Norsk og ev. dansk og svensk.

 Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Innhaldet vil vere av relevans for læraryrket.

Tema vår 2020: Språk- og dialektkontakt.

Språk- og dialektkontakt er et emne som kombinerer språksosiologi, sosiolingvistikk, grammatikk og norsk som 2. språk. Sammenhengene mellom samfunnet og språket står sentralt i emnet, og i undervisningen går vi inn på konkrete språkendringer, så vel som teorier om hvordan og hvorfor språk blir forandret ved kontakt. Skandinaviske språksamfunn i kontakt med andre språk står i fokus i emnet.,
Gjennom kurset får studentene teoretisk kunnskap om språk- og dialektkontakt og eksempler på ulike forskingsprosjekt og metoder som kan benyttes for å gjennomføre undersøkelser av språk- og dialektkontakt.,

Kurset tar både for seg språkkontakt i historisk og moderne tid, slik at både avsluttete kontaktforhold og pågående kontaktforhold vil bli sett i lys av hverandre.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
• har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang
• kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
• kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
• skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

• kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
• kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
• kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå

Emnet er ope for studentar med studierett på masterprogram i nordisk språk og litteratur.

Undervisninga blir gitt på tre samlingar på to dagar kvar og kombinerer førelesings- og seminarform. I tillegg er det nettbasert oppfølging.

Undervisningsopplegget har som føresetnad at studentane er til stades og deltek aktivt.

Rettleiing på mappeoppgåver.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Det er obligatorisk å skrive eit samandrag av 30¿40 sider pensumstoff. Samandraget skal vere på 1500¿2000 ord og skal delast med dei andre studentane. Studenten vel målform på samandraget sjølv.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret.

På emnet nyttar ein mappevurdering med tre tekstar på 1500¿2000 ord kvar. Tekstane kan ha ulike fristar for endeleg levering gjennom semesteret. Fristane vert kunngjorde på Mitt UiB. Det vert sett éin felles karakter på mappa på slutten av semesteret.

Kva målform som skal brukast i mappa, vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala A - F.

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium