Kandidaten skal ved avsluttet program ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og kompetanse.
Kunnskap og ferdigheter:
Generell kompetanse:
Bachelor-programmet bygger på en progresjonsmodell hvor graden av selvstendighet og fordypning øker i takt med at studentene utvider sin base av kunnskaper, holdninger, ferdigheter og kompetanse. I tråd med de overordnete læringsmålene for bachelorprogrammet er det fastsatt spesifikke læringsmål for fem semester. I sjette semester gjennomfører studentene et større, selvstendig eksamensprosjekt, og blir til eksamen vurdert på grunnlag av de overordnete læringsmålene som er fastsatt for programmet, samt tilhørende vurderingskriterier for eksamen
Veiledning
Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst har en åpen og fleksibel struktur, der store deler av studie- og undervisningstilbudet er felles og tilgjengelig for alle studenter i bachelorprogrammet. Hver student er knyttet til en veiledningsgruppe, og det blir utpekt en hovedveileder for den enkelte bachelorstudent.
Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 5, Vurdering og eksamen). Hovedveileders rolle er å være kritisk støttespiller i studentens utvikling av egen kunstnerisk praksis. Den løpende samtalen med hovedveileder er avgjørende og obligatorisk. I veiledningen vil konseptuelle, metodologiske og teoretiske aspekter bli diskutert. Studentene har minimum 4 veiledninger pr. semesteremne, inkludert gruppeveiledninger. Veiledningene foregår enten ved studentens arbeidssted, verksteder og i prosjektrom og utstillinger. Studentene er velkomne til å organisere egne gruppekritikker og kollokvier.
Individuell utdanningsplan
Studenten setter sammen sin egen, individuelle utdanningsplan i samråd med hovedveileder. Dette gjøres for hvert semester. Studiet forutsetter evne til å arbeide selvstendig, og studentene er i stor grad ansvarlige for egen fremdrift. Studentene styrer selv egne kunstneriske arbeidsprosesser, og velger - i samråd med sin hovedveileder - hvilken form for fordypning som er nødvendig og hensiktsmessig i deres praksis. Den individuelle utdanningsplanen beskriver både kunstneriske mål og hva som konkret skal til for at læringsmålene blir oppnådd, i form av fordypning eller for eksempel kurs og tekniske ferdigheter.
Faglig dialog og medvirkning
Utviklingen av egen praksis styrkes ytterligere gjennom dialog med andre faglige tilsatte, medstudenter og gjestelærere. Dialogen innad mellom studentene er vesentlig i utdanningen. Gjennom seminarer og gruppediskusjoner utvikler studentene et begrepsapparat og en analytisk forståelse for kunst. Gjennom felles prosjektperioder, som fører frem til felles visninger og utstillinger, tilegner studentene seg kunstneriske erfaringer. Deres helhetsforståelse for kunstnerisk virksomhet utvikles gjennom deltakelse og dialog i prosesser hvor praktiske eksempler og øvelser bidrar til erfaring og læring.
Teori
Kunstteori er integrert med kunstnerisk praksis gjennom hele studieløpet. Teoriundervisningen omfatter nyere kunsthistorie og relevant teori fra andre humanistiske og estetiske fagområder. Studentene oppfordres til å følge forelesninger som er relevante for deres praksis på andre institutter ved universitetet.
Skriveferdigheter
Det å tilegne seg skriveferdigheter inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Dette bidrar til å styrke studentenes evne til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon.
Profesjonsforberedelser
En nødvendig del av forberedelsene til en karriere som kunstner er å gjøre seg kjent med de forskjellige profesjonelle aspekter av denne rollen. Studentene kommer i løpet av studiet i kontakt med sentrale aktører i kunstfeltet, så som kunstnere, kuratorer, gallerister, teoretikere, kritikere og kunsthistorikere. Deltakelse i utstillinger og andre arrangementer utenfor Fakultet for kunst, musikk og design er en viktig del av studieløpet. Studentene oppfordres til å arrangere egne visninger og til å delta i offentlige utstillinger og visningsrom som er åpne for kunststudenter.
Grunnlaget for profesjonalitet utvikles gjennom profesjonsforberedende kurs, for eksempel kurs i å skrive pressemelding og å lære å dokumentere eget arbeid.
Delstudium i utlandet
Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Utvekslingsopphold er ikke mulig å gjennomføre første år i bachelorgraden, samt i sjette semester i bachelorgraden.
Fakultet for kunst, musikk og design legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. UiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene.
Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon.
Mål og innhold
Studieprogrammets profil og målsettinger:
Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til profesjonelle kunstnere. Utdanningens kjerne er utviklingen av egen kunstnerisk praksis, sett i sammenheng med kunstens plass i kultur og samfunn. Kandidater med bachelorgrad i kunst har en grunnleggende og bred kunstnerisk kompetanse og kan håndtere kunstneriske prosesser. Programmet preges av tett kontakt mellom studenter og undervisere. Og fra studiestart møter studentene aktive kunstnere.
