Samanliknande politikk er ei av greinene i statsvitskap. Medan statsvitskapsstudiet generelt kan omfatte alle dei fire faggreinene samanliknande politikk, internasjonal politikk, politisk teori og offentleg politikk og administrasjon, konsentrerer bachelorstudiet i samanliknande politikk seg om denne eine retninga der samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt. Samanliknande politikk er det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosesser og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Studiet gir teoretisk innføring i vilkår for stats- og nasjonsbygging i Europa. Det gir innsyn i utviklinga og strukturen til europeiske politiske system. Studiet gir innsikt i vilkåra for demokrati og demokratisk utvikling, og innføring i ulike måtar demokrati kan organiserast på. Studiet legg vekt på metodisk skolering for å formulere problemstillingar, finne relevante dokument og data, og gjennomføre forsvarleg analyse og utredning av faglige spørsmål.

Studiet tek opp tema som:

• stega stats- og nasjonsbygginga har gått gjennom i ulike land, og kva som har vore drivkreftene bak denne prosessen
• organiseringa av statsmaktene i etablerte demokrati, variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer
• føresetnadane for politisk deltaking og mobilisering, kva former den politiske mobiliseringa har tatt og tar i dag, rolla til sosiale masserørsler, politiske parti og frivillige organisasjonar, samt relasjonane mellom desse hovudformane for politisk mobilisering
• føresetnadane for og variasjonar i demokratiske styreformer, demokratiske og ikkje-demokratiske politiske system samt prosesser som fører til endring i type politisk system

I programmet er det mellom anna mogleg å studere emne om politiske ideologiar, regional integrasjon, politisk økonomi og offentleg politikk på tvers av land. Studenten kan også velje emne som går i djupna på politikk i andre delar av verda enn Europa, inkludert politikk i utviklingsland.

Bachelorprogrammet i samanliknande politikk omfattar ulike undervisningsformer som forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Nokre emne har obligatoriske aktivitetar. Gjennom studiet blir studentane øvd og testa på ulike måtar, eksempelvis ved oppgåveskriving, datalab, heimeeksamen, skuleeksamen og bacheloroppgåve.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har skaffa seg eit grundig oversyn over tema, teoriar og metodar i samanliknande politikk, historia til fagfeltet og forholdet til andre deler av statsvitskapen
• har kjennskap til drivkreftene i stats- og nasjonsbyggingsprosessane og kva for stadium stats- og nasjonsbyggingsprosessane har gått gjennom i ulike land
• har tileigna seg grunnleggande kunnskap om og innsikt i dei politiske systema i ei rekke land, og den politiske historia, utviklinga og dei politiske institusjonane i desse landa, som basis for å studere politiske forhold i andre deler av verda
• har fått innsikt i og kunnskap om samspelet mellom stat, politiske parti og ulike interessegrupper, i tillegg til ulike former for politisk deltaking og mobilisering
• har utvikla kunnskap om sentrale forskingsarbeid og problemstillingar i faget, slik som vilkåra for demokratiske styreformer, faktorar som har avgjort tempoet i demokratiutviklinga og kvifor demokratiske system er ulikt utforma
• kan ved å innhente og vurdere informasjon oppdatere kunnskapen sin om politiske prosessar og ulike lands politiske system

Ferdigheiter

Kandidaten

• har opparbeidd seg kjennskap til ulike statsvitskaplege analysemåtar og fått øving i bruk av statistiske og kvalitative metodar
• kan analysere faglitteratur kritisk, formidle kunnskap og synspunkt frå denne litteraturen, og argumentere for eigne konklusjonar
• kan formulere problemstillingar, hente inn relevant informasjon og gjennomføre forsvarleg analyse og utgreiing av faglege spørsmål
• har utvikla analytiske evner som gjer kandidaten i stand til å tileigne seg kunnskap ut over lærestoffet i studiet
• har utvikla evne til å formulere presise og relevante statsvitskaplege problemstillingar, evne til å gjennomføre analysar og utgreiingar av slike problemstillingar og evne til å justere si eiga gjennomføring av desse under rettleiing

