Undervisinga vil i hovudsak være på norsk. Somme førelesingar vil kunne ha engelsk som undervisingsspråk.

Valfrie emne kan ha undervising på engelsk.

Mastergradstudiet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi har ein tverrfagleg og profesjonsovergripande profil med mål om å forsterke fagleg fellesskap og forståing mellom helsefaga, i arbeidet med å fremje helse og velvere i befolkninga.

Programmet tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til folkehelse, med vekt på helsefremjande arbeid og helsepsykologi. I arbeidet blir det sett fokus både på individuelle, sosiale og strukturelle tilhøve som har relevans for utvikling av helse, helseåtferd og helseoppleving. Det blir lagt vekt på grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, kritiske analysar av teoriutviklinga på feltet og evaluering av helsefremjande og førebyggjande tiltak.

Det faglege innhald i masterprogrammet er i samsvar med tilrådingar for studieinnhald frå Folkehelseforeninga og Nasjonalt Nettverk for Helsefremming, utvikla i samarbeid med Helsedirektoratet.

Kandidatar skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Kandidaten

• har inngåande kunnskap om utviklingstrekka i befolkninga si helse og dei viktigaste helseproblema i befolkninga i dag
• har inngåande kjennskap til ulike forståingar av helseomgrepet ( holistiske og biomedisinske, patogene og salutogene)
• har inngåande kunnskap om globale, regionale og nasjonale politiske, økonomiske og juridiske føringar inkludert perspektiv frå WHO som for eksempel Ottawa-charteret
• har omfattande kunnskap om determinantar for folkehelse, inkludert faktorar som fremjar helse og førebyggjer sjukdom og skade. Det leggast vekt på sosiale-, kulturelle-, samfunnsmessige-, sosioøkonomiske-, miljømessige og individuelle faktorar, og forståing av samanheng og samspel mellom desse.
• har omfattande innsikt i ulike teoriar og perspektiv for å forstå utvikling og konsekvensane av sosial ulikskap i helse og kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkninga
• har oversikt over utviklingstrekka i norsk offentleg helsepolitikk
• har innsikt i globale folkehelseutfordringar og føringar.
• har inngåande kunnskap om kommunen og lokalsamfunnet si rolle i det helsefremjande arbeidet
• har god kunnskap om meininga av og prinsipp for samarbeid på tvers av nivå, sektorar og profesjonar for å fremje folkehelse
• har detaljert kunnskap om ulike teoriar og perspektiv for å forstå helseåtferd har omfattande innsikt i modellar som kan beskrive og forklare samanhengen mellom belastingar, ressursar og subjektiv helse og velvere, med vekt på ressurstilnærmingar, meistring og salutogenese
• har omfattande kunnskap om vitskapsteoretisk fastankring av fagfeltet
• har god kunnskap og medvit rundt sentrale etiske utfordringar og prinsipp i både forsking og praksisfelt
• har omfattande kunnskap om ulike informasjonskjelder som er relevante for fagområdet

Ferdigheiter:

Kandidaten

• Kandidaten kan anvende kunnskapen til å identifisere, vurdere relevansen av og argumentere for helsefremjande og førebyggjande intervensjonar, på alle nivå og for ulike befolkningsgrupper

• kan, ut frå teori, modellar og empiri, planleggje, gjennomføre og evaluere individ- og samfunnsretta tiltak for å fremje helseåtferd, helse og velvere, i samarbeid med aktuelle aktørar

• kan analysere verdien av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid samt profesjonane si rolle i det helsefremjande arbeidet

• kan analysere og argumentere for tiltak som kan fremje meistring og helse på ulike arenaer, inkludert i arbeidsliv og skole

• kan stimulere til nytenking og innovasjon

• kan planleggje, gjennomføre og evaluere forskings- og utviklingsprosjekt i folkehelsearbeid i samhandling med relevante målgrupper og partar

• kan utforme og gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid innan feltet helsefremjande arbeid og folkehelse

• kan identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid

Generell kompetanse:

Kandidaten

• Viser sjølvstende ved gjennomføring av praktisk og teoretisk problemløysing

• brukar sine fagkunnskapar og ferdigheiter på noverande og nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og sjølvstendige forskingsprosjekt

