Studieprogram: BAOD-TANNP Bachelorprogram i tannpleie - Høst 2021




Namn på grad

Bachelor i tannpleie

Omfang og studiepoeng

Bachelorprogrammet i tannpleie har et omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Høst

Mål og innhald

Mål

Programmet har som mål å kvalifisere studentene for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid som tannpleier.

Etter endt studium har kandidatene gode kunnskaper, kliniske ferdigheter og sykdomsforståelse i en sosial, psykologisk og pedagogisk kontekst.

Studiet gir kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering, masterutdanning og forskerutdanning.

Programmet sikrer samfunnet kandidater som har de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som trengs for forsvarlig og selvstendig utøvelse av tannpleieryrket.

Bachelorgrad i tannpleie gir grunnlag for å søke Helsedirektoratet om autorisasjon som tannpleier.

Innhold

Programmet kombinerer helserelaterte basalfag, fag innenfor folkehelse (forebyggende tannhelse) og kliniske fag. Undervisningen er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset

samfunnets og befolkningens behov med hovedvekt på forebygging av orale sykdommer og tilstander.

Bachelorprogrammet i tannpleie kvalifiserer for et godt tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell med sikte på en helhetlig tilnærming til ulike pasientgrupper.

Læringsutbyte

Kunnskaper

Ferdigheter

Generell kompetanse

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Forkunnskaper i realfag er en fordel, spesielt i matematikk

Innføringsemne

Examen Philosophicum, 10 studiepoeng

Obligatoriske emne

For bachelorgrad i tannpleie er alle emner obligatoriske. Utdanningsplanen eller rekkefølgen på eksamenene kan ikke endres.

De fleste emnene i studiet har obligatorisk undervisning. Som obligatorisk undervisning regnes: praktisk undervisning, seminarer inkludert forelesningsseminarer(FS), kurs, praksisstudier og klinisk undervisning.

Det er krav om minimum 90 % deltakelse i all obligatorisk undervisning. Studenten er ansvarlig for å melde fra om fravær, og ubegrunnet fravær tillates ikke. Ved fravær inntil 10 % kan faglærer kreve at studenten avlegger en praktisk og teoretisk test som viser at han/hun likevel har tilegnet seg nødvendig kunnskap. Ved mindre enn 90 % deltakelse, vil emnet/semesteret ikke bli godkjent, uavhengig av årsak til fraværet.

Obligatorisk undervisning og krav til deltakelse kan være ytterligere spesifisert i emnebeskrivelsene.

I tillegg til krav om deltakelse, må de faglige kravene være oppfylt, både når det gjelder kvalitet på arbeidet og tilstrekkelig mengdetrening.

Vi viser til Det medisinske fakultetets utfyllende reglement til Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen §4.6 og bestemmelsene om krav til studieprogresjon:

Studenter som flyttes til lavere kull følger studieplanen til sitt nye kull og gjentar undervisning inkludert prøver. Emneansvarlig kan etter en vurdering frita studenten fra hele eller deler av undervisningen. Som hovedregel gis det ikke fritak fra klinikkundervisning eller klinisk relaterte kurs.

Spesialisering

Studiet er et profesjonsstudium. Alle emner utover examen philosiphicum er derfor å regne som spesialisering.

Tilrådde valemne

Det er ingen valgemner i studiet. Studentene skriver en bacheloroppgave om et selvvalgt tema.

Rekkefølgje for emne i studiet

Emnene må avlegges i fastsatt rekkefølge

Krav til progresjon i studiet

Delstudium i utlandet

Tilbud om 3 måneders delstudium i utlandet i 5. semester.

