak til programmet krev god bakgrunn i meteorologi, oseanografi, matematikk og fysikk.

For meteorologi gjev programmet det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å framskrive utviklinga av vêrsystem, studie av prosessar i grenselaget nær hav, sjøis eller land, lokale vêr- og klimatilhøve og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren.

Fysisk oseanografi og marin biogeokjemi gir kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gir opphav til variasjon og endring i havet, sykling av stoff i havet, koplinga mellom fysisk oseanografi og marine økosystem, og klima. Studiet spenner frå lokal (fjord, kyst, sokkel) til global skala.

Klimadynamikk tar opp tema som koplinga mellom atmosfære, sjøis og hav, og identifisering, forståing og framskriving av naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar i regionalt og globalt klima. Til grunn for dette ligg teori, analyse av observasjonar og numerisk modellering.

Masterstudiet gjev brei teoretisk og/eller eksperimentell kjennskap til ein eller fleire av hovudkomponentane i klimasystemet. Dette eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog, fagoseanograf eller klimaekspert innanfor i offentleg og privat verksemd (for eksempel innan forsking, miljøforvaltning, konsuletverksemd, kraftselskap, fornybar energi, oljeindustri, eller som lektor i grunnskole eller videregåande skule dersom du byggjer på med praktisk-pedagogisk utdanning).

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskapar

Kandidaten

 

Ferdigheiter

Kandidaten

 

Generell kompetanse

Kandidaten

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.

Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emneskildringa.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal gje deg eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog, fagoseanograf eller klimaekspert innanfor offentlege og private verksemder, mellom anna forsking, oljeindustri og miljøforvaltning eller som lektor i grunnskole eller videregåande skule (dersom du byggjer på med praktisk- pedagogisk utdanning).

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontakt: studieveileder@gfi.uib.no

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@gfi.uib.no

Tlf 55 58 26 04

Søknadsprosedyre

Mål og innhald

Masterprogrammet i geofysikk er et 2 årig (120 studiepoeng) studieprogram. Innenfor masterprogrammet i geofysikk kan man velge mellom følgende studieretninger:

- Fysisk oseanografi

- Kjemisk oseanografi

- Klima

- Meteorologi

Fysisk oseanografi: Fysisk oseanografi omfatter studiet av havstrømmer, havets fysiske egenskaper og termodynamikk, bølger, fronter, virvler samt energi- og massebalanse. Spesielt er det fokus på kystområder og polare strøk. Studiet gir muligheter for datainnsamling til havs med avansert instrumentering, og kombinasjon av slike observasjoner med informasjon fra satellitter og numerisk modellering. Studiet gir et godt grunnlag for senere arbeid med operasjonell oseanografi, kystsoneforvaltning, marin økologi og klimastudier i tillegg til videre forskning innen fysiske prosesser i havet, og undervisning. Kjemisk oseanografi: I kjemisk oseanografi lærer en om kjemiske stoffer i havet og deres betydning for havet som et drivhusgass-regulerende medium. Fagretningen tar for seg karbonkretsløpets rolle som pådriver til fysiske endringer og endringer i de fysiske betingelser som havsirkulasjon, blanding og transport. Dette er viktig for å forstå dagens pådriv i klima og de endringer som forventes framover i tid.

Faget tar også for seg kjemiske sporstoffer som benyttes til å oppnå bedre kunnskap om klimasensitivitet, blandingsprosesser (isopyknal og diapyknal blanding), sirkulasjon og oppholdstid i havet (termohalin sirkulasjon).

Det er store usikkerheter knyttet til overføringshastighet av klimagasser mellom luft og hav, og grenseflatedynamikk blir studert med tanke på å forbedre kunnskapen på dette feltet.

Det er sterke koblinger mellom karbonkretsløp og økosystem, og et viktig tema er å vurdere konsekvenser av endringer i disse systemene.

Klima: Klimaet er en statistisk beskrivelse av hvordan været varierer over tid, og er typisk beskrevet av middelverdier (normaler), ekstremverdier (maksimum og minimum), og langtidsvariasjoner (trender) av temperatur, nedbør, vind, skydekke og så videre. Det globale klimasystemet består av de fem komponentene atmosfære, hav, kryosfære (is og snø), landjord, og biosfære (plante og dyreliv). I klimastudiet ved Geofysisk Institutt blir de lagt vekt på de fysiske prosessene som styrer klimaet, der atmosfærens og havets roller samt sjøisen er i fokus. Studiet vil gi studentene en bred innføring i meteorologi, oseanografi og statistikk, og de vil få god kjennskap til klimavariabilitet og mulige klimaendringer, bl.a. på grunn av endret drivhuseffekt, både globalt og regionalt. Mastergradsoppgaver vil kunne dreie seg om analyse og beregninger basert på observerte data eller simuleringer med numeriske klimamodeller av dagens og fremtidens klima.

De uteksaminerte kandidatene fra klimastudiet skal ha en bred kjennskap til klimasystemet, og være i stand til å ta aktivt del i samfunnsdebatten om klimaendringer. Meteorologi: Meteorologi er læren om bevegelser og prosesser som foregår i atmosfæren. Vi bruker de fysiske lovene formulerte i matematiske ligninger for å beskrive ulike fenomener, slik at gode kunnskaper i matematikk og fysikk er en forutsetning for å studere meteorologi. Ved Universitetet i Bergen kan du ta mastergrad i meteorologi innen følgende områder: Studier av værsystemer og bruk av numeriske modeller for å varsle utviklingen av værsystemene, studier av lokale vær- og klimaforhold, studier av klima på større skalaer, og studier av strålingsprosesser i atmosfæren.

Målsetningen er primært å gi kandidater med mastergrad i meteorologi faglig kompetanse til å jobbe innen værvarsling eller forskning i meteorologi. Slike kandidater vil også ha kompetanse til en rekke andre typer jobber, for eksempel som lærere i grunnskolen eller videregående skole.

Krav til forkunnskapar

For å oppnå mastergrad i geofysikk må emnene GEOF 110, GEOF 120 og GEOF 130 eller tilsvarende være gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. For studieretningen kjemisk oseanografi gjelder i tillegg at emnene BIO 202 må være gjennomført og bestått i løpet av bachelor- eller masterstudiet.

Masteroppgåve

Masteroppgaven består av et selvstendig vitenskapelig arbeid som normalt skal ha et omfang på 60 studiepoeng, men det kan også gis oppgaver med et omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet øker da med 30 studiepoeng.

Veiledning

Det vil bli gitt personlig veiledning under studiet. I gjennomsnitt kan man forvente 1 time per uke i 3 semester, dvs 60 timer totalt.

Yrkesvegar

Lektor (forutsetter tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning), fagoseanograf/oseanograf innen offentlig og privat virksomhet bl.a. forskning, oljeindustri, værvarsling, miljøforvaltning.

Administrativt ansvarleg

studieveileder@gfi.uib.no

Meir informasjon

For mer informasjon se http://www.gfi.uib.no eller ta kontakt på e-post eller telefon: studieveileder@gfi.uib.no, tlf. 55 58 26 04.