Bachelorprogrammet har et vesentlig innslag av selvstyrt læring, som også inkluderer ansvar for å tilegne seg et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag for utviklingen av egen praksis. Undersøkende læreprosesser står sentralt i undervisningen. Samtidig er det en forutsetning at studentene deltar aktivt i felles fora for diskusjon, kritikk og erfaringsutveksling. Gjennom studiet lærer studentene å presentere og reflektere over eget og andres kunstneriske arbeid.
Læringsmiljøet ved Institutt for kunst støtter arbeidsprosesser som tar utgangspunkt i undersøkende og eksperimentelle tilnærminger. Instituttet forholder seg til et kunstfelt som er i stadig bevegelse og forandring, og legger vekt på kritisk dialog om tendenser og utviklingstrekk i kunst, kultur og samfunn. Den løpende kunstsamtalen foregår både ved Instituttet og på arenaer hvor Fakultet for kunst, musikk og design samarbeider med eksterne partnere, lokalt, regionalt og internasjonalt. Utdanningen er forankret i undervisningstilbudet ved Institutt for kunst, og kan suppleres med kurs, seminarer etc. fra det samlete undervisningstilbudet ved Fakultet for kunst, musikk og design.
Bachelorprogrammet fremmer en kompleks forståelse av samtidig kunstnerisk praksis. Institutt for kunst har faglig kompetanse og fasiliteter som muliggjør utforskning og fordypning innen et bredt spekter av kunstneriske praksiser, medier, materialer, metoder og uttrykk. Verksteder og laboratorier representerer en metodebasert tilnærming til kunstnerisk praksis. Her tilbys faglig ekspertise og individuell veiledning. Studentene får støtte i arbeidet med å gi sine kunstneriske idéer og intensjoner form. Samtidig får de kunnskap om materialets og mediets betydning i kunstnerisk praksis.
Instituttets faglige og tekniske kompetanse omfatter fotografi, grafikk, installasjon, keramikk og leire, lyd, maleri, performance, skulptur, tegning, tekstil,video og det digitale. Bachelorprogrammet åpner også for kunstneriske praksiser som ikke er knyttet til bestemte medier og materialer.
Bachelorstudentene ved Institutt for kunst skal få kjennskap til kunstnerisk utviklingsarbeid og dets metoder. Kunstnerisk utviklingsarbeid bygger på forståelsen av at kunstnerisk kompetanse er likestilt med og alternativ til vitenskapelig kompetanse. Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært sidestilt med annen forskning siden 1995 i Universitet og Høyskoleloven. Kunstnerisk utviklingsarbeid tar utgangspunkt i kunstnerens særlige erfaring og refleksjon, og bidrar med kunnskapsutvikling på kunstnerisk grunnlag, i form av kunstneriske resultater, så vel som tekst og andre medier.
Læringsutbytte
Kandidaten skal ved avsluttet program ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og kompetanse.
Kunnskap og ferdigheter:
Generell kompetanse:
Opptakskrav
Opptak til bachelorprogrammet i kunst er basert på realkompetanse. Denne vurderes på grunnlag av dokumentasjon av kunstnerisk arbeid (portfolio), motivasjonsbrev og intervju.
Institutt for kunst legger spesielt vekt på arbeid som søkeren selv har initiert og gjennomført.
Opptakskomitéen foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes kunstneriske utviklingspotensial. Søkerne blir vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, motivasjon, kunstnerisk modenhet, refleksjons- og formuleringsevne, samt evnen analytisk og konseptuell tenkning.
Obligatoriske emne: Semesteremne BAKU 1, Semesteremne BAKU 2, Semesteremne BAKU 3, Semesteremne BAKU 4, Semesteremne BAKU 5, Semesteremne BAKU 6.
Rekkefølgje for emne i studiet: Semesteremne BAKU 1, Semesteremne BAKU 2, Semesteremne BAKU 3, Semesteremne BAKU 4, Semesteremne BAKU 5, Semesteremne BAKU 6.
Delstudium i utlandet: Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Utvekslingsopphold er ikke mulig å gjennomføre første år i bachelorgraden, samt i sjette semester i bachelorgraden.
Fakultet for kunst, musikk og design legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. UiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene.
Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon.
Undervisningsmetoder
Bachelor-programmet bygger på en progresjonsmodell hvor graden av selvstendighet og fordypning øker i takt med at studentene utvider sin base av kunnskaper, holdninger, ferdigheter og kompetanse. I tråd med de overordnete læringsmålene for bachelorprogrammet er det fastsatt spesifikke læringsmål for fem semester. I sjette semester gjennomfører studentene et større, selvstendig eksamensprosjekt, og blir til eksamen vurdert på grunnlag av de overordnete læringsmålene som er fastsatt for programmet, samt tilhørende vurderingskriterier for eksamen.
