Haust og vår

I emnet MED10 får studentane kunnskap innan samfunnsmedisin med spesifikke emne innan førebyggjande- og arbeidsmedisin. I tillegg vil dei få kunnskap innan rettsmedisin, rus, smerte og palliasjon. Semesteret vil også innehalde undervisning i generell onkologi, som knyt saman den meir organspesifikke onkologien studentane tidlegere er blitt undervist i. Medisinstudentane får også auka kunnskap om leiarrolla til ein lege, handtering av kunnskap og etiske problemstillingar knytt til legeyrket. Dei vil også få ei innføring i internasjonal helse med fokus på helseproblem i låg- og mellominntektsland.

 Kunnskap

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anvende dei aktuelle lovverk som er relevante i si gjerning som lege (til dømes lov om folkehelse, lov om helsepersonell, lov om straff, lov om pasientrettar, lov om helseregistre, lov om arbeidsmiljø m.m.)
• Forstå korleis ulike faktorar i miljøet, som til dømes eksponeringer i arbeidslivet, kan påvirke helsa
• Forstå dei vanligaste metodane for forbetringsarbeid og handtering av uønska hendingar i arbeidslivet
• Vite om kva som kjenneteikner godt leiarskap og korleis ein kan løyse utfordringar som er knytt til samhandling mellom nivå og mellom profesjonar i helse- og omrsorgssektoren.
• Forstå korleis helsetenestene er organisert og oppbygde.
• Ha kjennskap til rusrelaterte symptom, og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstander
• Forstå viktige skilnader og likskapar mellom rike og fattige land når det gjeld helsemessige og demografiske utviklingstrekk
• Forstå årsaker, epidemiologi, diagnostikk, handsaming og førebygging av dei store folkesjukdommar i låg- og middelinntektsland, med fokus på dei følgjande: HIV; tuberkulose; malaria; diare, luftvegsinfeksjonar, kreft og underernæring hjå barn; mødre- og spebarnhelse; sjukdommar som kan førebyggast med vaksine; og helseproblem som er relatert til krig og katastrofar.

Dugleik

Etter gjennomført semester kan studenten

• Vite korleis foreslå befolkningsretta tiltak som fremmer folkehelsa
• Sjølv utføre melding ved meldepliktige tilstander eller hendingar, og vite korleis disse skal handterast
• Gi kvalifiserte råd om førebygging av miljørelaterte plager
• Kartlegge, vurdere og gi egna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar
• Sjølvstendig utføre ei målretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om kreft
• Anvende sin kunnskap om smerte- og symptomlindring for å handtere akutte tilstander og komplikasjonar hos pasientar med sjukdom
• Sjølvstendig diagnostisere, utgreie og utføre ikkje-kirurgisk helsehjelp til pasientar med kreft som allmennlege og som lege på lokal- og sentralsjukehus og vite når pasientar skal vidare til spesialisthelsetenesta
• Vite korleis utføre grunnleggjande rettsmedisinske oppgåver, slik som til dømes syning av lik og utfylling av dødsattest
• Forklare korleis store folkesjukdomar påverkar samfunnsutviklinga i låg- og middelinntektsland.
• Vurdere korleis ulike verkemiddel kan betre folkehelsa i låg- og middel-inntektsland.
• Vurdere kva rolle legar har i område med konfliktar og katastrofar.

Generell kompetanse

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anerkjenne fordeler, ulemper og mulige etiske problemstillingar ved igangsetting av befolkningsretta tiltak for å fremme helsa i befolkninga
• Anerkjenne at man må tilnærma seg alvorlig sjuke og døande pasientar, og deira pårørande, på ein medmenneskelig, etisk og profesjonell måte.
• Anerkjenne kompleksiteten i rusrelaterte problem
• Vise bevissthet om egen verdiar og kritisk reflektere over eigen praksis og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerlig forbetringsarbeid
• Anerkjenne helsevesenets plass i samfunnet, korleis ressursar kan fordeles på en tenleg måte på tvers av helsetenesta og at alle ressursar har alternativkostnader
• Vise bevissthet om korleis ein kan innhente og presentere kunnskap på ein god måte og med eit kritisk blikk
• Være bevisst på å ha eit globalt perspektiv på utøving av si gjerning som lege
• Være merksame på konsekvensar av aukande globalisering for medisinsk tenkning.

Det fokuserast på varierte undervisningsformer og integrering mellom fagområder i tråd med intensjonen til Medisin 2015. Eksemplar på undervisningsformer er kliniske smågrupper, praktiske kurs, nettbaserte ressursar, praktiske øvingar, team-basert- og case-basert læring i tillegg til førelesningar.

Faglig informasjon via Mitt UiB.

Grunna utbrotet av COVID-19 (koronavirus) vil det for vårsemesteret 2020 vere endringar i obligatorisk undervisningsaktivitet med heimel i studietilsynsforskrifta § 2-7.

Obligatoriske aktivitetar:

· Godkjente fleirvalstestar og individuelle oppgåver

· Presentasjon av oppgåver i gruppe i Legen som leder

· TBL i samfunnsmedisin

Alle obligatoriske krav underveis i semesteret må vere godkjent før eksamensmappa kan vurderast. Detaljar om ulike arbeidskrav er beskrive i emnet på Mitt UiB.

Følgande obligatorisk undervisingsaktivitet går ut våren 2020:

· Deltaking på kliniske spesialvisitter og morgonklinikkar i onkologi

Mappevurdering.

Informasjon om mappa vil bli gitt på Mitt UiB.

Mappa vurderas som ein heilskap, og alle element må være bestått for at mappa kan vurderas som godkjent.

Nyttar Mitt UiB i tillegg til STUND

Emnerapport første gong, og deretter kvar 3. gong emnet går.

Semesterstyret 10. semester

Emneansvarleg institutt: Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Det medisinsk-odotologiske fakultet v/Institutt for global helse og samfunnsmedisin har det administrative ansvaret for emnet.

Studierettleiar kan kontaktast her:

studie@igs.uib.no

Institutt for global helse og samfunnsmedisin