Dette masterprogrammet fører fram til graden master i meteorologi og oseanografi.

Studiet er toårig (120 studiepoeng). 

Mål:

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal gje brei innsikt i kreftene som styrer rørsla i atmosfæren og i havet inkludert sjøis, sentrale fysiske prosessar i atmosfære og i hav, vekselverknaden mellom hav, sjøis og atmosfære, vêrvarsling, sykling av næringsemne og karbon i havet, og regionalt og globalt klima og klimaendringar. Studiet har som mål å gje overordna innsikt i det fysiske miljøet på jorda med spesialisering i eit eller fleire av komponentane atmosfære, hav og sjøis.

Innhald:

Studiet legg vekt på at studenten lærer å forstå både den fysiske og den matematiske beskrivinga av ulike atmosfæriske og oseanografiske fenomen. Til grunn for dette ligg målingar, eksperiment, teori og numerisk modellering. Opptak til programmet krev god bakgrunn i meteorologi, oseanografi, matematikk og fysikk.

For meteorologi gjev programmet det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å framskrive utviklinga av vêrsystem, studie av prosessar i grenselaget nær hav, sjøis eller land, lokale vêr- og klimatilhøve og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren.

Fysisk oseanografi og marin biogeokjemi gir kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gir opphav til variasjon og endring i havet, sykling av stoff i havet, koplinga mellom fysisk oseanografi og marine økosystem, og klima. Studiet spenner frå lokal (fjord, kyst, sokkel) til global skala.

Klimadynamikk tar opp tema som koplinga mellom atmosfære, sjøis og hav, og identifisering, forståing og framskriving av naturlege variasjonar og menneskeskapte endringar i regionalt og globalt klima. Til grunn for dette ligg teori, analyse av observasjonar og numerisk modellering.

Masterstudiet gjev brei teoretisk og/eller eksperimentell kjennskap til ein eller fleire av hovudkomponentane i klimasystemet. Dette eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog, fagoseanograf eller klimaekspert innanfor i offentleg og privat verksemd (for eksempel innan forsking, miljøforvaltning, konsuletverksemd, kraftselskap, fornybar energi, oljeindustri, eller som lektor i grunnskole eller videregåande skule dersom du byggjer på med praktisk-pedagogisk utdanning).

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• kjenner historia, utviklinga og fagterminologien i meteorologi, oseanografi (inkludert marin biogeokjemi) og klima
• kjenner hovudtrekka i meteorologi, oseanografi og klima og har inngåande kunnskap i eit spesialisert emne
• kjenner dei mest vanlege instrumenta og bruken av desse i meteorologi og oseanografi
• kan nytte kunnskap om statistiske tid-rom metodar til å analysere geofysiske data

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan forklare og diskutere meteorologiske, oseanografiske og klimadynamiske tilhøve både til lekfolk og fagfolk
• kan nytte moderne feltinstrumentering, teori, programmering og/eller avansert analyse på geofysiske problem
• kan kritisk evaluere og drøfte datakvalitet og ulike informasjonskjelder innan geofysikk
• kan formulere, diskutere og gjennomføre strategiar for data og teoretiske analyser
• kan nytte tillært kunnskap på nye vitskaplege problem
• kan presentere ein rapport skriftleg og munnleg
• kan tolke og diskutere eigne resultat på ein vitskapleg forsvarleg og kritisk måte og i lys av data og teoriar på feltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan munnleg og skriftleg formidle resultat frå andre si og eiga forsking
• kan formulere, analysere, tolke og diskutere eigne resultat på ei vitskapeleg forsvarleg og kritisk måte
• er i stand til å skrive ein vitskapleg utgreiing som legg fram ny kunnskap i fagfeltet
• er i stand til å analysere vitskaplege problem generelt og delta i diskusjonar om ulike måtar å angripe og løyse problem på
• demonstrerer forståing og respekt for vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og ansvar
• kan analysere og reflektere over relevante etiske problem knytt til forsking

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.

Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emneskildringa.

