Mål
Emnet har som mål å gje studenten ei innsikt i fysikken bak ulike energiteknologiar. Studenten skal få innsikt i praktiske system for energiomforming, effektivitet, teknologisk modenskap og moglegheiter for forbetring. Framtidige teknologiar og deira moglegheiter vert òg diskutert. Berekraftig bruk av materialar vert diskutert ut frå perspektivet om redusert energibehov ved produksjon.
Innhald
I løpet av semesteret vil studenten få ei djupare innsikt i: Utnytting og prosessering av fossilt brennstoff (olje, naturgass og kull), forbrenningas fysikk og kjemi inklusiv dei termodynamiske lover og energikonsept, forureining knyt til forbrenning, forbrenningsmotorar (inklusiv dampturbinar og varmemotorar) saman med moglegheitene for varmegjenvinning, forureininga sin påverknad på miljøet, omforming av lys til elektrisk energi og tilhøyrande solenergi-teknologiar, design og aerodynamikk for vindturbinar, kjernekraft og fysikk for fusjonsreaktorar og forhold knyt til spreiing, og energibehov knytt til produksjon av nye materialar. Felles for temaene er at studenten vil både bli gitt ei utdjupande forklaring av fysikken knytt til systema og forhold som påverkar design, samt status for dagens kunnskap og projeksjonar for mogleg framtidig implementering.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
Ferdigheiter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Skriftleg eksamen, 4 timer. Vanlegvis vil studenten kunne velje eit utval av oppgåvene.
Grunna tiltaka mot spreiing av SARS-CoV-2 er UiB stengd for undervising og gjennomføring av campus-eksamen. Våren 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.