Generell kompetanse

Kandidaten

• har utvikla evne til kritisk refleksjon kring sentrale faglege problemstillingar, og respekt for vitskaplege verdiar som presisjon, god kjeldebruk, pålitelegheit og etterprøving
• kjenner til nytenking og nyskaping i studiet av politikk
• kan kommunisere skriftleg og munnleg med andre om sentrale omgrep og tema i samanliknande politikk
• kan planlegge og gjennomføre skriftleg framstilling av eit sjølvstendig prosjektarbeid

Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordypningsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemner på innføringsnivå skal gi studentene innføring i fagets sentrale ideer og kunnskapsområder. Studentene skal opparbeide en forståelse for en vitenskaplig arbeidsmåte og få en innføring i de elementære metodene for slikt arbeid. Denne innføringen skal hjelpe til å gi en kritisk og prøvende holdning til forskningsresultater.

Innføringsnivået består av til sammen fire emner. Ett av disse er et innføringsemne i faget med et omfang på 10 studiepoeng (SAMPOL100). Dette kurset er lagt opp som et tilbud til førstesemesterstudenter og supplerer ex.phil og introduksjonsemnet til samfunnsvitenskapelige tenkemåter (SV100).

De øvrige tre emnene på innføringsnivå består av tematisk organiserte emner i stats- og nasjonsbygging (SAMPOL110), demokrati og demokratisering (SAMPOL115), samt et emne i samfunnsvitenskapelig metode, organisert sammen med Institutt for administrasjons- og organisasjonskunnskap og Sosiologisk Institutt (MET102). SAMPOL110 er normert til 30 studiepoeng. SAMPOL115 og MET102 er normert til 15 studiepoeng hver. Hvert av emnene har egen eksamen, og de bør tas i den rekkefølge instituttet anbefaler. Det anbefalte studieløpet er lagt av instituttet for at studentene skal ha muligheter til å avlegge bachelorgraden på normert tid og studiekravene i de enkelte emnene er avpasset i forhold til hverandre slik at man oppnår en rimelig arbeidsbelastning.

Fordypningsnivået (200-nivå) er neste trinn. Studieemner på fordypningsnivå tar sikte på å videreutvikle ferdigheter i selvstendige analyser. Et sentralt element i fordypningen i faget er planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven, som er et selvvalgt skriftlig arbeid hvor det vil bli gitt veiledning. Bacheloroppgaven (SAMPOL250) er obligatorisk for alle som ønsker en bachelorgrad i sammenliknende politikk. Bacheloroppgaven har et omfang på 15 studiepoeng. I tillegg tilbyr instituttet tre fordypningskurs. Studentene velger selv hvilket av disse fordypningskursene man ønsker å følge. Hvert av fordypningskursene som tilbys har et omfang på 15 studiepoeng og har egen eksamen. Studentene på 200-nivået kan også velge emner på 300-nivået.

Obligatoriske emner i Bachelorgraden:

Alle studenter som ønsker en bachelorgrad i sammenliknende politikk må avlegge eksamen i MET102, SAMPOL110, SAMPOL115 og enten SAMPOL212, 213 eller 215 eller tilsvarende. I tillegg skal studentene skrive en bacheloroppgave, SAMPOL250.

Søknad om å få godkjent moduler tatt ved andre statsvitenskapelige institusjoner til erstatning for MET102, SAMPOL110 eller SAMPOL115, stilles til instituttet.

1. semester: Ex.phil, SAMPOL100 og SAMPOL103

2. semester: SAMPOL105, SAMPOL106 og SAMPOL107

3. semester: SAMPOL115 og MET102

4. semester: valfrie emne eller utveksling

5. semester: valfrie emne eller utveksling

6. semester: SAMPOL260 og to av SAMPOL200-emna (med unntak av SAMPOL290/291).

Du vert oppmoda til å reise på utveksling som en del av graden din i samanliknande politikk. Det er lagt til rette for det i 4. og 5. semester.

Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet har lange tradisjonar for internasjonal verksemd og har samarbeidsavtaler i mange land og regionar.

Instituttet hjelper deg med å finne utdanningstilbod hos våre samarbeidspartnarar som passar til dine faglege interesser og planar. Normalt reiser ein ut i eit eller to semester og nyttar frie studiepoeng, men det er også mogleg å ta utveksling som erstatning for fag i spesialiseringa. Sjå http://www.uib.no/sampol/38103/utvekslinginstituttets nettsider for meir informasjon, råd og anbefalingar om utveksling.

