Mål:

Emnet gir studentane ei elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra, og ekstremalpunkt for funksjonar av to variable. Ein lærer å nytte dette til enkel modellering innan biologi, naturvitskap og samfunnsfag.

Innhald:

Emnet inneheld elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra, og ekstremalpunkt for funksjonar av to variable.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Etter fullført emne kan studenten

• eigenskaper til grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar
  eksponenesialfunksjonar og trigonometriske funksjonar
• derivere funksjonar bygd opp av desse, og nokre standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
• gjennomføre drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorregning, og nytte dette på enkle geometriske situasjonar
• lokalisere og karakterisere ekstremalpunkt for funksjonar av to variable.
• gjennomføre enkel modellering som involverer eksponentialfunksjonar og enkle differensiallikningar, og finne løysingar for desse modellikningane

Ferdigheiter

Etter fullført emne meistrar studenten:

• å rekne med grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar, eksponensialfunksjonar og trigonometriske funksjonar, derivere funksjonar bygd opp av desse
• standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
• drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorrekning, og bruk av dette på enkle geometriske situasjonar
• lokalisering og karakterisering av ekstremalpunkt for funksjonar av to variable
• enkel modellering som involverer eksponensialfunksjonar og enkle differensiallikningar og å finne løysingar for desse modellikningane.

Generell kompetanse

Studenten kan

• grunnleggjande matematiske metodar og nytta dei til å modellere og finne løysingar på enkle praktiske problem

Skriftleg eksamen: 5 timar i haustsemesteret. I vårsemesteret er eksamen 4 timars eksamen og byrjar kl 15.00.
Tillatne hjelpemiddel: Lærebok og Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar.

Grunna tiltaka mot spreiing av SARS-CoV-2 er UiB stengd for undervising og gjennomføring av campus-eksamen. Våren 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:

• Karakterskala bestått/ikkje bestått i staden for A-F
• Skriftleg eksamen heime i staden for skriftleg skuleeksamen