Mål:

Emnet har som mål å beskrive sirkulasjon og dynamikk for det sørlege og nordlege polhavet, inkludert Grønlandshavet og Norskehavet. Emna vert diskutert relatert til variasjonar og samanlikna for Arktis og Antarktis.

Innhald:

Emnet skal formidle forståing for dei viktigaste prosessane til termodynamikken for kaldt sjøvatn, teoriar for blanding og danning av tungt sjøvatn, prosessar i grenselaga, frysing av sjøis, smelting av isbremmar, og varmebudsjett for dei to polhava. Prosessane vert diskutert med bakgrunn i naturlege klimavariasjonar og pågåande global oppvarming.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har ein avansert forståing om kva rolle dei to polare hava spelar i for alle verdas hav
• forstår godt dei viktigaste trekk ved sirkulasjonen i Nordishavet og Sørishavet
• forstår godt rollen fluksar av ferskvatn spelar, og effekter av lagdeling
• har avansert kunnskap om avkjøling, frysing av sjøis, smelting av isbremmar, og produksjon av bunnvatn

Ferdigheiter

Studenten

• beherskar analyse og berekning av fluksar mellom luft, is og hav fluksar og fryshastigheter for sjøis
• kan forklare og berekne vertikalblanding, konveksjon og danning av tungt vatn
• kan forklare sirkulasjon og fordeling av vannmassar i dei polare hav
• kan bruke ein vertikal kolonne modell og analysera og forstå resultat frå denne

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere rolla til dei polare hav under global oppvarming
• kan lese og legge fram artiklar frå internasjonale tidsskrift
• kan presentere observasjonar og berekningar som en poster
• kan skrive ein vitskapleg rapport med riktig bruk av referansar

Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta.

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.