• kan kommunisere og argumentere omkring faglege problemstillingar med andre fag og sektorar samt med målgruppa

• kan vurdere, bruke og kommunisere informasjon på ein etisk måte

• kan finne og gjere seg nytte av relevant informasjon for presisering og vidareutvikling av faglege problemstillingar

• ser samanhengen mellom god kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

• har god evne til samarbeid for å løyse sentrale faglege problemstillingar

• er øva i kritisk refleksjon kring faglege spørsmål og kunnskapsproduksjon

Masterprogrammet i helsefremmende arbeid og helsepsykologi byggjer på ein bachelorgrad med 90 studiepoeng fagleg fordjuping i helsefremjande arbeid eller anna relevant helsefagleg eller samfunnsfagleg bachelorutdanning.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

• Pedagogikk
• Spesialpedagogikk
• Generell psykologi
• Arbeids- og organisasjonspsykologi
• Helsefremmende arbeid
• Global helse
• Human ernæring
• Tannpleie
• Medisin
• Samfunnsfag
• Sosiologi
• Sosialantropologi
• Kjønnsstudier
• Geografi

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 90 studiepoeng i de faga nemnt over eller tilsvarande.

Eksterne bachelorgrader som også kvalifiserer:

• Sjukepleie
• Ergoterapi
• Fysioterapi
• Folkehelsearbeid
• Interkulturell forståing
• Utviklingsstudiar
• Barnevern
• Barnevernspedagog
• Sosialt arbeid
• Sosionom
• Vernepleie
• Førskule/barnehagelærar
• Grunnskolelærar
• HR og personalleiing
• Idrett, kunst og musikkfag kan også i visse tilfelle kvalifisere til opptak.

Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 90 studiepoeng i de faga nemnt over eller tilsvarande

Du må også ha:

Snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Studieprogram med særskilde språkkrav (fransk, spansk og italiensk)
Masterprogrammet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi er eit norskspråkleg masterprogram og det presiseras at søkarane må ha god skriftleg og munnleg førestellingsevne og må aktivt kunne delta i undervisning og gruppearbeid.

Der spesialisering i graden ikkje er spesifisert blir alle emne i bachelorgraden brukt i poengutrekninga.

• HEFR331: Helsefremjande og primærførebyggjande arbeid. Innføring i sentrale omgrep og tilnærmingar (20 studiepoeng)
• HABA301: Vitskapsteori og metode (10 studiepoeng)
• HEFR341: Planlegging, implementering og evaluering (10 studiepoeng)(15 studiepoeng)
• GLODE303: Qualitative research methods eller GLODE304: Quantitative Research Methods
• Valfritt emne: MABARN316 eller HEFR342 (10 studiepoeng)
• HEFR395: Masteroppgåve

HEFR342: Resource approaches to health and wellbeing (10 studiepoeng)

MABARN 316: Childhood and parenting in diverse contexts (10 studiepoeng)

Studenten veljar eit av desse to emna.

Rekkefølgja vil normalt vere: HEFR331, HABA301, HEFR341, GLODE303 eller GLODE304 og valfritt emne.

Emna skal vere gjennomførte og bestått før ein byrjar på HEFR395.

Studieretninga tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til helsefremjande arbeid og helsepsykologi. I arbeidet vert det satt fokus både på individuelle og strukturelle forhold som har relevans for helseåtferd og helseoppleving. Det vert lagt vekt på å læra opp studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritiske analyser av teoriutviklinga på felta. Studieretninga skal vidareføre og konkretisere dei emne som er tatt opp i masterstudiets fellesdel.

Helsefremjande arbeid og helsepsykologi utgjer tradisjonelt sett kvantitativt orienterte disiplinar. Samstundes medverkar kvalitative tilnærmingar i aukande grad i teori- og kunnskapsutviklinga. Innan studieretninga vil det gå inn ei fordjuping i dei mest relevante metodane knytt opp mot studieretninga sitt innhald ellers, inklusive evaluering av og kvalitetssikring av helsefremjande og førebyggjande arbeid.

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag - helsefremjande arbeid og helsepsykologi, må du ha bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller ei anna relevant bachelorgrad. Søkjarar med grunnutdanning utan bachelorgrad, må ha minimum 180 studiepoeng medrekna grunnutdanning.