Aktuelle institusjoner med avtale:

University of Minnesota

Aarhus Universitet

Gøteborgs Universitet

Arbeids- og undervisningsformer

Programmet er et profesjonsstudium som innebærer pasientbehandling. Det stilles derfor høye krav til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studiet gjør bruk av et bredt spekter av undervisningsmetoder:

 

Vurderingsformer

For å sikre at studentene/kandidatene har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse gjennomføres et bredt spekter av vurderingsformer gjennom hele studieløpet:

 

 

Alle eksamener skal besvares på norsk, alternativt svensk eller dansk.

Karakterskala

A-F

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir utstedt etter at graden er fullført. Vitnemål gir rett til å søke Helsedirektoratet om autorisasjon som tannpleier.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorgrad i tannpleie kan gi opptak til videre studium på masternivå, for eksempel Master i helsefag eller global helse.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen gir grunnlag for å arbeide som tannpleier i offentlig eller privat helsetjeneste.

Evaluering

Skriftlig evaluering via Mitt UiB.

Skikkavurdering og autorisasjon

Som utdanningsinstitusjon vurderer vi om kandidaten er skikket til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderingen omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, og foregår under hele utdanningen - jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

 

Etter fullført studium har kandidaten rett til å søke om autorisasjon som tannpleier. Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon etter en helhetsvurdering.

Programansvarleg

Programutvalg for odontologiske fag har ansvar for faglig innhold, oppbygning av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det medisinske fakultet

Kontaktinformasjon

Det medisinske fakultet

Postboks 7804

5020 Bergen

 

Studieseksjonen: info.med@uib.no

Mål og innhald

Bachelorprogrammet skal kvalifisere tannpleiere for helsefremmende og sykdoms-forebyggende arbeid, samt oppøve praktiske, kliniske ferdigheter med sykdomsforståelse i en sosial, psykologisk og pedagogisk kontekst. Studiet skal gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning. Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av tannpleieryrket, og kvalifisere tannpleiere til å kunne være førstelinjekontakt i tannhelsetjenesten. Det innebærer kompetanse til å kunne vurdere tannhelseproblemer med tanke på om de bør behandles av tannlege eller av tannpleier. Undervisningen skal i størst mulig grad være forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset samfunnets og befolkningens behov for å forebygge orale sykdommer og tilstander.

Det skal i studiet legges til rette for at tannpleierstudenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter vedkommende i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid i tråd med pasientens behov og samfunnets prioriteringer.

Bachelorprogrammet i tannpleie skal kvalifisere tannpleierne for samarbeid med annet tannhelsepersonell og til å kunne ivareta et godt tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle personellgrupper.

Undervisning

Undervisningsformene i de ulike fag varierer. Vanlige undervisningsformer er forelesninger, seminarform med god mulighet for diskusjon (FS) og problembaserte læringsoppgaver (PBL). Det blir lagt stor vekt på muntlige presentasjoner (og skriftlige), herunder også IKT med spesialprogrammer. I enkelte fag er gruppearbeid aktuelt.

Hovedtyngden av undervisningen er propedeutisk/praktisk klinisk arbeid. Et hovedmål er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. Undervisningsformene i klinikken omfatter individuell veiledning og veiledning i grupper, samt klinisk orienterte seminarer. Individuell veiledning er nødvendig for å oppfylle propedeutiske/kliniske læringskrav.

Krav om rekkefølgje - emne

Studieplanen for bachelorprogrammet i tannpleie er fast, slik at studentene på hvert årskull må følge samme studieopplegg og ta eksamen til fastsatte tider.

1. studieår

I høstsemesteret får en undervisning i ex.phil., et kurs i biblioteksøk og i grunnleggende medisinske og odontologiske emner som kjemi og biokjemi, tannanatomi og generell anatomi. Gjennom propedeutisk kurs i forebyggende tannhelsearbeid lærer en det håndverksmessige i tannpleierfaget. Tidlig i semesteret får studenten en hospiteringsdag i Den offentlige tannhelsetjenesten, for å få et konkret innblikk i tannpleierfaget. På slutten av semesteret starter klinisk innføringskurs. Her lærer studenten om pasientrelaterte tilnærminger og problemstillinger. I vårsemesteret får studentene undervisning i fysiologi, ernæringslære, farmakologi, røntgenologi, mikrobiologi, materiallære, odontofobi og generell patologi (sykdomslære). Litt ut i semesteret starter pasientbehandlingen. I vårsemesteret har en ukentlige klinikkseminar og litteraturseminar, der faglige og forskningsmessige aspekter diskuteres.

