Mål

Målet med studieprogrammet er å gje studentane ei brei og basal forståing av molekylærbiologiske metodar og tenkemåtar basert på kjemisk analyse slik at dei kan bruka kunnskapen til undervisning i molekylærbiologi, byrje å arbeide i eit laboratorium eller til vidare studiar i molekylærbiologi eller tilgrensande fag som biologi, kjemi eller biomedisin.

Innhald

Studiet gjev ei oversikt i moderne molekylærbiologi og tek opp tema som metabolisme, molekylær cellebiologi, eksperimentell molekylærbiologi, genstruktur og -funksjon og anvendt bioinformatikk.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har gode basiskunnskapar i kjemi og matematikk
• har brei kunnskap om viktige molekylærbiologiske faguttrykk og prosessar som til dømes makromolekylar og deira funksjonar, metabolske prosessar og omsetjing av genetisk informasjon til biologisk funksjon
• kjenner til evolusjonsteorien og det molekylærbiologiske dogmet
• har kunnskap til molekylærbiologiske modellorganismar
• har brei kunnskap om molekylær cellebiologi
• har brei kunnskap om viktige molekylærbiologiske, biokjemiske og bioinformatiske metodar som til dømes genteknologi, proteinreinsing og sekvensanalysar og kjenner prinsippa for desse
• kan oppdatere sin kunnskap innan molekylærbiologi

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan ansvende kunnskap om molekylærbiologi og cellebiologi i ein biologisk kontekst
• kan utføre enkle molekylærbiologiske og biokjemiske forsøk i tråd med forkningsetiske normer
• kan nytte bioinformatiske verktøy i ein biologisk og molekylærbiologisk samanheng
• kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon og evner å vurdere kjelder og etikk på ein kritisk måte
• har kunnskap innan programmering, og kan anvende dette til databehandling og problemløysing innan molekylærbiologi
• skal kunne handtere kjemsike sfott og biololgisk materiale og forstå risikoer knytta til desse, med fokus på helse, miljø og sikkerheit (HMS)

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante molekylærbiologiske og etiske problemstillingar
• kan formidle molekylærbiologisk kunnskap både munnleg og skriftleg
• kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter på nye områder innan molekylærbiologi

Generell studiekompetanse og REALFA:

Matematikk R1 (eller S1+S2) og i tillegg anten:

Matematikk R2 eller

Fysikk 1 + 2 eller

Kjemi 1 + 2 eller

Biologi 1 + 2 eller

Informasjonsteknologi 1 + 2 eller

Geofag 1 + 2 eller

Teknologi og forskningslære 1 + 2

Spesialiseringa i bachelorprogrammet i molekylærbiologi er på til saman 100 studiepoeng som består av følgjande emne: MOL100, MOL200, MOL201, MOL221, MOL222, MOL203, MOL204, KJEM110, KJEM130, eitt valemne i statistikk eller matematikk.

Tilrådd studieplan:

1. semester haust: KJEM110, MAT101/105 og MOL100

2 semester vår: INF100, KJEM130 og MOL221

3 semester haust: MOL200, MOL203 og MOL204

4 semester vår: MOL201, MOL222 og STAT101/matematikkvalg

5 semester haust: tre valemne

6 semester vår: EXPHIL og to valemne.

Utveksling passar best i 5. semester

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga

Med utdanning innan molekylærbiologi kan du arbeide innan forsking og undervising på universitet og statlege høgskular, universitetssjukehus og andre større sjukehus. Molekylærbiologar jobbar òg innan til dømes matforsking, petroleumindustri, marin forsking, rettsgenetikk. Miljøforsking, medisinsk, farmasøytisk og bioteknologisk industri og forsking er òg aktuelle arbeidsfelt.

Med ein bachelorgrad i molekylærbiologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i molekylærbiologi eller andre tilknytte fagområder. Dersom du avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.

Du kan lese meir om kva molekylærbiologar arbeider med her: http://www.uib.no/mbi/utdanning/bachelorstudent-ved-mbi/hva-blir-man-som-molekylaerbiolog.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for biovitenskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Bachelorprogrammet i molekylærbiologi er 3-årig (180 studiepoeng).

Molekylærbiologi og biokjemi er to sider av same fagområde, faget der dei levande organismane si molekylære oppbygging, kjemi og fysikk vert studert. Molekylærbiologar studerar dei biologiske makromolekyla DNA, RNA, protein og karbohydrat og andre organiske molekyl i levande celle. Faget er basert på teknologi som tillet isolering og studie av biologiske makromolekyl og metodar for å studera kva funksjonar slike molekyl har i levande celler og organismer.

Studieprogrammet i molekylærbiologi har som mål å gje studentane både eit bredt teoretisk grunnlag for å forstå basale problemstillingar og solid kunnskap om fagets eksperimentelle metodar. Evolusjonære perpektiv står sentralt i undervisinga. Gjennom studiet vil studentane få trening i å lese relevant faglitteratur kritisk. Det er og lagt vekt på øving i skriftleg og munnleg fremstilling av faget.

For å kunne søke opptak til bachelorprogrammet i molekylærbiologi må du ha generell studiekompetanse eller fylle krava til realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Krav til bachelorgraden i molekylærbiologi er ei spesialisering på tilsaman 100 studiepoeng i tillegg til 60 valgfrie studiepoeng.

