Emnet har som mål å gi studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.
Instituttet tilbyr undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.
Tema som tilbys våren 2020 er:
Tema 3: Staten og sjølvstyret. Den geografiske aksen i det norske styringsverket etter 1814.
Tema 4: Miljøbevægelser, miljøaktivister og miljøsyn ¿ fra Rachel Carson til Greta Thunberg
Tema 6: Midtøsten i romersk tid/The Middle East under Rome (undervisningsfritt)
Tema 7: Byens morfologi ¿ bebyggelsesmønster, funksjon og identitet (undervisningsfritt)
Tema 8: Trolldomsprosesser i Europatrolldomsprosesser i Europa (undervisningsfritt)
Tema 9: Kjetteri og inkvisisjon (undervisningsfritt)
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
Ferdigheiter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Ingen
Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Studenten bør ha hatt normal progresjon i historieemna på lektorprogrammet før han/ho tek til på HIS250L.
Emnet er ope for studentar med opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet.
Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250L. Alle som skal ta HIS250L våren 2018, må derfor søke om plass på tema. Du søker via Studentweb. Søknad registreres på Studentweb i perioden 11.desember 2017 - 10. januar 2018. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønsker om tema.
Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres:
1. Studenter som tar historie som fag 2, og oppfyller progresjonskravet i lektorprogrammet.
Dersom temaet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver prioriteringsgruppe.
Studentane kan velja mellom fleire tema. Undervisninga skjer gjennom førelesingar, seminarverksemd/ grupperettleiing og/eller individuell rettleiing. Studentane sitt arbeid med emnet er konsentrert om utarbeiding av ei større oppgåve, og kommentering av andre studentar sine oppgåver. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristar for kommentarar
Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter instituttet sine retningslinjer.
Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:
Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester. Godkjenning av obligatoriske undervisningsaktivitetar er berre gyldig i undervisningssemesteret.
Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.
Emnet har to vurderingsformer, ei rettleidd oppgåve (bacheloroppgåve) og ein munnleg eksamen.
Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 4000 ord og må ikkje overskrida 5000 ord.
Det blir nytta ein gradert karakterskala frå A til F for bacheloroppgåva.
Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva, som maksimalt kan endrast med ein bokstavkarakter.
Våren 2020 blir munnleg eksamen avvikla digitalt. Praktisk informasjon om plattform blir lagt ut i Mitt UiB.
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Denne karakterskalaen gjeld også våren 2020.