Epidemiologi er læra om sjukdommar og sjukdomsframkallande faktorar si utbreiing i befolkninga (deskriptiv epidemiologi) som vert studert med formål å avdekke årsaker til sjukdom (analytisk epidemiologi). Epidemiologi er eit metodefag for medisinsk årsaksforsking. Faget omfattar også kunnskap om dei ulike sjukdommane si utbreiing i tid, stad og for personar. Faget si overordna målsetting er å oppnå kunnskap relevant for førebygging. Metodegrunnlaget kan også rettast mot helsefremmande faktorar og dermed gi kunnskap relevant for helsefremmande arbeid.

Kunnskap

Etter fullført emne kjenner studenten til:

• grunnleggande epidemiologisk metode
• metodegrunnlag relevant for førebygging og helsefremmande arbeid

Ferdigheiter

Etter fullført emne kan studenten:

• diskutere hovudtypane av studiedesign og deira styrke og ulemper
• forstå mål på førekomst av sjukdom, mål på assosiasjonar, effektmodifikasjon/interaksjon, og prinsipp for screening
• vurdere moglege feilkjelder og kausalitet i publiserte studiar
• bruke kunnskapen til sjølv å kunne planlegge og gjennomføre slike studiar

Generell kompetanse

Etter fullført emne har studenten

• nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig å kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk årsaksforsking
• evne til å reflektere kritisk over vitskapeleg litteratur og kunne delta i diskusjonar

Individuell test i auditorium

Rettleia gruppearbeid

Gruppeeksamen med skriftlig innlevering, ca. 5 studentar per oppgåvesvar.

Lærebøker og vitskaplege artiklar.

Institutt for global helse og samfunnsmedisin v/ faggruppe for epidemiologi har ansvar for fagleg innhald.

Emneansvarleg: http://www.uib.no/personer/Tone.Bjorge@uib.no

Studierettleiar kan kontaktast her:

Studie@igs.uib.no