Kunstnerisk praksis, veiledning og fordypning
Institutt for kunst har en åpen og fleksibel struktur, der store deler av studie- og undervisningstilbudet er felles og tilgjengelig for alle studenter i bachelorprogrammet. Hver student er knyttet til en veiledningsgruppe, og det blir utpekt en hovedveileder for den enkelte bachelorstudent. Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 5, Vurdering og eksamen). Hovedveileders rolle er å være kritisk støttespiller i studentens utvikling av egen kunstnerisk praksis. Den løpende samtalen med hovedveileder er avgjørende og obligatorisk. I veiledningen vil konseptuelle, metodologiske og teoretiske aspekter bli diskutert. Veiledningene foregår enten ved studentens arbeidssted, verksteder og i prosjektrom og utstillinger. Studentene er velkomne til å organisere egne gruppekritikker og kollokvier.
Studenten setter sammen sin egen, individuelle utdanningsplan i samråd med hovedveileder. Studiet forutsetter evne til å arbeide selvstendig, og studentene er i stor grad ansvarlige for egen fremdrift. Studentene styrer selv egne kunstneriske arbeidsprosesser, og velger - i samråd med sin hovedveileder - hvilken form for fordypning som er nødvendig og hensiktsmessig i deres praksis.
Faglig dialog, teori og profesjonsforberedelser
Utviklingen av egen praksis styrkes ytterligere gjennom dialog med andre faglige tilsatte, medstudenter og gjestelærere. Dialogen innad mellom studentene er vesentlig i utdanningen. Gjennom seminarer og gruppediskusjoner utvikler studentene et felles begrepsapparat og en analytisk forståelse for kunst. Gjennom felles prosjektperioder, som fører frem til felles visninger og utstillinger, tilegner studentene seg kunstnerisk erfaringer. Deres helhetsforståelse for kunstnerisk virksomhet utvikles gjennom deltakelse og dialog i prosesser hvor praktiske eksempler og øvelser bidrar til erfaring og læring. Kunstteori er integrert med kunstnerisk praksis gjennom hele studieløpet. Teoriundervisningen omfatter nyere kunsthistorie og relevant teori fra andre humanistiske og estetiske fagområder.
En nødvendig del av forberedelsene til en karriere som kunstner er å gjøre seg kjent med de forskjellige profesjonelle aspekter av denne rollen. Studentene kommer i løpet av studiet i kontakt med sentrale aktører i kunstfeltet, så som kunstnere, kuratorer, gallerister, teoretikere, kritikere og kunsthistorikere. Grunnlaget for profesjonalitet utvikles gjennom profesjonsforberedende kurs. Deltakelse i utstillinger og andre arrangementer utenfor Fakultet for kunst, musikk og designer en viktig del av studieløpet. Studentene oppfordres til å arrangere egne visninger og til å delta i offentlige utstillinger og visningsrom som er åpne for kunststudenter.
Skrivekurs for utvikling av skriftlige ferdigheter inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Kursene bidrar til å styrke studentenes evne til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon.
Omfang og studiepoeng: Bachelorprogrammet er en treårig fulltidsutdanning som omfatter seks semestre og utgjør 180 studiepoeng.
Fulltid/deltid: Studiet er en fulltidsutdanning med opptak hver høst.
Undervisningsspråk: Norsk, veiledning tilbys på engelsk og norsk.
Studiestart - semester: Haust.
Vurderingsformer: Mappevurdeing i Semesteremnene 1-5. Bachelorprogrammet avsluttes med eksamen i Semester 6.
Karakterskala: «bestått» / «ikke bestått»
Vitnemål og vitnemålstillegg: Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.
Grunnlag for videre studium: Fullført og bestått studium gir Bachelorgrad i kunst, eller Bachelor of Fine Arts. Bachelor-graden gir grunnlag for å søke opptak til Master-programmet ved Fakultet for kunst, musikk og design.
Evaluering: Bachelorprogrammet blir kontinuerelig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB.
Navn på studieprogrammet: Bachelorprogram i kunst
Navn på grad: Bachelor i kunst
Name of qualification: Bachelor in Fine Art
Programansvarlig: Programstyret har ansvar for koordinering av studieprogrammet, og gir råd til institutt og fakultet i saker som angår faglige prioriteringer, emner og kvalitetsutvikling.
Administrativt ansvarlig: Fakultet for kunst, musikk og design, v/Institutt for kunst har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.
Kontaktinformasjon: Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studieveileder@kmd.uib.no Tlf 55 58 7300