Bachelorstudiet gjev ei grundig innføring i modellering av økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informatikk og samfunnsøkonomi.

Samfunnsøkonomi dreier seg om korleis vi bør nytte ressursane våre, som til dømes arbeidskraft og produksjonsutstyr, og korleis vi faktisk brukar ressursane. Statistikk brukt på økonomi skildrar samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. Dette gjev grunnlaget for prognosar. Dei fleste konstantane som inngår i desse uttrykka er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Konstantane er såleis usikre, og denne uvissa forplantar seg i prognosane. Statistiske metodar hjelper til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er.

Informatikk er læra om korleis man kan modellere ulike problemstillingar ved hjelp av dataprogram. Det vert lagt vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problem. Modelleringa kan utformast ved hjelp av dataprogram eller som matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har brei kunnskap om fagfelta informatikk, statistikk og økonomisk teori.
• og kan formidle grunnleggjande innsikt frå modellane på ein intuitiv måte.

Ferdigheiter

Kandidaten

• har matematiske, statistiske og programmeringsmessige ferdigheiter for å kunne modellere økonomiske og industrielle problemstillingar,
• kan anvende eit bredt spekter av metodar frå statistikk og informatikk for analyse og modellbygging av økonomiske problemstillingar,
• meistrer klassiske matematiske felt som kalkulus og lineær algebra, samt grunnleggjande programmering,
• og kan delta i prosjekt i systemutvikling og programmering.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• kritisk og analytisk vurdere eige og andre sitt arbeid,
• arbeide både sjølvstendig og i grupper med andre,
• på eigenhand utvide sitt kunnskapsfelt,
• og vurdere juridiske og etiske sider ved arbeidet sitt.

For studenter med studiestart f.o.m. høsten 2019 er følgjande emne nå obligatorisk i studieprogrammet:

MAT101/MAT111/MAT105 , INF100, ECON116, ECON110, MNF130, INF101, ECON210, STAT110, INF102, ECON130, STAT111, MAT121, INF140, INF170, Ex.Phil

Tilrådd studieplan for studenter med studiestart høsten 2021:

6. semester, vår: Ex.Phil, valemne, valemne

5. semester, haust: INF170, INF140, valemne

4. semester,vår: ECON130, STAT111, MAT121

3. semester, haust: ECON210, STAT110, INF102

2. semester, vår: ECON110, MNF130, INF101

1. semester, haust: ECON116, MAT101/MAT111/MAT105*, INF100

*Studentar med R2 fra vidaregåande skule tilrås å velje MAT111

MAT111 er nødvendig for å gå vidare på master i statistikk.

Tilrådd studieplan for studenter med studiestart høsten 2020:

6. semester, vår: Ex.Phil, valemne, valemne

5. semester, haust: INF170, INF140, valemne

4. semester, vår: ECON130, STAT111, MAT121

3. semester, haust: ECON210, STAT110, INF102

2. semester vår: ECON110, MNF130, INF101

1. semester, haust: ECON116, MAT111/MAT105*, INF100

*Studentar med R2 fra vidaregåande skule tilrås å velje MAT111

MAT111 er nødvendig for å gå vidare på master i statistikk.

Tilrådd studieplan for studenter med studiestart høsten 2019:

6. semester, vår: valemne, valemne, valemne

5. semester, haust: INF170, INF140, valemne

4. semester, vår: ECON130, STAT111, MAT121

3. semester, haust: ECON210, STAT110, INF102

2. semester, vår: ECON110, MNF130, INF101

1. semester, haust: Ex.Phil, MAT111/MAT105, INF100

*Studentar med R2 fra vidaregåande skule tilrås å velje MAT111

MAT111 er nødvendig for å gå vidare på master i statistikk.

Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet:

ECON230, ECON290, MAT112, STAT210, STAT220, INF270.

Studentane står fritt til å gjere andre val av emne.

Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet.

Masterstudiet i informatikk:

Bachelorstudiet gjev grunnlag for masterstudiet i informatikk.

Masterstudiet i samfunnsøkonomi:

Kandidatar som fyller den valfrie delen av bachelorprogrammet med ECON290, ECON230, samt to andre valfrie ECON-emner, har gunnlag for å søke om opptak til masterstudiet i samfunnsøkonomi.

