Vår
Emnet inngår i undervisningsopptaket.
Meir informasjon: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket
Mål
Målet for emnet er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar i atmosfæren, då særleg knytt til solstråliong, terrestrisk stråling, faseovergangar, skyprosessar og nedbør, og korleis prosessane påverkar kvarandre i ulike vêrsituasjonar.
Innhald
I emnet vil ein nytte typiske vêrsystem på høge og midlere breiddegrader, som ekstratropiske syklonar, frontar, polare lavtrykk, kaldluftsutbrot, konvektive system og antisyklonar, for å forstå prosessane og kva rolle dei ulike fysiske prosessane i atmosfæren speglar. I strålingsdelen tek emnet føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren. Her blir både den spektrale og romlege fordelinga av strålinga diskutert. I emnet vert det også sett på kortbølgja og langbølgja stråling ved overflata, då særleg med fokus på variasjonar i stråling både i rom og tid på lokal skala og korleis dette vert knytta til ulike vêrsystem. Skyfysikkdelen startar med ein kort introduksjon om skyformer og -struktur og skyobservasjonar (visuelt frå bakken og frå satellittar frå verdensrommet). I skyfysikken blir grunnleggjande termodynamikk og bruken av denne i atmosfærisk studiar, inklusivt adiabatiske prosessar og atmosfærisk stabilitet for ein luftpakke, repetert, noko som fører til ei kvantitativ forståing av kondensasjonsprosessar. Aerosolar og deira rolle som kondensasjonskjerner blir introdusert. Utviklinga av hydrometeorar er skildra, saman med relevante fysiske prosessar og utleiingane av dei viktigaste likningane. Det startar med kondensasjonen og vekst ved diffusjon på aerosolar og går vidare med mekanismar for vidare vekst, inkludert kollisjon og koalesens der dessutan isfasen er involvert. Typiske fordelingar av partikkelstorleiken av hydrometeorar blir presentert og diskutert. Relevante målemetodar (nedbørsmålar, distrometer, regn-og skyradar, passiv mikrobølgeradiometri) og måleinstrument blir introdusert og diskutert, då særøeg med omsyn til usikkerheiter.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
Ferdigheter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
4 godkjende oppgåver.
(Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.)
Munnleg eksamen
Grunna tiltaka mot spreiing av SARS-CoV-2 er UiB stengd for undervising og gjennomføring av campus-eksamen. Våren 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:
Studierettleiar kan kontaktast her:
Tlf 55 58 26 04