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontakt: studieveileder@gfi.uib.no

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@gfi.uib.no

Tlf 55 58 26 04

Masterprogrammet i geofysikk er et 2 årig (120 studiepoeng) studieprogram. Innenfor masterprogrammet i geofysikk kan man velge mellom følgende studieretninger:

- Fysisk oseanografi

- Kjemisk oseanografi

- Klima

- Meteorologi

Fysisk oseanografi: Fysisk oseanografi omfatter studiet av havstrømmer, havets fysiske egenskaper og termodynamikk, bølger, fronter, virvler samt energi- og massebalanse. Spesielt er det fokus på kystområder og polare strøk. Studiet gir muligheter for datainnsamling til havs med avansert instrumentering, og kombinasjon av slike observasjoner med informasjon fra satellitter og numerisk modellering. Studiet gir et godt grunnlag for senere arbeid med operasjonell oseanografi, kystsoneforvaltning, marin økologi og klimastudier i tillegg til videre forskning innen fysiske prosesser i havet, og undervisning. Kjemisk oseanografi: I kjemisk oseanografi lærer en om kjemiske stoffer i havet og deres betydning for havet som et drivhusgass-regulerende medium. Fagretningen tar for seg karbonkretsløpets rolle som pådriver til fysiske endringer og endringer i de fysiske betingelser som havsirkulasjon, blanding og transport. Dette er viktig for å forstå dagens pådriv i klima og de endringer som forventes framover i tid.

Faget tar også for seg kjemiske sporstoffer som benyttes til å oppnå bedre kunnskap om klimasensitivitet, blandingsprosesser (isopyknal og diapyknal blanding), sirkulasjon og oppholdstid i havet (termohalin sirkulasjon).

Det er store usikkerheter knyttet til overføringshastighet av klimagasser mellom luft og hav, og grenseflatedynamikk blir studert med tanke på å forbedre kunnskapen på dette feltet.

Det er sterke koblinger mellom karbonkretsløp og økosystem, og et viktig tema er å vurdere konsekvenser av endringer i disse systemene.

Klima: Klimaet er en statistisk beskrivelse av hvordan været varierer over tid, og er typisk beskrevet av middelverdier (normaler), ekstremverdier (maksimum og minimum), og langtidsvariasjoner (trender) av temperatur, nedbør, vind, skydekke og så videre. Det globale klimasystemet består av de fem komponentene atmosfære, hav, kryosfære (is og snø), landjord, og biosfære (plante og dyreliv). I klimastudiet ved Geofysisk Institutt blir de lagt vekt på de fysiske prosessene som styrer klimaet, der atmosfærens og havets roller samt sjøisen er i fokus. Studiet vil gi studentene en bred innføring i meteorologi, oseanografi og statistikk, og de vil få god kjennskap til klimavariabilitet og mulige klimaendringer, bl.a. på grunn av endret drivhuseffekt, både globalt og regionalt. Mastergradsoppgaver vil kunne dreie seg om analyse og beregninger basert på observerte data eller simuleringer med numeriske klimamodeller av dagens og fremtidens klima.

De uteksaminerte kandidatene fra klimastudiet skal ha en bred kjennskap til klimasystemet, og være i stand til å ta aktivt del i samfunnsdebatten om klimaendringer. Meteorologi: Meteorologi er læren om bevegelser og prosesser som foregår i atmosfæren. Vi bruker de fysiske lovene formulerte i matematiske ligninger for å beskrive ulike fenomener, slik at gode kunnskaper i matematikk og fysikk er en forutsetning for å studere meteorologi. Ved Universitetet i Bergen kan du ta mastergrad i meteorologi innen følgende områder: Studier av værsystemer og bruk av numeriske modeller for å varsle utviklingen av værsystemene, studier av lokale vær- og klimaforhold, studier av klima på større skalaer, og studier av strålingsprosesser i atmosfæren.

Målsetningen er primært å gi kandidater med mastergrad i meteorologi faglig kompetanse til å jobbe innen værvarsling eller forskning i meteorologi. Slike kandidater vil også ha kompetanse til en rekke andre typer jobber, for eksempel som lærere i grunnskolen eller videregående skole.

For å oppnå mastergrad i geofysikk må emnene GEOF 110, GEOF 120 og GEOF 130 eller tilsvarende være gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet. For studieretningen kjemisk oseanografi gjelder i tillegg at emnene BIO 202 må være gjennomført og bestått i løpet av bachelor- eller masterstudiet.

Masteroppgaven består av et selvstendig vitenskapelig arbeid som normalt skal ha et omfang på 60 studiepoeng, men det kan også gis oppgaver med et omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet øker da med 30 studiepoeng.

Det vil bli gitt personlig veiledning under studiet. I gjennomsnitt kan man forvente 1 time per uke i 3 semester, dvs 60 timer totalt.

Lektor (forutsetter tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning), fagoseanograf/oseanograf innen offentlig og privat virksomhet bl.a. forskning, oljeindustri, værvarsling, miljøforvaltning.

studieveileder@gfi.uib.no

For mer informasjon se http://www.gfi.uib.no eller ta kontakt på e-post eller telefon: studieveileder@gfi.uib.no, tlf. 55 58 26 04.