Bachelorprogrammet i retorikk er eit tverrfagleg studium som gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell, praktisk fundert kommunikasjons- og argumentasjonslære.
Studiet gjer kjent med sentrale omgrep og teoriar i og om retorikk, den klassiske retorikken og utviklinga av den europeiske retoriske tradisjonen. Sentrale tema er til dømes retoriske sjangrar, medium og framstillingsmåtar, og tilhøvet mellom retorikk, argumentasjon, etikk og estetikk. Gjennom studiet får studentane innsikt og øving i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar.
Studiet gjev høve til fordjuping i ulike fagretningar: Filosofi, klassiske fag, kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap og nordisk.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar/ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten
Dugleik:
Kandidaten kan reflektere over og arbeide sjølvstendig med retoriske problemstillingar, mellom anna
Generell kompetanse:
Kandidaten
Det første semesteret av bachelorprogrammet i retorikk skal innehalde Examen philosophicum og minst eitt Examen facultatum-emne.
Desse emnene er tilrådde i programmet
Bachelorgraden kan innehalde maksimalt 10 studiepoeng Examen philosophicum og maksimalt 20 studiepoeng Examen facultatum.
Bachelorprogrammet i retorikk skal innehalde ei fagleg spesialisering i retorikk på 90 studiepoeng (1 ½ år). Spesialiseringa er sett saman av tre obligatoriske emne på til saman 45 studiepoeng og tre valemne på til saman 45 studiepoeng. Eitt av valemna skal ha bacheloroppgåve som vurderingsform.
Dei obligatoriske emna er:
Valemne:
Også i emnet MEVI307 kan studentane velje å skrive bacheloroppgåve (sjå emneplanen for meir informasjon).
Det er tilrådd at studenten tar emnet RET100 i sitt første semester.
Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innafor andre fag som er relevante for studenten sine yrkesplanar eller vidare utdanning. Ein grad har normalt 60 frie studiepoeng (70 dersom studenten berre har 10 studiepoeng ex.fac).
Emne frå samarbeidsfaga filosofi, klassiske fag, kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap eller nordisk vil stø opp under spesialiseringa i retorikk. Sjå også «Grunnlag for vidare studium».
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar og individuell rettleiing.
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesingar, seminar og individuell rettleiing.
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Gjennom programmet blir studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skuleeksamen, heimeeksamen, rettleia oppgåve og munnleg prøve.
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) A-F, der F er stryk
2) Greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Universitetet i Bergen tilbyr per i dag ikkje mastergrad i retorikk. Studentar som har ein bachelorgrad i retorikk frå Universitetet i Bergen kan søkje opptak til ein mastergrad ved andre lærestader, til dømes ved Universitetet i Oslo eller Københavns Universitet.
Nokre kombinasjonar av spesialiseringsemne og frie studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til masterprogram ved Universitetet i Bergen. Kontakt studierettleiar for meir informasjon.
Bachelorprogrammet i retorikk gir både generelle allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere og vurdere argumenterende og kommunikativ språkbruk. Dette er kunnskap og kompetanse som er nyttig innan offentlig forvaltning, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervisning, reklame, journalistikk med meir.
Ved påbygging til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
Programmet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB.
Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtala i emneplanane.
Programstyret for retorikkprogrammet har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.
Programstyret er sett saman av representantar for samarbeidsinstitutta ved UiB: Institutt for filosofi og førstesemesterstudium, Institutt for informasjons- og medievitskap og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
Programansvarlig/leder av programstyret: Hans Marius Hansteen (Institutt for filosofi og førstesemesterstudium) Kontakt: hans.hansteen@uib.no
Institutt for filosofi og førstesemesterstudium
E-post: studierettleiar@fof.uib.no
Formålet med programmet er å gi studentane historisk, teoretisk, analytisk og kritisk kompetanse i retorikk, i tillegg til å medverke til å trene studentane si evne til praktisk kommunikasjon. Programmet er 3-årig (180 studiepoeng) og mål for utdanninga er at studentane får:
- innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå antikken og fram til mediesamfunnet i dag
- innsikt i sentrale teoriar på feltet frå dei klassiske innføringane i kunsten å tale til aktuelle nyretoriske framstillingar, og dessutan retorikken i samfunn og media i vår tid
- kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar
- kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling
Studieprogrammet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Vi ser på retorikken i forhold til kulturelle, historiske og situasjonelle tilhøve, og drøftar retorikken sitt forhold til sjangrar, medium og formidlingsmåtar.
Vi går òg tett på retorikk som argumentasjon, estetikk og etikk. Som kommunikasjonslære har retorikken vakse fram frå praksis. Ein har observert kvifor somme lukkast og andre feilar. Derifrå har ein laga teoretiske retningslinjer for den gode og den effektive kommunikasjonen. Retorikkstudiet er framfor alt ei teoretisk universitetsutdanning, men utdanninga vidareførar forbrødringa mellom teori og praksis ved óg å la studentane arbeide med enkelte praktiske kommunikasjonsoppgåver der dei får trent opp si eiga formidlingskompetanse.
Bachelorprogrammet i retorikk er 3-årig (180 studiepoeng). Du kan velje mellom spesialisering i faga gresk, latin, kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap eller nordisk.
