Mål
Emnet har som mål å gje studenten ei innsikt i fysikken bak ulike energiteknologiar. Studenten skal få innsikt i praktiske system for energiomforming, effektivitet, teknologisk modenskap og moglegheiter for forbetring. Framtidige teknologiar og deira moglegheiter vert òg diskutert. Berekraftig bruk av materialar vert diskutert ut frå perspektivet om redusert energibehov ved produksjon.

Innhald
I løpet av semesteret vil studenten få ei djupare innsikt i: Utnytting og prosessering av fossilt brennstoff (olje, naturgass og kull), forbrenningas fysikk og kjemi inklusiv dei termodynamiske lover og energikonsept, forureining knyt til forbrenning, forbrenningsmotorar (inklusiv dampturbinar og varmemotorar) saman med moglegheitene for varmegjenvinning, forureininga sin påverknad på miljøet, omforming av lys til elektrisk energi og tilhøyrande solenergi-teknologiar, design og aerodynamikk for vindturbinar, kjernekraft og fysikk for fusjonsreaktorar og forhold knyt til spreiing, og energibehov knytt til produksjon av nye materialar. Felles for temaene er at studenten vil både bli gitt ei utdjupande forklaring av fysikken knytt til systema og forhold som påverkar design, samt status for dagens kunnskap og projeksjonar for mogleg framtidig implementering.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• forstår og kan beskrive fysikken knytt til dei ulike prosessane for energikonvertering
• utviser ein utvida kunnskap knytt til ulike tema og utfordringar til alle stadier mellom utvinning og omforming av ulike energiformer
• utvisar kritisk vurderingsevne og kan forklare sosiale forhold knytt til energiomforming, inklusiv helse- og miljøforhold

Ferdigheiter

Studenten

• beherskar prinsippa som ligg til grunn for design av system for energiomforming. Er i stand til, på eit grunnleggjande nivå, å utføre designvurderingar inkludert vurdering av energibruk til produksjon av komponentar
• kan utføre berekningar av tilgjengeleg eller produsert energi frå eit system under ulike forhold

Generell kompetanse

Studenten

• kan på ein kritisk og kunnskapsrik måte kommunisere med ingeniørar, teknologar og naturvitare omkring fysikk og design om utstyr knytt til energiomforming

Skriftleg eksamen, 4 timer. Vanlegvis vil studenten kunne velje eit utval av oppgåvene.

Grunna tiltaka mot spreiing av SARS-CoV-2 er UiB stengd for undervising og gjennomføring av campus-eksamen. Hausten 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:

• Skriftleg eksamen heime i staden for skriftleg skuleeksamen

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.