I spesialiseringa inngår 30 sp kjemi, 10 sp matematikk/statistikk og 60 sp molekylærbiologi. I første semesteret bør studentar som har liten bakgrunn i kjemi ta kjemikurset KJEM100. KJEM110 bygger på 3KJ eller bestått KJEM100, og kan takast første semester dersom einn er kvalifisert for det. Forutan emna KJEM110 og KJEM130 som er obligatorisk i spesialiseringa, er det valfritt kva kjemiemne som inngår.

Emne i matematikk/statistikk på 10 sp kjem i tillegg til det obligatoriske førstesemesteremnet i matematikk (MAT111/MAT101), men kan ellers veljast fritt (eks. MAT121, STAT101).

Emna MOL100 Introduksjon til molekylærbiologi, MOL200 Metabolisme; reaksjoner, regulering og kompartmentalisering, MOL201 Molekylærbiologi II: Molekylær cellebiologi, MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi, MOL203 Molekylærbiologi III: Genstruktur og funksjon og MOL204 Anvendt bioinformatikkk på til saman 60 sp er alle obligatoriske emne. Som valfrie emne i bachelorgraden kan dei molekylærbiologiske emna MOL231 og MOL270 inngå. Fleire kjemiemne er relevante som valemne (sjå under Tilrådde valemne). Biologiemne inngår ikkje i spesialiseringa, men er tilrådd valt etter interesse. Emne i statistikk, fysikk og informatikk kan og være nyttig. Nivå på valemne avheng av forkunnskap - sjekk alltid forkunnskapskrav og tilrådde forkunnskapar før du veljer emne.

Krav til bachelorgraden i molekylærbiologi er ei spesialisering på tilsaman 100 studiepoeng i tillegg til 60 valgfrie studiepoeng. I spesialiseringa inngår 30 sp kjemi, 10 sp matematikk og 60 sp molekylærbiologi.

Det første semesteret bør studentar som har liten bakgrunn i kjemi ta kjemikurset KJEM100. KJEM110 bygger på 3KJ eller bestått KJEM100, og kan takast første semester dersom ein er kvalifisert for det. Forutan emnet KJEM110 Kjemi og energi og KJEM130 Organisk kjemi som er obligatorisk i spesialiseringa, er det valfritt kva kjemiemne som inngår.

Spesialiseringa skal innehalde eit valfritt emne i matematikk/statistikk på 10 sp i tillegg til det obligatoriske førstesemesteremnet i matematikk (MAT111/MAT101). Emna MAT121, STAT101 og STAT110 er tilrådde emne.

Emna MOL100 Introduksjon til molekylærbiologi, MOL200 Metabolisme; reaksjoner, regulering og kompartmentalisering, MOL201 Molekylær cellebiologi, MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi, MOL203 Genstruktur og funksjon og MOL204 Anvendt bioinformatikk på til saman 60 sp er alle obligatoriske emne.

Som valfrie emne i bachelorgraden kan dei molekylærbiologiske emna MOL231 og MOL270 inngå. Fleire kjemi- og molekylærbiologiemne er relevante som valemne (sjå under Tilrådde valemne). Biologiemne inngår ikkje i spesialiseringa, men er tilrådd valt etter interesse. Emne i statistikk og informatikk kan og være nyttig.

Molekylærbiologiske emne : MOL 231 Prosjektoppgåve og MOL 270 Bioetikk. Andre emne i molekylærbiologi kan og vere relevant å ta mot slutten av bachelorgraden.

Kjemiske emne: KJEM131 Organisk syntese og analyse, KJEM120 Grunnstoffenes kjemi, KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi, KJEM210 Kjemisk termodynamikk og KJEM212 Molekylære drivkrefter

Matematiske emne: MAT121 Lineær algebra, STAT101 Elementær statistikk og STAT110 Grunnkurs i statistikk.

Biologisk emne: BIO110 Innføring i evolusjon og økologi, BIO113 Mikrobiologi og andre biologisk emne valt etter interesse.

Dei 60 frie studiepoenga kan og vere frå andre fagretningar eller samansett av andre emne enn dei tilrådde. Valemne bør veljast etter interesse og evt. i forhold til planlagt masterstudium. Nokre masterprogram har spesielle faglege opptakskrav. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.

Obligatorisk undervising og informasjon om vurderingsformer står omtalt under kvart enkelt emne.

Læremiddel som vert nytta i programmet står omtala under kvart enkelt emne.

Valfridomen i det 6. semesteret kan med fordel nyttast til internasjonal utveksling. Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta litt av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. I bachelorprogrammet i molekylærbiologi har vi i tillegg valgt ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finna det fagtilbodet som passar best for deg. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden. Molekylærbiologisk institutt tilbyr tilrettelagte delstudium ved University of Cape Town, Sør-Afrika, McGill University, Canada og James Cook University, Australia. I tillegg har instituttet avtalar med fleire europeiske universitet.

Haust

Molekylærbiologisk institutt v/professor Anders Fjose. E-postadresse: anders.fjose@mbi.uib.no, tlf. 55 58 45 00