Mål

Bachelor i human ernæring gir forskningsbasert kunnskap om sammenhengene mellom kosthold og helse på individ og samfunnsnivå. Studentene vil få bred kunnskap om, og erfaring med, en rekke metoder som benyttes i ernæringsarbeid og kostholdsforskning. Bachelorprogrammet har hovedfokus på basalmedisinsk kompetanse, menneskets metabolisme og forebyggende ernæringsarbeid på individ- og samfunnsnivå, men studentene vil også få en innføring i klinisk ernæring og ernæringsarbeid i helse- og omsorgsektoren Studieløpet kvalifiserer til opptak til master i klinisk ernæring som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Innhold

Første studieår tek for seg grunnleggende biomedisinske fag og en innføring i ernæringsvitenskap, med undervisning i bl.a. biokjemi, cellebiologi, statistikk og ernæring.

Andre studieår tek for seg oppbygginga av kroppen med undervisning i anatomi, fysiologi og næringsstoff. Kunnskap om matvarer og deira opphav, eigenskapar og bruk, og korleis kosthaldet verkar inn på åtferd og mental og somatisk helse, er andre viktige momenter.

Tredje studieår lærar studentene om forskningsmetodar i ernæring for klinisk og eksperimentell forsking, samt om organisering og politisk styring i eit ernæringsperspektiv. Ernæring i ulike fasar av livet, for grupper med særlege behov og i samanheng med livsstilsrelaterte sjukdommar står sentralt i tredje studieår. I tillegg får studentane ei innføring i klinisk ernæring og 4 vekers samanhengande klinisk praksis i primærhelsetenesta. Det inngår også skriving av bacheloroppgave i dette studieåret.

Studiet inneholder ein kombinasjon av forelesninger, laboratorieundervisning, seminar, gruppearbeid, klinisk praksis i primærhelsetjenesten og tverrprofesjonell praksis i barnehage eller annen institusjon for barn. Studentene følger deler av undervisning saman med andre helsefagstudentar dei tre første semestra.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskapar:

Kandidaten..

• har bred kunnskap om makro- og mikronæringsstoffers oppbygning, omsetning og virkning på kroppens funksjoner
• har bred kunnskap om energiomsetningen og betydningen av fysisk aktivitet ved ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer
• har bred kunnskap innenfor appetittregulering og hvordan fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer og ytre stimuli påvirker sult, metthet og matinntak
• har bred kunnskap om matvarers oppbygning, egenskaper, bruksområder og innhold av næringsstoffer og deres betydning i kostholdet
• har bred kunnskap om kostholdet og de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn
• har bred kunnskap om årsak, forekomst og konsekvenser av ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander til personer i alle aldre og livsfaser
• har bred kunnskap innenfor forebygging av de vanligste ikke-smittsomme sykdommer, og deres betydning for samfunnet, og variasjon i prevalens over tid
• har inngående kunnskap om matvare- og næringsstoffanbefalinger og om grunnlaget for utarbeidelsen av kostråd til friske mennesker i livets ulike faser, og deres betydning for samfunnet, og variasjon i prevalens over tid
• kan analysere kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå opp mot anbefalinger og retningslinjer relevante i ernæringsarbeidet
• kan analysere og forholde seg kritisk til hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet og -politikken er utviklet og organisert nasjonalt og internasjonalt.
• kan anvende kunnskap om metoder for endring av kosthold på gruppe- og befolkningsnivå samt metoder for evaluering av folkehelseintervensjon.
• Kjenner til forskingsmetoder i ernæring som kostholdsundersøkelser og ernæringsepidemiologi.
• har brei kunnskap innenfor grunnleggende biologiske mekanismer og hvordan menneskets funksjoner reguleres, med spesiell vekt på det som har betydning for utvikling av sykdom eller skade

Ferdigheiter:

Kandidaten..

• kan analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og teknologier og reflektere over effekten av disse på ernæring og helse
• kan analysere eksisterende overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig.
• kan bruke kunnskap innen psykologi for å gjenkjenne normal og forstyrret spiseatferd
• kan analysere og forholde seg kritisk til hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet og -politikken er utviklet og organisert nasjonalt

Generell kompetanse:

Kandidaten..

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
• kan tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å forstå sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan kommunisere kostråd til hele befolkningen eller til grupper av befolkningen som en del av helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid.

For å sikre at studentane/kandidatane har nødvendige kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse gjennomførast et bredt spekter av vurderingsformer gjennom hele studieløpet:

Skriftleg skuleeksamen og skriftleg heimeeksamen. Dei fleste emne har digital vurdering. I tillegg gjennomførast munnleg eksamen, presentasjonar, gruppeinnleveringer. Studieprogrammet avsluttast med Bacheloroppgåve.

Studiet kvalifisere til masterprogram i klinisk ernæring, andre masterprogram bl. a. i ernæring og til ei yrkeskarriere i ernæring.

Studenter som ikke ønsker videre studier kan arbeide innan offentlig og privat sektor, til dømes matvareindustri og opplysningskontor. Arbeidsoppgåver kan vere forebyggende helsearbeid, formidling og produktutvikling.

Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (gjeldande frå 1. august 2006).

Autorisasjon som helsepersonell kan oppnåes etter fullført mastergrad i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen, Oslo eller Tromsø.

Informasjonssenteret ved Det medisinske fakultet
Telefon: 55 58 64 00
E-post: mailto:info@mofa.uib.noinfo.med@uib.nomailto:info@mofa.uib.no studie-nutrition@uib.no

Post: Postboks 7804, N-5020 BERGEN
Besøksadresse: Armauer Hansens hus (AHH), Haukelandsveien 28 (1. et.) (man-fre: 12.00 - 14.00)

Studiet kombinerer emne frå medisin, kjemi, psykologi, samfunnsvitskap og historie. Det er mogleg å kombinere emne som gir grunnlag for opptak til masterstudium i ei rekkje fag.

Ernæringsstudiet gir ei brei utdanning innan ernæringa til friske og sjuke, både i i- og u-land. Sentrale element i utdanninga vil vere innhald i ernæringa, relasjonen mellom ernæring og individ samt mennesket sine normale og sjukelege biokjemiske, fysiologiske og psykiske prosessar. Kosthald og ernæring tyder mykje for livskvalitet og for utvikling og behandling av ei rekkje sjukdommar, inkludert nokre av dei store folkesjukdommane. Interessa for ernæring i samfunn og media er derfor svært stor. Det er mangel på personar med høgare utdanning innan ernæring.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ.

Med ein bachelorgrad i human ernæring har du eit godt grunnlag for å gå vidare på ernæringsstudium. Viss du held fram på masterstudiet i klinisk ernæring, vil du blant anna kunne søkje autorisasjon som helsepersonell, og du kan arbeide som klinisk ernæringsfysiolog i helseføretak. Viss du vel ei av dei andre studieretningane i ernæring, er det mange yrkesvegar som er opne innan forsking, i marin produksjon og i næringsmiddelindustrien.

Ønsker du å vite meir?

Ta kontakt med studierettleiaren!

info@mofa.uib.no

55 58 64 00