Masterstudiet i statistikk:

Kandidatar som vel MAT111 i 1 . semester, MAT112 i 6. semester, og STAT220 i 5. eller STAT210 i 6. semester, har grunnlag for søke om opptak til masterstudiet i statistikk.

Sjå elles eigne retningsliner for opptak til dei respektive masterprogramma.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no

Tlf 55 58 42 86

På bachelorstudiet i informatikk-matematikk-økonomi, lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informatikk og samfunnsøkonomi. Utdanninga gir deg innsikt i alle desse faga slik at du kan analysere og modellere ein konkret situasjon. I dei tre første semestra følgjer du emne frå alle dei tre fagområda, og i dei tre siste semestra spesialiserer du deg i samfunnsøkonomi, statistikk eller informatikk.

Samfunnsøkonomi dreier seg om korleis vi faktisk brukar ressursane våre, som til dømes arbeidskraft og produksjonsutstyr. Men faget tar også opp korleis vi bør bruke ressursane våre. Døme på problemstillingar er kva som er samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon, og kva som er "rett" billettpris på bussen. I statistikk brukt på økonomi ønskjer vi å beskrive samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det grunnlaget lagar vi så prognosar. Det kan gjelde renta på studielånet eller mengda av torsk nokre år fram i tida. Dei fleste konstantane som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre, og denne uvissa forplantar seg i prognosane. Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er. På studiet i informatikk lærer du korleis du kan modellere ulike problemstillingar ved bruk av datamaskinar. Vi legg vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av eit datamaskinprogram eller som ein matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/(BI+3BT).

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du ha I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ+3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/(2BI+3BT).

Krav til bachelorgraden i informatikk, matematikk og økonomi er følgjande emne: Dei tre første semestra består av innføringsemnet Ex.phil. og følgjande fagemne: MAT111, INF100, MAT112, MAT121, ECON110, STAT110, ECON 210, INF170. Frå fjerde semester velgjer studentane ei av tre fordjupingar som gir grunnlag for å søke opptak til mastergrad. I fordjupingane inngår desse emna i spesialiseringa: Statistikk: STAT111, MAT160, ECON340, STAT220, STAT210, MAT131. Samfunnsøkonomi: STAT200/STAT111, ECON130, ECON340, ECON230, ECON290. I tillegg må eit av valemna være eit ECON-emne. Informatikk: MNF130, STAT111, INF101, ECON310, INF270, INF102. I tillegg må eit av valemna være eit INF-emne. Studenter som tar MAT101 istedenfor MAT111 i første semesteret må regne med å bruke noe mer tid på studiet. Det er utarbeidet forslag til alternativt studieløp for disse studentene.

Krav til bachelorgraden i informatikk-matematikk-økonomi er følgjande emne: Dei tre første semestra består av innføringsemnet Ex.phil. og følgjande fagemne: MAT111, INF100, MAT112, MAT121, ECON110, STAT110, ECON 210, INF170. Frå fjerde semester velgjer studentane ei av tre fordjupingar som gir grunnlag for å søke opptak til mastergrad. I fordjupingane inngår desse emna i spesialiseringa: Statistikk: STAT111, MAT160, ECON340, STAT220, STAT210, MAT131. Samfunnsøkonomi: STAT200/STAT111, ECON130, ECON340, ECON230, ECON290. I tillegg må eit av valemna være eit ECON-emne. Informatikk: MNF130, STAT111, INF101, ECON310, INF270, INF102. I tillegg må eit av valemna være eit INF-emne. Studenter som tar MAT101 istedenfor MAT111 i første semesteret må regne med å bruke noe mer tid på studiet. Det er utarbeidet forslag til alternativt studieløp for disse studentene.

Valemne bør velgast i forhold til planlagt masterstudium. Nokre masterprogram har spesielle faglege opptakskrav.

Studentar som vel spesialisering i statisikk og ønskjer å bli aktuarar, bør velje ECON130 Makroøkonomi I

Viss du ønskjer å ta delar av studiet i utlandet, vil vi rå deg til å gjere dette i sjette semester. Vi har i dag avtalar med mellom anna Lunds universitet (Sverige), University of Waterloo (Canada) og University of Newcastle (Australia). Universitetet i Bergen har også mange andre avtalar både i og utanfor Europa.

Professor Trond Steihaug

E-postadresse: Trond.Steihaug@ii.uib.no

Studiekonsulent ved Institutt for informatikk

E-postadresse: studieveileder@ii.uib.no