Studentane skal trenast i å forstå samfunnsplanlegging i lys av globalisering og kompleksitet forårsaka av samspelet mellom lokale og globale prosessar.

Kurset gir ei innføring og fordjuping i nyare kritisk planleggingsteori. Det vert lagt særleg vekt på å få fram kva respons lokal og regional samfunnsplanlegging møter og kan møte den global flyten av idear, kapital og menneske med. Ei sentral problemstilling i kurset er kva det vil seie å planlegge innanfor romleg kompleksitet. Kurset vektlegg såleis korleis ulike geografiske nivå spelar inn i lokale og regionale planleggingsprosessar. Det blir lagt særleg vekt på korleis new public management og nyliberalistiske styringssystem samspelar med politiske og ideologiske tilhøve, det økonomiske, det sosiale og materielle tilhøve. I undervisinga blir det lagt vekt på å eksemplifisere og å dikutere ulike praktiske og teoretiske tilnærmingar innan planlegging i lys av kontekstuelle føresetnader.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjere greie for nyare utvikling i samfunnsplanlegginga og for ulike kritiske tilnærming til og teoriar om planlegging og byutvikling.
• kan nytte relevante urbane teoriar for å diskutera byer og byutvikling i relasjon til urban endring.
• kan nytta relevante teoriar om formelle og uformelle strategiar for endring i byen (for eksempel planlegging, taktiske intervensjonar, praksisar).
• kan drøfte sentrale sosiale, økonomiske og klima/miljømessige trendar og utfordringar som byer og samfunnsplanlegginga generelt står ovanfor i dag.

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte relevant teori for å analysere empiriske case
• kan forslå og grunngjere val av spesifikke strategiar og intervensjonar i byen.
• kan gjere nytte av ulik urban teori relatert til byutvikling og planlegging som ein tolkingsrame for problemstillingar knyt til samfunnsplanlegging og byutvikling.

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing.
• kan presentere og diskutera (skriftlig og munnleg) faglege problemstillingar og analyser.

Totalt 7 førelesningar/verkstader/ekskursjon à 4-6 timer

Totalt 4 seminar à 2 timer

4 skriftlige oppgåver som samen utgjer grunnlaget for endeleg karakter: Oppgåve 1 (10%); Oppgåve 2 (25 %); Oppgåve 3 (25 %); Oppgåve 4 (40%).

Alle delar må vere bestått for å få karakter i emnet.