Bachelorprogrammet i biologi er 3-årig (180 studiepoeng). Eit sentralt mål er å gje studentane brei naturfagleg bakgrunn i kjemi, fysikk og statistikk i tillegg til biologiske kjernefag, som ein god basis for å forstå moderne naturvitenskap og dei grunnleggande spørsmåla om livet og naturen.
Bachelorprogrammet i biologi set dei klassiske biologidisiplinane i et breitt og moderne perspektiv, og skal gje praktiske ferdigheiter gjennom laboratorieundervising, feltarbeid og sjølvstendige oppgåver. Dei biologiske faga spenner om økologi, biodiversitet, fysiologi, molekylærbiologi, cellebiologi og genetikk, med evolusjonsteorien som felles ramme. Undervisinga er knytta til forskinga ved Universitetet i Bergen, med marine fag som eit viktig satsingsområde.
Studiet skal gje grunnleggande innsikt i basale prosessar i naturen skal studenten kunne nyttiggjere seg vitskapleg kunnskap og forsking i naturfaglege utfordringar.
Ved fullført studium skal ein kandidat ha tileigna seg:
Kunnskapar
Ferdigheiter
Generell kompetanse
Generell studiekompetanse og REALFA:
Matematikk R1 (eller S1+S2) og i tillegg anten:
Matematikk R2 eller
Fysikk 1 + 2 eller
Kjemi 1 + 2 eller
Biologi 1 + 2 eller
Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
Geofag 1 + 2 eller
Teknologi og forskningslære 1 + 2
Kravet til bachelorgraden i biologi er ei spesialisering på til saman 100 studiepoeng.
BIO100 Innføring i evolusjon og økologi er obligatorisk i første semester. I første semester inngår óg innføringsemne i matematikk (MAT101/MAT111) og innføringsemne i kjemi (KJEM110/KJEM100). KJEM110 er obligatorisk i bachelorgraden i biologi. Studentar som tek KJEM100 i første semester, bør ta KJEM110 i andre semester. Les meir om tilrådde forkunnskapar for kjemi-emna under emneskildringa for kvart emne.
Obligatoriske emne i andre semester er BIO101 Organismebiologi 1 og kjemi/MAT102. Dei som har valt KJEM110 i første semester kan velje mellom KJEM202 Miljøkjemi, KJEM130 Organisk kjemi og MAT102. Det tredje emnet i andre semester er Ex.phil. Det er og mogleg for dei som har KJEM110 frå første semester å velje MOL100 Innføring i molekylærbiologi i andre semester. Då må ein ta Ex.phil i fjerde semester. Versjonen av Ex.phil som vert undervist i vårsemesteret er særskilt tilpasse studieprogramma i biologi, og vi tilrår alle som skal studere biologi å ta denne Ex.phil-versjonen. Andre Ex.phil-versjonar vert óg godtatt i bachelorgraden.
BIO102 Organismebiologi 2 er obligatorisk i 3. semester, saman med eit emne i statistikk (STAT101) og eit emne i fysikk (PHYS101).
I fjerde semester er obligatoriske emne MOL100 Innføring i molekylærbiologi, BIO103 Cellebiologi og genetikk og BIO104 Komparativ fysiologi.
Femte og sjette semester innheld valfrie emner.
Tilrådd studieplan:
6. sem
Valg
Valg
Valg
5.sem
Valg
Valg
Valg
4. sem
BIO103
BIO104
MOL100/Ex.phil
3. sem
BIO102
STAT101
PHYS101
2. sem
BIO101
KJEM130/202/MAT102(KJEM110)
Ex.phil/MOL100
1. sem
BIO100
KJEM110(KJEM100)
MAT101/111
Vi tilrår at du vel emne relevant for ønska studieretning på master (sjå tilrådde forkunnskapar for kvar studieretning). Valemne bør fortrinnsvis vere i naturvitskaplege fag, men emne frå andre fakultet kan og vere relevante.
Studentane står fritt til å gjere andre val av emne. Ta gjerne kontakt med studierettleiar for meir informasjon om valemne.
Ved UiB er det to typar karakterskalaer: Bestått/Ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F.
Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.
Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. Finn meir informasjon om BIO sine masterstudier her:
For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.
Mange biologar arbeider innan natur- og miljøforvalting, havbruk, skuleverk, offentleg forvalting, industri, miljøorganisasjonar og i medie- og konsulentbedrifter. I dei fleste tilfella opnar det seg langt fleire moglegheiter for dei som har fullført mastergraden. Universitetet i Bergen tilbyr ei rekkje mastergradsstudier som byggjer på bachelorgraden i biologi. Etter avslutta masterstudium har ein i tillegg til ei tung fagleg fordjuping på et valt felt innan biologien, lært å arbeide sjølvstendig og som ein del av ei forskingsgruppe. I tillegg opparbeider ein seg ei rekkje praktiske og akademiske ferdigheiter som er nyttige i arbeidslivet.
Sjå
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål:
Tlf 55 58 44 00
Realfagskrav:
Matematikk R1 eller (S1 + S2) + Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjoneteknologi (1+2) eller Geofag (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2)
Undervisningsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.
Ex.phil, MAT 101 eller MAT 111
Bachelorgraden i biologi er på til sammen 180 studiepoeng (SP): 20 SP innføringsemne (Ex.phil, MAT101/111), 90 SP spesialisering i biologi (KJEM100/110, MOL100, BIO110, BIO111, BIO112, BIO113, BIO114, BIO201 og BIO202) og 70 SP valgfrie emner. Studieprogrammet starter med et innføringsemne i kjemi (KJEM100 evt. KJEM110) som går inn i spesialiseringen. Det anbefales at de som har lite kjemikunnskaper følger KJEM100 og at de som har gode kjemikunnskaper følger KJEM110. Emnet BIO110 viser hvordan organismer og biologiske prosesser formes og kan forklares ut fra et evolusjonært perspektiv ved bruk av genetikk, økologi og molekylære betraktninger. For både planter (BIO112, BIO114), dyr (BIO111, BIO114) og mikroorganismer (BIO113) undervises det i bygning og struktur, systematikk og biodiversitet, og organismenes fysiologi i forhold til miljøet de lever i. I artskunnskapen legges det vekt på norsk fauna og flora. Det molekylære grunnlaget (MOL100) for moderne biologi blir grundig behandlet, med spesiell vekt på cellefunksjoner, stoffskifte, gener og genteknologi. I emnene BIO201 og BIO202 flyttes fokuset over på relasjonene og prosessene i bestander, samfunn, økosystem og i globale mønstre både i terrestre og marine systemer.
Obligatoriske aktiviteter som går inn i graden står beskrevet under hvert enkelt emne.
De fleste biologer vil ha behov for statistikk. Andre anbefalte valgemner er andre biologifag, molekylærbiologi, matematikk, kjemi, fysikk og informatikk.
Valgemner bør velges i forhold til planlagt masterstudium. Noen masterprogrammer har spesielle faglige opptakskrav.
Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden.
Obligatorisk undervisning og informasjon om evalueringsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.
Læremiddel som blir brukt i programmet står beskrevet under hvert enkelt emne.
Valgfriheten i studieprogrammets 5. og 6. semester kan benyttes til internasjonal utveksling. UiB har etablert samarbeidsavtaler med en rekke universiteter på flere kontinenter, og flere avtaler vil bli inngått de nærmeste årene. Studentene vil få hjelp til å finne utenlandske læresteder som passer med deres egne planer. Start for årsstudier (vår, høst) varierer mellom universitetene. Vært å nevne er UNIS (Universitetsenteret på Svalbard) for interesserte innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Årsstudiet begynner i januar og følger kalenderåret.
Høst
Bachelorstyret for biologi med ansvar for faglig innhold, sammensetning og kvalitet for studieprogrammet.
Leder: Professor Geir Totland (e-post: geir.totland@bio.uib.no).
Administrativt ansvar er underlagt Institutt for biologi ved studiekonsulent Beate Ulrikke Rensvik (e-post: Beate.Rensvik@bio.uib.no, tlf: 55 58 22 41), Kathrin Bockmühl (Kathrin.Bockmuhl@bio.uib.no, tlf: 55 58 44 52).