Innan det som i skulen vert definert som geofag er det to ulike bachelorprogram ved Universitetet i Bergen: Bachelorprogrammet i Meteorologi og oseanografi vert undervist ved Geofysisk institutt (Allégt. 70) og studerer havet og atmosfæren. Bachelorprogrammet i Geovitskap, som omtales her, tar for seg den faste jord si samansetning og utvikling, og vert undervist på Institutt for Geovitskap (Realfagbygget, Allegt. 41).

Programmet gir ei brei innføring i faget sine sentrale disipliner for å oppnå ei forståing av korleis jorda har endra seg i tid og rom på global, regional, og lokal skala. Konsekvensar dei geologiske prosessane har for miljø og klima, samt danning og utvinning av ressursar som olje og gass, er også viktige tema. Programmet i geovitskap gir, i likskap med programmet i petroleumsteknologi, utdanning som blant anna vil vere relevant for petroleumsindustrien.

Programmet har to studieretningar; geologi og geofysikk. Desse er nær beslekta, og geologar og geofysikarar arbeider mot dei same måla. Forskjellen er hovudsakleg knytta til at geofysikk i større grad nyttar fjernmåling av fysiske eigenskapar, som til dømes bølgjeutbreiing (seismikk) og magnetiske, gravimetriske og elektriske felt for å studere jorda og hennar ressursar, mens geologi i større grad baserer seg på direkte observasjonar av bergartar og lausmasser i naturen.

Felles for begge studieretningar er at innsamling og analyse av feltdata er eit sentralt element ved sidan av modellering og eksperimentelle og metodiske studium. Bachelorprogrammet kombinerer ein bred teoretisk plattform med praktisk arbeid gjennom ei rekke felt- og metodekurs der ekskursjonar i inn- og utland inngår som ein viktig del av undervisninga.

Begge studieretningane er basert på eit felles grunnlag i geofysiske og geologiske disiplinar, samt emne i basisfag som matematikk, kjemi og fysikk, og i noen tilfelle også biologi, statistikk og informatikk. I frå 3. semester vel studentane i geofysikk mellom to ulike retningar som gir ulike emneval; anten mot geofagleg orientert problemløysing eller alternativt ei meir matematisk-fysisk retning mot teori og metodikk.

Kandidaten skal ved avslutta grad - studieretning geologi, ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• kjenner fundamentale omgrep innan geologisk terminologi
• kan gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling
• kan greie ut om jorda si oppbygning og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessane som former jordskorpa
• kan gje ei oversikt av hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling frå prekambrium til notid
• kan gjere greie for vanlege geologiske undersøkingsmetodar og prinsippa for desse
• kan gjere greie for vanlege mineral, bergartar, og fossilgrupper, samt forklare ein bergart si danning og utviklingshistorie

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon
• kan presentere skriftleg og munnleg om geologiske tema
• kan identifisere og beskrive metamorfe, magmatiske og sedimentere bergarter
• kan tolke sedimentære avsetningar og strukturar i høve til paleomiljø
• kan anvende grunnleggande feltmetodar for å framstille geologiske kart
• kan lage sedimentologiske loggar og geologiske profil på grunnlag av eigne observasjonar

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide sjølvstendig og i lag for å løyse faglege problemstillingar
• kan formidle faglege konsept
• kan nytta vitskapleg metode og integrere, analysere, tolke og kritisk evaluere datasett for å teste hypotesar
• kan utføre laboratorie- og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

Kandidaten skal ved avslutta grad - studieretning geofysikk ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• kjenner fundamentale omgrep innan geofysisk og geologisk terminologi
• kan greie ut om jorda si oppbygning og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessane som former jordskorpa
• kan gje ei oversikt av hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling frå prekambrium til notid
• kan gjere greie for dei fysiske lovene som styrer seismisk bølgjeforplanting i jorda og grunnleggjande jordsskjelvseismologi
• kan beskrive teori og bruk for innsamling, prosessering og tolking av seismiske data
• kan beskrive korleis marin seismikk og andre geofysiske teknikkar vert nytta for å finne og monitorere utvinning av olje- og gassførekomstar
• kan forklare prinsipper og bruksområde for dei ulike potensialfeltmetodane som vert nytta innan geovitskap

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon
• kan presentere skriftleg og munnleg om geofaglege tema
• kan gjennomføre grunnleggjande databehandling og tolking av seismiske data

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling
• kan arbeide sjølvstendig og i lag for å løyse faglege problemstillingar
• kan formidle faglege konsept
• kan nytta vitskapleg metode og integrere, analysere, tolke og kritisk evaluere datasett for å teste hypotesar
• kan utføre geofysiske undersøkingar og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

Generell studiekompetanse og REALFA:

Matematikk R1 (eller S1+S2) og i tillegg anten:

Matematikk R2 eller

Fysikk 1 + 2 eller

Kjemi 1 + 2 eller

Biologi 1 + 2 eller

Informasjonsteknologi 1 + 2 eller

Geofag 1 + 2 eller

Teknologi og forskningslære 1 + 2

Krav til bachelorgraden i geovitenskap er ei spesialisering på til saman 100 studiepoeng for geologiretninga og 110 studiepoeng for geofysikkretninga.

For dei som vel geologiretninga inneheld spesialiseringa emna: MAT102, GEOV101, GEOV102, GEOV103, GEOV104, GEOV107, GEOV109, GEOV110, GEOV111 og GEOV114.

For dei som vel geofysikk retninga er de første to semestra like, men frå 3. semester kan studentane velje mellom to fordjupingar:

For fordjuping i geologisk retning inneheld spesialiseringa emna: PHYS101, MAT121, MAT131, GEOV101, GEOV102, GEOV104, GEOV107, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV272 og 1 av de 2 emnene GEOV103 eller GEOV254.

For fordjuping i matematisk retning inneheld spesialiseringa emna: PHYS101, MAT121, MAT112, MAT131, MAT212, GEOV101, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV254 og GEOV276.

For studentar som tek den geologiske retninga vert det anbefalt å ta en del basisfag som:

kjemi (KJEM100, KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130 og KJEM131), matematikk (MAT112, MAT121, MAT212), statistikk (STAT101, STAT110), fysikk (PHYS101, PHYS111), petroleumsteknologi (PTEK100), informatikk (INF100).

For studentar som tek den geofysiske retninga, fordjupning geologi, vert det sterkt anbefalt å ta emna: KJEM110, MAT160, PHYS102. For studentar som tek den geofysiske retninga, fordjupning matematikk, vert det sterkt anbefalt å ta emna: PHYS102, MAT230, MAT236. Utover dette vert det anbefalt å ta ein del basisfag som: fysikk (PHYS111, PHYS113), statistikk (STAT101, STAT110, STAT111), geologi (GEOV103, GEOV105, GEOV108), informatikk (INF100), matematikk (MAT112), petroleumsteknologi (PTEK100) og for nokre studentar kjemi (KJEM130, KJEM131).

Elles bør valemna velgast i forhold til planlagt fordjuping og eventuell masterstudium. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachleorgraden.

Studiet gir kunnskap og kompetanse som kvalifiserer for ulike yrke. Sentrale arbeidsområde er ressursforvaltning, leiting og utvinning av olje og gass, samt klima og miljø. I skuleverket er Geofag eit linjefag i den vidaregåande skulen. Geovitskaplege kandidatar er etterspurde innan forsking (private og offentlege institusjonar), petroleumsindustrien, private bedrifter, konsulentverksemder, offentleg forvalting (kommune, fylke, stat) og skoleverket.

Institutt for geovitskap har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@geo.uib.no