Programmet skal innehalde inntil 30 studiepoeng med innføringsemne (exphil og exfac), og 90 studiepoeng med spesialisering innanfor eitt av programfaga. Dei siste 60 studiepoenga må vere frå programemna (enkeltemne i retorikk), men eit av desse emna kan òg erstattast av 15 frie studiepoeng (gjeld ikkje RET101).
Krav til spesialisering og retorikkemne:
1) Spesialisering i gresk:
GRE101, GRE102, GRE103, GRE104 og to av emna GRE201/202/203/204. Obligatoriske retorikkemne: RET101 og RET102. I tillegg må ein velje minst eitt av emna RET203, RET204, RET205, RET206 og RET207.
2) Spesialisering i latin:
LAT101, LAT102, LAT103, LAT104 og to av emna LAT201/202/203/204. Obligatoriske retorikkemne: RET101 og RET102. I tillegg må ein velje minst eitt av emna RET203, RET204, RET205, RET206 og RET207.
3) Spesialisering i kunsthistorie:
KUN101, KUN102, KUN103, KUN104 og anten eitt av teoriemna FIL201/KVIK201/LITTEHF/MEVI213 eller eitt av fordjupingsemna KUN202/203/204/205. Obligatorisk retorikkemne som inngår som 200-emne spesialiseringa i kunsthistorie: RET204. Øvrige obligatoriske emne i retorikk: RET101 og minst to av emna RET102, RET203, RET205, RET206 og RET207.
4) Spesialisering i litteraturvitskap:
ALLV101, ALLV102, ALLV103, ALLV104 og anten eitt av dei teoretiske særemna ALLV201/LITTEHF eller eitt av dei litterære særemna ALLV202/KVIK202. Obligatorisk retorikkemne som inngår som 200-emne spesialiseringa i litteraturvitskap: RET206. Øvrige obligatoriske emne i retorikk: RET101 og minst to av emna RET102, RET203, RET204, RET205 og RET207.
5) Spesialisering i medievitskap:
MEVI101, MEVI102, MEVI103, MEVI104 og eitt av emna INFOMEVI201, MEVI211, MEVI212 og MEVI213. Obligatorisk retorikkemne som inngår som 200-emne spesialiseringa i medievitskap: anten RET203 eller RET207. Øvrige obligatoriske emne i retorikk: RET101 og minst to av emna RET102, RET204, RET205, RET206 og anten RET203 eller RET207.
6) Spesialisering i nordisk:
NOLI102, NOSP102, NOLI103, NOSP103 og eitt av emna NOLI209, NOSP209, ISL101, ISL102 og NOFI211. Obligatorisk retorikkemne som inngår som 200-emne i spesialiseringa i nordisk: RET205. Øvrige obligatoriske emne i retorikk: RET101 og minst to av emna RET102, RET203, RET204, RET206 og RET207.
I det første semesteret må ein ta emna exphil (HF-varianten) og exfac (HF-varianten med Akademisk skriving og Tekst og kultur).
I det andre semesteret er emnet RET101 (Allmenn og praktisk retorikk) obligatorisk, uavhengig av kva for ei spesialisering ein har valt (unnatak for latin og gresk, sjå nedanfor).
I dei følgjande semestra vel du kvart semester eit retorikkemne i kombinasjon med eit emne frå spesialiseringsfaget ditt. I eitt av desse semestra kan du òg velje å ta 15 frie studiepoeng i staden for eit retorikkemne (sjå punktet om krav til spesialisering).
I haustsemesteret kan du velje mellom følgjande retorikkemne, alle 15 studiepoeng:
RET102 - Klassisk retorikk
RET203 - Medieretorikk (annankvar haust frå hausten 2005)
RET204 - Visuell retorikk frå antikken til 1900-talet
RET207 - Vår tids visuelle retorikk (annankvar haust frå hausten 2006)
I vårsemesteret kan du velje mellom følgjande retorikkemne:
RET205 - Nordisk retorikk
RET206 - Litteraturvitskapeleg retorikk
Det er mogleg å søkje om å få erstatta eit av retorikkemna med eit tematisk nærliggande emne frå eit anna fag.
NB: Studentar som vel spesialisering i gresk eller latin, byrjar med retorikkemna i fjerde semesteret.
Bachelorprogrammet i retorikk gir både genrelle allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere, evaluere og produsere føremålstenleg kommunikasjon. Dette er kunnskap og kompetanse som er nyttig innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.
Ved påbyggjing til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. Når det gjeld bachelorprogrammet i retorikk, vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for deg, til dømes retorikkstudiet i København. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden.
Ved ei dobbel spesialisering er gunstigste semester for delstudium i utlandet tredje semester og eventuelt sjette semester, litt avhengig av kva som er spesialiseringsfag 2. Utanlandsopphaldet må planleggjast i samråd med studierettleiar.
Programstyret for retorikkprogrammet har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.
Programstyret er sett saman av representantar for samarbeidsfaga ved UiB: klassiske fag, filosofi, nordisk, litteraturvitskap, kunsthistorie og medievitskap.
Programansvarlig/leder av programstyret: Jens E. Kjeldsen (Institutt for Informasjons- og medievitskap). Kontakt: