Masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap har ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering.
Masterstudiet i allmenn litteraturvitskap tilbyr ei omfattande og djuptgåande innsikt i litteraturteoretiske og -estetiske problemstillingar og litteraturvitskaplege metodar og arbeidsteknikkar. Studiet gir studentane ei brei plattform for historisk, analytisk og/eller komparativt arbeid med litteratur og litteraturteori.
Under masterstudiet kan studenten velje mellom ulike spesialiseringar og vel fritt frå eit utval av ulike seminar som vert tilbodne kvart semester. Det er òg mogleg å setje opp og arbeide sjølvstendig med eit eige pensum.
Arbeidet med masteroppgåva står i sentrum under studiet og skal gjerast under individuell rettleiing. Studenten byrjar førebuingane til masteroppgåva allereie første semester og utarbeider eit masterprosjekt under rettleiing.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap byggjer på ein bachelorgrad med minst 80 studiepoeng fagleg fordjuping i allmenn litteraturvitskap, eller tilsvarande.
Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:
Andre bachelorgrader som kvalifiserer:
Du må også ha:
ALLV301 Litteraturvitskapleg grunnkurs (15 stp.)
ALLV302 Litteraturvitskapleg tolkings- og metodelære (15 stp.)
ALLV350 Allmenn litteraturvitskap mastergradsoppgåve (60 stp.)
Vel minst 2 emne:
ALLV303 Litteraturvitskapleg særemne I (15 stp.)
ALLV304 Litteraturvitskapleg særemne II (15 stp.)
Eller:
KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur (15 stp.)
KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 stp.)
RET206 Litteraturvitskapleg retorikk (15 stp.)
NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B (15 sp.)
Emna KVIK203 og RET206 kan gå inn i studenten sin mastergrad i allmenn litteraturvitskap, om dei ikkje allereie er ein del av studenten sin bachelorgrad.
Det er også mogleg å hente høvelege, godkjende emne frå andre fag ved UiB.
Eit masterprogram i allmenn litteraturvitskap kan sjå slik ut:
1. semester:
ALLV301 Litteraturvitskapleg grunnkurs (15 stp.)
ALLV303 Litteraturvitskapleg særemne I (15 stp.) / Valemne
2. semester:
ALLV302 Litteraturvitskapleg tolkings- og metodelære (15 stp.)
ALLV304 Litteraturvitskapleg særemne II (15 stp.) / Valemne
3. og 4. semester:
ALLV350 Allmenn litteraturvitskap mastergradsoppgåve (60 stp.)
Normalprogresjon er 30 studiepoeng i semesteret.
Det er mogleg å ta delar av studiet ved institusjonar i utlandet.
Nærare informasjon hos studierettleiar.
Nokre tilrådde utvekslingsstader for litteraturvitskap er Ludwig-Maximilians Universität München, Freie Universität Berlin, Universitá degli Studi di Milano, Westphälische Wilhems-Universität Münster, Stockholms Universitet og København Universitet.
Masterprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning, og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Masterprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning, og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Skriftlege og munnlege prøver, semesteroppgåve.
Mastergradsoppgåve på mellom 70 og 110 sider med avsluttande munnleg prøve.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Mastergradsstudiet i allmenn litteraturvitskap består av eit sjølvstendig arbeid (masteroppgåve) som utgjer 60 studiepoeng, og ein kursdel på 60 studiepoeng.
Mastergradsstudiet tar sikte på å gi ei grundig innføring i litteraturteoretiske og -estetiske problemstillingar, i litteraturvitskaplege metodar og arbeidsteknikkar, og i litteraturhistorisk, analytisk og/eller komparativt arbeid med litteratur. Gjennom arbeidet med masteroppgåva skal studentane dokumentere at dei kan finne fram til og avgrense problemstillingar, og arbeide systematisk og metodisk innanfor presise faglege rammer.
Masterprogrammet byggjer på bachelorgrad med godkjend spesialisering i allmenn litteraturvitskap. Utanlandske eksamenar kan ekvivalerast med norske etter nærmare fastsette reglar og særskild søknad. Viss du har studert ved ei lærestad som har krav om minimum 80 sp med spesialisering, vil dette bli akseptert som opptaksgrunnlag.
Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i allmenn litteraturvitskap på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i allmenn litteraturvitskap (sjå studieplanen for det aktuelle faget), må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 15. mars. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjast ved søknaden til masterprogrammet.
Mastergradsstudiet byggjer på bachelorgrad med godkjend spesialisering i allmenn litteraturvitskap. Utanlandske eksamenar kan ekvivalerast med norske etter nærmare fastsette reglar og særskild søknad.
Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i allmenn litteraturvitskap på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i allmenn litteraturvitskap (sjå studieplanen for det aktuelle faget), må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering.
Masteroppgåva kan omfatte både litterære og teoretiske emne. Du kan også velje emne frå faghistorie, litteratur-pedagogikk eller litteraturformidling, eller du kan ta for deg emne av tverrestetisk karakter. Som masteroppgåve kan vi
også godkjenne fleire mindre arbeid som tematisk eller metodisk heng saman eller delar av gruppearbeid som let seg evaluere individuelt.
Oppgåva skal vere på 70-110 sider (23 000-33 000 ord) og skal svare til ein samla arbeidsinnsats på 2 semester (60 sp). I slutten av det første semesteret får du tildelt ein fagleg rettleiar for arbeidet med masteroppgåva på grunnlag av prosjektskissa innlevert i emnet ALLV301.
Masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap består av eit sjølvstendig arbeid (masteroppgåve) som utgjer 60 sp, og ein kursdel på 60 sp. Kursdelen i masterprogrammet omfattar emna: ALLV301 Litteraturvitskapleg grunnkurs, ALLV302 Litteraturvitskapleg tolkings- og metodelære, ALLV303 og ALLV304 Litteraturvitskapleg særemne I og II. Det litteraturvitskaplege grunnkurset skal munne ut i eit utarbeidd prosjekt med ein arbeidsplan som skal godkjennast av faggruppa og som dannar grunnlaget for tildeling av rettleiar. KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur, KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse og RET206 Allmenn litteraturvitskap: spesialisering i litterær retorikk kan normalt erstatte eitt av emna: ALLV303 eller ALLV304 på masternivå i allmenn litteraturvitskap viss KVIK203, KVIK204 og RET206 ikkje allereie inngår som ein del av studenten sin bachelorgrad.
Det er også mogleg å hente høvelege, godkjende emne frå andre fag ved UiB.
Eit masterprogram i allmenn litteraturvitskap kan sjå slik ut:
1. semester
* * ALLV301 Litteraturvitskapleg grunnkurs 15 sp
* * ALLV302 Litteraturvitskapleg tolkings- og metodelære 15 sp
2. semester
* * ALLV303 Litteraturvitskapleg særemne I (kan bytast ut) 15 sp
* * ALLV304 Litteraturvitskapleg særemne II (kan bytast ut) 15 sp
3. semester og 4. semester
* * ALLV350 Masteroppgåva 60 sp
sp = studiepoeng
A.Kursdelen i mastergradsstudiet omfattar desse emna:
ALLV 301 Litteraturvitskapleg grunnkurs 15 stp. Semester: Vår og Haust. Obligatorisk.
ALLV302 Litteraturvitskapleg tolkings- og metodelære 15 stp. Semester: Haust. Obligatorisk.
ALLV303 Litteraturvitskapleg særemne 15stp. Semester: Vår og haust. Utbytbart.
ALLV304 Litteraturvitskapleg særemne 15stp. Semester: Vår og haust. Utbytbart.
B. Masteroppgåva:
ALLV350 Masteroppgåve 60stp Semester Haust og vår. Obligatorisk.
Fullstendig oversikt over innhaldet i emna finn ein under emneomtale.
Studiet skal gi deg godt grunnlag for arbeid med litteratur i forsking, undervisning og innanfor andre felt der litteratur blir produsert og formidla (forlag, media, reklame og offentleg forvalting).
Haust. Det kan bli aktuelt å ta opp studentar også til
vårsemesteret. Ta kontakt for informasjon.
studere.uib.no/litteratur
studierettleiar@lle.uib.no / 55 58 23 95