Helsefremjande arbeid og helsepsykologi utgjer tradisjonelt sett kvantitativt orienterte disiplinar. Samstundes er kvalitative tilnærmingar i aukande grad med i teori- og kunnskapsutvikling. Innan masterstudiet vil det gå inn ei fordjuping i dei mest relevante metodane knytt opp mot resten av innhaldet i studiet, inkludert evaluering av og kvalitetssikring av helsefremjande og førebyggjande arbeid.

I undervisninga vert det nytta mange ulike læringsformer: Førelesingar, PBL, gruppearbeid, presentasjonar, forskingsseminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg. Spesifikke reiskapskurs, som til dømes informasjonskompetanse, skrivekurs og statistikkprogram, vil også vere ein del av undervisningstilbodet.

Studiet er satt saman av:

• HEL310: Vitskapsteori og sentrale helsevitskaplige tema (15 studiepoeng)
• HEL320: Forkingsmetode og etikk (15 studiepoeng)
• HEFR330: Helsefremjande og primærførebyggjande arbeid, innføring i sentrale omgrep og tilnærmingar (15 studiepoeng)
• HEFR340: Fordjuping i individuelle eller organisatoriske forhold (15 studiepoeng)
• HEFR395: Masteroppgåve med påfølgande munnleg høyring

HEL310 og HEL320 er felles for alle helsefaga. Gjennom denne studiedel som er felles skal studentane få innsyn i helsefaga sitt teori- og verdigrunnlag og kjennskap til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Studiet skal på denne måten stimulere til tverrfagleg utveksling og utvikling av kompetanse. Samstundes vert fordjuping og refleksjon innan sentrale fagspesifikke temaområde med utgangspunkt i fagidentitet og særtrekk ved den einskilde studieretning lagt vekt på. På grunnlag av dette skal studentane under rettleiing vere i stand til å gjennomføre eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid i form av ei masteroppgåve.

Den fagspesifikke delen av studieretninga Helsefremjande arbeid/helsepsykologi er bygd opp av to moduler à 15 studiepoeng som utfyller kvarandre:

• HEFR330 Helsefremjande og primærførebyggjande arbeid, innføring i sentrale omgrep og tilnærmingar
• HEFR340 Fordjuping i individuelle eller organisatoriske forhold

HEFR340 kan bytast ut med tilsvarande emne ved andre studietilbod på norske eller utlandske universitet. I begge emnene på studiet vil det nyttast Problembasert læring som arbeidsmetode. Studentane vil bli presentert for casestudiar som vil danne utgangspunkt for deira arbeid med å nå læringsmåla. I tillegg vil det bli lagt vekt på felles diskusjonar og presentasjonar. Det vil også bli gitt nokre oversiktsførelesingar, og studentane har mogleik for å be om at spesifikke tema vert satt lys på i desse førelesingane.

Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng, og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Oppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller gå inn som ein avgrensa, men sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt. Målet med oppgåva er at du skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp og syne evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Du skal vere i stand til å gje ei instruktiv, klar og presis, skriftleg framstilling av saksområdet.

Det første semesteret er felles for alle helsefaga og skal gje innsyn i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga, i tillegg til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Den fagspesifikke delen i studiet er lagt til det andre semesteret. I det tredje og fjerde semesteret skal du skrive masteroppgåve.

1. semester:

HEL310 Vitskapsteori og sentrale helsevitskaplege tema (15 studiepoeng)

HEL320 Forskingsmetode og -etikk (15 studiepoeng)

2. semester:

HEFR330 Helsefremjande og primærførebyggjande arbeid, innføring i sentrale omgrep og tilnærmingar (15 studiepoeng)

HEFR340 Fordjuping i individuelle og organisatoriske forhold (15 studiepoeng)

3. og 4. semester:

HEFR395 Masteroppgåve (60 studiepoeng)

Masterprogrammet i helsefag - helsefremjande arbeid og helsepsykologi kvalifiserer deg mellom anna til undervisning, forsking og utviklingsarbeid på universitet og høgskular. Utdanninga opnar for arbeid i helseforvaltinga og friviljuge organisasjonar. I tillegg gir studiet kompetanse innan skule og anna arbeidsliv der kunnskap om folkehelse og helsefremjande arbeid er etterspurd.