Målet for studiet er å gje studentane kunnskapar i nordisk språk og litteratur i eldre og nyare tid, forståing av språket og litteraturen som ein sentral del av den nasjonale kulturen og av samspelet mellom språk, litteratur og samfunn. Hovudvekta ligg på norsk. Utanom norsk (bokmål og nynorsk) femner dei nordiske språka om dansk, svensk, islandsk og færøysk.

Reint praktisk skal studiet gje grunnlag for betre skrivedugleik i både bokmål og nynorsk og kompetanse for undervisning i ulike skuleslag (i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning) og for arbeid med språklege og litterære emne i andre yrkestilhøve.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

 Kunnskapar

Kandidaten

• har brei og grundig kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk, norske språkrelaterte samfunnstilhøve, norsk språkhistorie og norske dialektar
• har noko kjennskap til tilsvarande forhold som gjeld norrønt språk og dei andre levande nordiske språka (dansk, svensk, islandsk og færøysk)
• har godt oversyn over nordisk, særleg norsk, skjønnlitteratur frå norrøn tid til samtida
• har god innsikt i sentrale nordiske forfattarskapar
• har brei og grundig kunnskap om dei episke, lyriske og dramatiske hovudsjangrane og viktige undersjangrar av dei
• kan skilje sakprosa frå andre litterære sjangrar, og gjere greie for viktige undergrupper av sakprosa
• har kjennskap til ulike prinsipp for litteraturhistorieskriving

Dugleikar

Kandidaten

• kan skrive bokmål og nynorsk korrekt og godt
• kan skrive velformulerte og samanhengande skildrande, resonnerande og argumenterande tekstar om nordisk språk og litteratur
• kan analysere og drøfte språklege og litterære problemstillingar på ein fagleg måte
• kan hente inn fagleg informasjon og vurdere han kritisk
• kan gje opplæring og rettleiing til elevar, studentar og andre i norsk språksystem, språkbruk og tekstleg utforming 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kommunisere med fagfolk og allmenta om faglege problemstillingar frå nordistikken
• kan arbeide aktivt for å styrkje sine eigne kunnskapar og dugleikar i faget
• kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar
• kan planleggje og gjennomføre eit forskingsarbeid av avgrensa omfang

Gode kunnskapar og skriftlege ferdigheiter i bokmål og nynorsk, helst karakteren 4 eller betre frå vidaregåande skule.

Gode leseferdigheiter i engelsk.

Examen philosophicum (10 stp) (obligatorisk)

Examen facultatum: Språkkunnskap (10 stp) (sterkt tilrådd)

NORD100 Innføring i nordistikk (10 stp) (obligatorisk)

* NORD100 Innføring i nordistikk (10 studiepoeng)

* NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 studiepoeng)

* NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen (15 studiepoeng)

* NOSPAN101 Moderne norsk (15 studiepoeng)

* NOSP105 Nordisk: Språkhistorie og talemål (10 studiepoeng)

* NOSP106 Nordisk: Den nordiske språkgreina (5 studiepoeng)

* Eitt av desse emna:

o NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori med BA-oppgåve (15 studiepoeng)

o NOSP256 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A med BA-oppgåve (15 studiepoeng)

o NOSP257: Nordisk: Språkleg fordjupingsemne B med BA-oppgåve (15 studiepoeng)

* Eitt av desse:

o ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk (15 studiepoeng)

o ISL104 Islandsk språk og samfunn (15 studiepoeng)

o LEX200 Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid (15 studiepoeng)

o NOFI101 Norrønt språk (15 studiepoeng)

o NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 studiepoeng)

o RET205 Nordisk retorikk (15 studiepoeng)

o kombinasjonen av NOFI106 Norrøn mytologi (5 studiepoeng) og NOFI112 Norrøn litteratur i

omsetjing (10 studiepoeng)

* NOLI102

* NOLI103

* NOSPAN101

* NOSP105

* NOSP106

* NOLI250 eller NOSP256 eller NOSP257

* ISL103 eller ISL104 eller LEX200 eller NOFI101 eller NORAN104 eller RET205 eller kombinasjonen av NOFI106 og NOFI112

Studenten kan velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Det er tilrådd at valemna utgjer ein naturleg heilskap.

Dersom ein planlegg ei karriere som lærar, må ein bruke dei valfrie studiepoenga til å ta 60 studiepoeng i eit skulefag i tillegg til nordisk. I kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning vil utdanninga då kunne gi undervisningskompetanse på ungdomstrinnet i grunnskulen, i vidaregåande skule og i vaksenopplæring.

* 1. semester (haust): ex.phil., ex.fac. Språkkunnskap og NORD100

* 2. semester (vår): NOLI102 og NOSPAN101

* 3. semester (haust): NOLI103, NOSP105 og NOSP106

* 4. og 5. semester (vår og haust): frie studiepoeng

* 6. semester (vår): (a) NOLI250 eller NOSP256 og (b) ISL104 eller NOFI101 eller RET205 eller kombinasjonen av NOFI106 og NOFI112

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.

Det er tilrådd at eit utanlandsstudium blir lagt i 6. semester, slik at det inngår i spesialiseringa. Studierettleiar kan gi råd om andre ordningar.

Undervisninga omfattar førelesingar og ulike former som legg til rette for studentaktivitet: seminar, oppgåveseminar, kollokvium.

På ein del emne skriv studentane oppgåver som dei får tilbakemelding på frå faglæraren, og på somme emne bidreg studentane til undervisninga ved å få ansvar for avgrensa delar av pensumet.

Undervisninga omfattar førelesingar og ulike former som legg til rette for studentaktivitet: seminar, oppgåveseminar, kollokvium.

På ein del emne skriv studentane oppgåver som dei får tilbakemelding på frå faglæraren, og på somme emne bidreg studentane til undervisninga ved å få ansvar for avgrensa delar av pensumet.

Det vert nytta

* heimeeksamenar av ulike lengder

* rettleidde oppgåver

* skriftlege skuleeksamenar

* munnlege eksamenar

Bokstavkarakterar på alle emne som inngår i spesialiseringa.

På andre emne kan «bestått» / «ikkje bestått» bli brukt

Kompetanse i språk og litteratur er etterspurd i mange ulike yrke og bransjar, både private og offentlege.

Generelt gir studiet ein praktisk og teoretisk tekst- og språkkompetanse som, kombinert med annan relevant kompetanse, kan kvalifisere for arbeid overalt der det krevst evne til språkleg formidling og til vurdering og utvikling av tekst, t.d. i undervisnings- og informasjonsarbeid, i forlag og kulturinstitusjonar, i offentlege etatar, private føretak og organisasjonar.

Minst 60 studiepoeng i nordisk språk og litteratur saman med minst 60 studiepoeng i eit anna skulefag kan inngå i opptaksgrunnlaget til praktisk-pedagogisk utdanning og gi undervisningskompetanse i skuleverket.