Studieprogram: BASV-INFO Bachelorprogram i informasjonsvitenskap - Vår 2021




Namn på grad

Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap fører fram til graden bachelor i informasjonsvitskap. Studiet er treårig (180 studiepoeng).

Omfang og studiepoeng

Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

 

 

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Informasjonsvitskap har informasjon og kunnskap som sentrale studieobjekt, særleg med eit informasjonsteknologisk perspektiv. Bachelorprogrammet tar føre seg teoretiske aspekt ved data, informasjon og kunnskap, samt teknologiar for å forvalte informasjon og kunnskap, i høve til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Studiet omfattar eit breitt spekter av tema knytt til analyse og utvikling av informasjonssystem, deriblant / inkludert modellering, utforming, programmering og datahandsaming, semantiske og sosiale teknologiar, samt kunnskapsteknologi. Studiet gir ei forståing av grunnlaget for slike teknologiar og erfaring med bruk av metodar og dataverktøy, og gir ein informasjonsteknologisk kompetanse som dannar et solid grunnlag for vidare utdanning og arbeid i næringsliv og forvalting.

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

Dugleikar

Kandidaten

Generell kompetanse

Kandidaten

Opptakskrav

Det vert ikkje stilt formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Opptak følgjer vanlege reglar, jfr. Samordna opptak.

Merk at det er obligatorisk oppmøte på orienteringsmøtet for nye studentar på dette studieprogrammet.

Innføringsemne

Ex.phil og INFO100 Examen facultatum - Innføring i informasjonsvitskap er obligatorisk for studieprogrammet.

Obligatoriske emne

Spesialisering

Vel 30 studiepoeng av føljande fordupingsemne:

Rekkefølgje for emne i studiet

Ex.phil, grunnkurs i informasjonsvitskap (INFO100) og grunnkurs i programmering (INFO132) er obligatorisk i det første semesteret. Programmet inneheld 100 studiepoeng til (1½ års studium i tillegg til INFO132) med spesialisering innanfor informasjonsvitskap eller ein godkjend fagkombinasjon. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.

Til å begynne med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne. Alle emna i informasjonsvitskap har obligatoriske øvingar og/eller oppgåver.

Delstudium i utlandet

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for informasjons- og medievitskap vil utvikle tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til dei siste semestra av studiet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminarundervisning og undervisning/rettleiing på datalab.

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminarundervisning og undervisning/rettleiing på datalab.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: skriftleg skuleksamen, munnleg eksamen, karaktersette oppgåver og mappeevaluering.

Karakterskala

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Grunnlag for vidare studium

Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap.

Følgjande emne inngår i opptaksgrunnlaget til master for de som ble tatt opp før 2019:

INFO102, INFO103, INFO110, INFO115, INFO116, INFO125, INFO132, INFO134

30 studiepoeng fordjuping på 200-nivå, der studentane vel tre av følgjande alternativ: INFO207 / INF207, INFO212, INFO216, INFO233, INFO262, INFO282, INFO284. Studentane med gamal studieplan kan søkje om at INFO135 kan vere et fordjupingsfag. Søknad til studierettleiar.

 

Følgjande emne inngår i opptaksgrunnlaget til master for de som ble tatt opp i 2019 eller seinare:

INFO104, INFO110, INFO125, INFO132, INFO135, INFO162, INFO180.

30 studiepoeng fordjuping på 200-nivå, der studentane vel tre av følgjande alternativ: INFO207 / INF207, INFO212, INFO215, INFO216, INFO263, INFO282, INFO284.

Relevans for arbeidsliv

Som ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine kan t.d. omfatte utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan gjere nytte av IKT. Ein del informasjonsvitarar etablerer også eigne verksemder, mens andre arbeider med forsking og undervisning på universitet eller høgskular. Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skuleverket.

Evaluering

Alle studieprogram og emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.

Administrativt ansvarleg

studieveileder@ifi.uib.no

55589100

Mål og innhald

Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneske som skaper og brukar kunnskap og informasjon. Informasjonsvitskap studerer dermed korleis handsaming av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk eller Internettet. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskap er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy.

Sidan kunnskap, informasjon og data er sentrale element i all forsking, er informasjonsvitskap også til hjelp innan andre fagområde. I dei andre samfunnsvitskapane vert informasjonsvitskaplege metodar nytta til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i nokre tilfelle også er generert av informasjonssystem gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitskaplege fag drar nytte av informasjonsvitskap, mellom anna i samband med organisering og analyse av tekstar, bilete, lyd og video.

Krav til forkunnskapar

Det vert ikkje stilt formelle krav til forkunnskapar utover generell studiekompetanse. Opptak følgjer vanlege reglar, jfr. Samordna opptak.

Yrkesvegar

Studiet kvalifiserer for arbeid i IKT-bransjen. Aktuelle arbeidsoppgåver er utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, samt planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan nyttiggjera seg IKT. Bachelor-graden i informasjonsvitskap gir ein solid og framtidsretta IKT-kompetanse. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Delstudium i utlandet

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for informasjons- og medievitskap vil utvikle tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden.

Planforslag

Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap er 3-årig (180 studiepoeng). Graden er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:
- 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil.
- 90 studiepoeng spesialisering i informasjonsvitskaplege emne
- 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet

Gjennom heile studieløpet vil studentane møte ein kombinasjon av teoretiske og meir praktiske emne. Undervisninga blir gitt som førelesingar, seminar og ulike typar øvingsopplegg. Dei informasjonsvitskaplege emna inneheld eit stort innslag av sjølvstendig praktisk arbeid under rettleiing. Studiet omfattar derfor ikkje noka eiga bacheloroppgåve.

I 1. semester tilrår vi studentane å ta innføringsemnet - INFO100 Grunnkurs i informasjonsvitskap, i tillegg til SV100 Samfunnsvitskaplege tenkemåtar (10 stp) og Ex.phi (10 stp).

I 2. semester tar studentane 15 studiepoeng i systemutvikling - INFO112 Systemutvikling (10 stp) og INFO113 Utvalde emne i systemutvikling (5 stp), og 15 studiepoeng i programmering INFO132 Grunnkurs i programmering (10 stp) og INFO102 Formelle metodar for informasjonsvitskap (5 stp).

I 3. semester følgjer studentane normalt INFO122 Databasar (10 stp), INFO123 Utvalde emne i databasesystem (5 stp) og INFO161 Brukargrensesnitt (15 stp).

4. og 5. semester er sett av til 60 studiepoeng valfrie emne. Desse kan nyttast til ytterlegare fordjuping i informasjonsvitskaplege emne eller til emne i andre fag. Eit eventuelt delstudium i utlandet vert tilrådd lagt til desse semestra.

6. semester er avsett til to 15 studiepoengs emne på 200 nivå. Studentane vert rådd til å velje mellom INFO211 Informasjonssystem, INFO221 Muntimediahandtering og INFO231 Programutvikling.

Det er mogleg å bytte om 4. og 6. semester, slik at ein tar emne på 200-nivå i 4. semester, og valemne i 6. semester.