2. studieår

I høstsemesteret undervises det i farmakologi, KOS-blokken (kjeve- og slimhinnelidelser), kariologi/endodont, periodonti, pedodonti, pedagogikk/psykologi og kjeveortopedi; pedodontifaget innleder med propedeutisk kurs. Studenten lærer å sette infiltrasjonsanestesi. Midtveis i semesteret skal studenten hospitere i tre dager i Den offentlige tannhelsetjenesten. I de kliniske øktene får studenten opplæring og erfaring i voksentannpleie, barnetannpleie, røntgenopptak og med kjeveortopedipasienter. I vårsemesteret undervises det i tillegg i samfunnsodontologi, allmennodontologi (felles undervisning med tannlegestudenter) og protetikk. Protetikkfaget innleder med propedeutisk kurs. Ukentlige klinikkseminar og litteraturseminar fortsetter; noe av tiden benyttes til å forberede til og gjennomføre "utadrettet virksomhet" (mot institusjoner, barnehager, risikogrupper etc.). I de kliniske øktene fortsetter studentene sin opplæring i voksentannpleie og i barnetannpleie. Nytt fag er allmennklinikk (felles pasient med tannlegestudent).

3. studieår

I høstsemesteret fortsetter undervisningen i samfunnsodontologi. Det gis en innføring i arbeidet med prosjektoppgaven (felles undervisning med tannlegestudenter), og et gjenoppfriskende kurs i biblioteksøk. I de kliniske øktene fortsetter studentene med trening i manuelle og pedagogiske ferdigheter i voksentannpleie, gerodontologi og i pedodonti (felles pasient med tannlegestudent). Semesteret starter med en ukes praksis i syke- og aldershjem. I vårsemesteret foreleses gerodontologi, studentene arbeider med prosjektoppgaven, med eldre pasienter og ved seksjon for forebyggende helse. Tidlig i vårsemesteret er studentene i praksis i Den offentlige tannhelsetjenesten i 4 uker (praksisstudiet). En skriftlig rapport skal deretter presenteres.

Yrkesvegar

Tannpleieryrket er rikt på utfordringer. De fleste tannpleiere arbeider i offentlig sektor (60 %) eller i privat tannhelsenæring. Tannpleieren har autorisasjon til å drive en selvstendig praksis, men kan også arbeide i et tannhelseteam. Se også Norsk Tannpleierforening sin hjemmeside.

St.meld. nr. 35 (2007) skisserer store oppgaver og karrieremuligheter for tannpleiere; det vil bli utfordringer i førstelinjetjenesten og det faglige interesseområdet som skisseres for fremtidens tannpleiere utvides til også å innbefatte "folkehelsearbeid" (overvåke generell helse, røykevaner, spiseforstyrrelser, overvekt, diabeteskontroll, psykiatri, etc.).

Tannpleiere kan også arbeide i undervisning, forskning eller administrasjon.

Delstudium i utlandet

Gjennom opphald på utanlandske lærestader får du sjansen til å oppleve fagmiljø som fungerer annleis enn her heime.

Opphaldet gir kunnskap om andre tenkjemåtar og andre prinsipp, og det er noko du kan byggje vidare på i seinare yrkesliv. Utvekslinga blir passa inn i den siste delen av profesjonsstudiet der du kan jobbe relativt sjølvstendig i klinisk teneste.

For tannpleiestudentar har vi per i dag utvekslingsavtalar med følgjande lærestader:

Administrativt ansvarleg