Emnet Nordisk retorikk tar for seg historiske og systematiske aspekt ved retorikken innanfor nordiskfaget. Retorikken fokuserer på litteratur som kommunikasjon i eit samspel mellom avsendar, verk og mottakar. Kurset vil ha vekslande innhald. Dels vil ein fokusere på retorikken i produksjon og resepsjon av litteratur. Men nordiskfaget sin eigen retorikk, til dømes innan litteraturhistorieskriving, vil òg vere eit tema. Det vil vere viktig å utvikle evna til å nytte retoriske omgrep på analysedøme.
Emnet er ein del av bachelorprogrammet i retorikk. Studentar på dette programmet med enkel spesialisering i retorikk, må ta RET255 som eit obligatorisk emne på 200-nivå.
Studentar på bachelorprogrammet i nordisk, med spesialisering i nordisk språk og litteratur, kan ta RET255 som eit av valemna på 200-nivå i nordisk språk og litteratur.
RET255 kan også takast som frie studiepoeng.
Tema for NOLI312, RET205 og RET255 våren 2020: Opplysningens retorikk? Politisk litteratur i det lange 18. århundre
Dette fordypningsemnet bruker politisk litteratur fra ulike sjangre for å undersøke forholdet mellom retorikk, dialektikk og politikk under etableringen av den moderne offentligheten, og hvordan spørsmål om samfunn og opplysning forhandles i ulike litterære sjangre i det lange 18. århundre, altså cirka 1660-1830. De aktuelle sjangrene varierer fra skjønnlitterære sjangre som komedier og romaner, til ulik sakprosa som essay, brev og pamfletter. Fordi tekstene er fra 1700-tallet, og alle deres retoriske forutsetninger og politiske innhold ikke alltid er intuitivt tilgjengelig, inkluderer pensum en del teoretisk litteratur som er ment å skulle hjelpe til med å plassere primærtekstene i en idéhistorisk kontekst.
I dansk-norsk sammenheng er emnets primære utkikkspunkt tekstene til Ludvig Holberg, med en blanding av kanoniserte og mindre kjente tekster. Noen av disse er preget av en form og tematikk som har gjort dem mindre aktuelle i en moderne kontekst, og de må derfor leses i sammenheng med aktuelt bakgrunnsstoff og moderne teori. Holbergs forfatterskap berører mange sentrale sjangre og tematikker, og er slik en naturlig påstigningsrampe til beslektede tekster fra samme periode.
Emnets øvrige tekstlige grunnlag er teoretiske tekster fra vår tid som diskuterer og belyser retorikk og de ulike emnene, samt primærtekster fra andre opplysningstenkere utenfor Danmark-Norge. Metodisk benytter emnet seg av en komparativ og historiserende lesemåte av primærtekstene, med vekt på primærtekstenes virkningshistorie og retoriske innhold. De gjennomgående spørsmålene er: hva prøvde teksten å oppnå, og hvordan?
Tematisk berører emnet et bredt utvalg av politiske problemstillinger fra det lange 1700-tallet: Menneskets natur, opplysningsprosjektet, øvrighetskritikk og offentlighetsbegrensning, folkestyre og demokrati, historie som samtidskommentar, politiske allegorier, kvinnens rolle, fremveksten av en presse, og toleranseidealet i møte med politiske realiteter.
Emnet har som mål å gi inngående kunnskap om i 1700-tallets litteratur og politiske kontekst, ved å ha et bredt tematisk tilfang supplert med punktvise dypdykk. Undervisningen tar form av kombinert forelesning og seminar, med ti undervisningsøkter på tre skoletimer hver. Undervisningsspråket er norsk. Pensumspråkene er norsk, svensk, dansk, og engelsk. Enkelte titler kan leses i tysk eller fransk original av studenter som behersker språkene. Hvilke tekster som bør leses til hvilken økt fremgår av undervisningsplanen. Det er en forutsetning for undervisningsformen at studentene har lest tekstene og deltar aktivt på seminarene.
Alle studentene deltar med et forberedt muntlig innlegg om en teoritekst. For fagkodene NOLI312 og RET205 er vurderingsformen en 7-dagers hjemmeeksamen. For RET255 er vurderingsformen en veiledet semesteroppgave.
Kunnskapar
Etter fullført emne har studenten
¿ kunnskap om ulike litterære sjangrar og kva rolle retorikken spelar i dei
¿ oversyn over retorikken sin plass i den nordiske litterære offentlegheita
Ferdigheiter
Etter fullført emne kan studenten
¿ nytte retoriske omgrep på ulike tekstar frå nordisk litteratur
¿ analysere kritikk og annan litterær resepsjon retorisk
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan studenten
¿ sjå og peike på retoriske mønster i nordisk skjønnlitteratur og sakprosa som ikkje er på pensum
¿ finne og forklare retoriske mønster og strukturar i andre nordiskfaglege samanhengar, til dømes knytte til nordisk som forskingsfag og skulefag.
Undervisninga blir normalt gjeve som førelesingar eller seminarundervisning kvar veke
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.
Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på henne.
Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.
Semesteroppgåve og munnleg prøve.
Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.
Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studenten må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.