Fleire emne med studiekrav om obligatorisk deltaking i gruppeundervisning/ innleveringar av oppgåver.

Nokre emne krev deltaking i gruppeundervisninga. I desse emna skal kvar student ha minst 75 % deltaking i gruppeseminara. Seminarleiarar fører protokoll over fråvær. Studentar som ikkje oppfyller kravet om 75 % deltaking reknast for å ha trekt seg frå emnet og eksamen, med mindre eksamensrett vert gitt av instituttleiinga i samråd med faglærer etter grunngjeven søknad om dispensasjon frå kravet om deltaking. Alle oppgåver må leverast.

Kva er krav til forkunnskapar?

Når emneomtalen omtaler krav til forkunnskapar, er dette absolutte krav i motsetning til ei anbefaling. Det er til dømes eit krav at ein har avlagt eksamen i MET102 og SAMPOL110/SAMPOL105, SAMPOL106 og SAMPOL107 før ein kan få rettleiing på eller levere bacheloroppgåva (SAMPOL260).

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen tar for seg emner innen statsvitenskap. Sammenliknende politikk utgjør det systematiske studiet av politiske institusjoner, organisasjoner, prosesser og atferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sammenlikninger på tvers av politiske systemer og endringer over tid står sentralt.

Faget skal gi studentene konkret og allsidig kjennskap til politiske forhold i en rekke land, og en grundig metodisk skolering for å formulere relevante problemstillinger, finne fram relevante dokumenter og data, og gjennomføre forsvarlig analyse og utredning av faglige spørsmål. Det legges vekt på politisk utvikling og aktuelle politiske forhold i Europa, fordi solid kunnskap om ens eget kulturområde og dets historie ofte er en nødvendig forutsetning for å kunne studere politiske forhold i andre deler av verden.

Spørsmål som stilles i faget er blant andre: Hva er betingelsene for demokratiske styreformer? Hvorfor fikk noen land tidligere utvikling i retning massedemokratier enn andre? Hva bestemte tempoet i denne utviklingen og hvorfor fikk vi demokratiske systemer med ulik form? Hvilke stadier har stats- og nasjonsbyggingen gjennomløpt i ulike land, og hva var drivkreftene bak denne prosessen? Hvilke prosesser førte til utviklingen av enhetlige nasjonalstater, og hvilke ga utvikling mot føderale statsdannelser eller andre former for stater som omfattet ulike nasjonale folkegrupper? Hva karakteriserer samspillet mellom staten og ulike interessegrupper og partier i stater med få og mange konfliktlinjer?

Faget består av studieemner som kan kombineres innenfor en disiplinær bachelorgrad- eller mastergrad i sammenliknende politikk, eller som kan brukes som studieemner i ulike tematiske bachelor- eller mastergrader, eller som frie studiepoeng i andre disiplinære grader på bachelor eller masternivå.

Kurs med studiekrav om obligatorisk deltakelse i gruppeundervisning/innleveringer av oppgaver, MET 102, SAMPOL 110 og SAMPOL 115.

Noen kurs forutsetter deltakelse i gruppeundervisningen. I disse kursene skal hver student ha minst 75% deltakelse i gruppeseminarene. Seminarledere fører protokoll over fravær. Studenter som ikke oppfyller kravet om 75% deltakelse regnes for å ha trukket seg fra kurset og eksamen, med mindre eksamensrett gis av instituttledelsen i samråd med faglærer etter begrunnet søknad om dispensasjon fra deltakelseskravet.

Alle oppgaver må leveres.

Hva betyr det at et emne bygger på et annet?

Når det i de ulike emnebeskrivelsene står at et emne, f.eks SAMPOL 110 bygger på et annet, f.eks. SAMPOL 100, betyr dette at det er anbefalt at man tar SAMPOL 100 før man starter på SAMPOL 110.

Hva er en obligatorisk forutsetning?

Når emnebeskrivelsene omtaler obligatoriske forutsetninger, er dette absolutte krav i motsetning til en anbefaling. Det er for eksempel et krav at man har avlagt eksamen i MET 102, SAMPOL 110 og SAMPOL 115 før man kan få veiledning på eller levere bacheloroppgaven (SAMPOL 250).

Innføringsemnet SAMPOL 101 er lagt opp som eit tilbod til førstesemesterstudentar og supplerer ex.phil. og introduksjonsemnet til samfunnsvitskaplege tenkemåtar ( SV100).

Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordypningsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemner på innføringsnivå skal gi studentene innføring i fagets sentrale ideer og kunnskapsområder. Studentene skal opparbeide en forståelse for en vitenskaplig arbeidsmåte og få en innføring i de elementære metodene for slikt arbeid. Denne innføringen skal hjelpe til å gi en kritisk og prøvende holdning til forskningsresultater.

Innføringsnivået består av til sammen fire emner. Ett av disse er et innføringsemne i faget med et omfang på 10 studiepoeng (SAMPOL 100). Dette kurset er lagt opp som et tilbud til førstesemesterstudenter og supplerer ex.phil og introduksjonsemnet til samfunnsvitenskapelige tenkemåter ( SV100).

De øvrige tre emnene på innføringsnivå består av tematisk organiserte emner i stats- og nasjonsbygging (SAMPOL 110), demokrati og demokratisering (SAMPOL 115), samt et emne i samfunnsvitenskapelig metode, organisert sammen med Institutt for administrasjons- og organisasjonskunnskap og Sosiologisk Institutt (MET 102). SAMPOL 110 er normert til 30 studiepoeng. SAMPOL 115 og MET 102 er normert til 15 studiepoeng hver. Hvert av emnene har egen eksamen, og de bør tas i den rekkefølge instituttet anbefaler. Det anbefalte studieløpet er lagt av instituttet for at studentene skal ha muligheter til å avlegge bachelorgraden på normert tid og studiekravene i de enkelte emnene er avpasset i forhold til hverandre slik at man oppnår en rimelig arbeidsbelastning.

Fordypningsnivået (200-nivå) er neste trinn. Studieemner på fordypningsnivå tar sikte på å videreutvikle ferdigheter i selvstendige analyser. Et sentralt element i fordypningen i faget er planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven, som er et selvvalgt skriftlig arbeid hvor det vil bli gitt veiledning. Bacheloroppgaven (SAMPOL 250) er obligatorisk for alle som ønsker en bachelorgrad i sammenliknende politikk. Bacheloroppgaven har et omfang på 15 studiepoeng. I tillegg tilbyr instituttet tre fordypningskurs. Studentene velger selv hvilket av disse fordypningskursene man ønsker å følge. Hvert av fordypningskursene som tilbys har et omfang på 15 studiepoeng og har egen eksamen. Studentene på 200-nivået kan også velge emner på 300-nivået.

Obligatoriske emner i Bachelorgraden:

Alle studenter som ønsker en bachelorgrad i sammenliknende politikk må avlegge eksamen i MET 102, SAMPOL 110, SAMPOL 115 og enten SAMPOL 212, 213 eller 215 eller tilsvarende. I tillegg skal studentene skrive en bacheloroppgave, SAMPOL 250.

Søknad om å få godkjent moduler tatt ved andre statsvitenskapelige institusjoner til erstatning for MET 102, SAMPOL 110 eller SAMPOL 115, stiles til instituttet.

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, mellom henholdsvis de nordiske universiteter og universiteter i EU-land, er det organisert studentutveksling som en del av universitetenes ordinære virksomhet. Norske studenter kan inkludere ett på forhånd godkjent studieprogram i sitt studium og sin norske grad.

Institutt for sammenliknende politikk har utvekslingsavtaler med en god del universiteter som sorterer under Erasmus- og Nordplus-ordningene. I tillegg har vi bilaterale avtaler med universiteter over hele verden.

Instituttet kan tilby råd og veiledning ved valg av utvekslingssted. Studenten får også hjelp ved å tilrettelegge oppholdet i praksis. Det anbefales at utenlandsstudiet legges til 6. semester.

Bachelor-graden i sammenliknende politikk baserer seg på en normert studietid på tre år, tilsvarende 180 studiepoeng. Det forutsettes en faglig spesialisering og fordypning på minimum 90 studiepoeng. Studentene velger sine emnekombinasjoner blant de tilbud som til enhver tid gis på instituttet og/eller emner som er godkjent som likeverdige. Normalt vil dette innebære 60 studiepoeng på innføringsnivå (100-nivå) samt 30 studiepoeng på fordypningsnivå (200-nivå). I fordypningen inngår en obligatorisk bacheloroppgave normert til 15 studiepoeng.