Master.

Haust.

Bergen

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Tema haust 2019:

Virkelighetslitteratur i teori og praksis

Dette fordypningsemnet tilbyr en bred gjennomgang av det som i Norge har gått under navnet «virkelighetslitteratur» i nyere tid. Alternative betegnelser på denne typen litteratur er «autofiksjon», «dokumentarroman», «selvbiografisk roman», «performativ biografisme», «dobbeltkontrakten», «fiksjonsfri fiksjon» med mer. Kurset tar utgangspunkt i det litteraturfilosofiske spørsmålet om forskjellen mellom fiksjon og ikke-fiksjon. Derfra vil vi gå videre til å undersøke hvordan dette skillet blir utfordret eller problematisert av virkelighetslitteraturen. Dette gjør vi både ved å lese teori, reflektere historisk over romansjangeren, og ikke minst gjennom å studere de skjønnlitterære verkene på pensum.

Den skjønnlitterære delen av pensumlisten er i hovedsak sentrert omkring utviklingen av norsk virkelighetslitteratur fra omkring 2000 til i dag. Vi skal imidlertid også lese noen eldre verk, hvorav det eldste er første bind av Hans Jægers Fra Kristiania-Bohemen fra 1885. Denne boken vil danne utgangspunktet for undersøkelsen av det ofte stilte spørsmålet om hvorvidt, og på hvilke måter, den nyere virkelighetslitteraturen skiller seg fra lignende litterære prosjekter i fortiden. Denne diskusjonen vil også knytte an til Gunnar Lunde, som på 1970-tallet foregrep den selvbiografiske vendingen i litteraturen på 00-tallet ¿ samt amerikanske Chris Krauss, som skrev den utleverende romanen I Love Dick på 1990-tallet.

Kursets primære siktemål er å gi deltagerne teoretisk overblikk over virkelighetslitteraturen som fenomen, i tillegg til dypere innsikt i det Poul Behrendt har kalt «nogle af de mest spændende og nybrydende romaner, der igennom de sidste ti år er udkommet på norsk». I tillegg til den akademiske diskusjonen av disse romanene, skal vi også se nærmere på deler av resepsjonen i aviser og tidsskrifter. Vi skal særlig fordype oss i Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie, som til dags dato er det verket innen nyere, virkelighetsnær litteratur som har fått størst utbredelse og mest omfattende resepsjon. Det vil i løpet av kurset bli anledning til å delta på en uhøytidelig byvandring i tilknytning til Min kamp 5, hvor forfatteren beskriver sitt liv som student og forfatterspire i Bergen.

Kunnskap

• ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
• kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
• ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
• ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

• diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
• diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
• velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
• skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

• skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
• grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
• velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
• relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet. Rettleiing på semesteroppgåve.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.

Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.

Semesteroppgåve og munnleg prøve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studentane må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret.

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.