Lektorutdanning med master i nordisk utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i nordisk (fag I) og eitt anna universitetsfag (fag II) med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Praksis er integrert i studiet i fire av dei fem studieåra.

Studiet gir eit solid grunnlag i dei to studiefaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Studiet gir dessutan ei grunnleggande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Profesjonsfaget gir grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk og fremjar dugleikar for praktisk yrkesutøving.

Studiet av nordisk er delt mellom språk og litteratur. Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men hovudtyngda i studiet ligg på norsk språk og norsk litteratur. Språkstudiet gir innsikt i korleis språket er oppbygd som system, korleis det har utvikla seg historisk, og i dei variantane av skriftmål og talemål vi har i dag. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori og gir innsikt i sentrale forfattarskapar, ulike sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå er det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. I det siste året arbeider ein med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid skrive under rettleiing.

Som det andre faget i utdanninga vel ein eitt av faga engelsk, fransk, historie, sosiologi, religionsvitskap, spansk språk og latinamerikastudium eller tysk. Alle desse faga har òg eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har avansert kunnskap innanfor nordisk språk og litteratur og brei kunnskap innanfor det andre faget
• har solid forståing av forskingsetikk og metodar og tenkjemåtar i nordiskfaget
• har god innsikt i språksystem, språkhistorie, språkbruk og moderne skriftspråks- og talemålsvarietetar
• har omfattande kunnskap om nordiske litterære tekstar og forfattarskapar, litteraturhistorie og tekstteori, sjangrar og kulturhistorie
• har god innsikt i sentrale tema, omgrep og teoriar knytte til det andre faget
• har kjennskap til forskingsetiske problemstillingar
• har god kunnskap om begge fagas historie, tradisjonar, eigenart og plass i skulen og samfunnet
• har grunnleggande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng
• har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor dei to faga
• har grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk
• har inngåande kunnskap om vitskapelege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar i pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
• har kunnskap om utviklinga av skulen som organisasjon og brei forståing av skulens mandat, verdigrunnlag og opplæringsløp
• har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar
• har inngåande kunnskap om gjeldande utdanningsrelatert lov- og planverk
• har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjonar og om deira rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om samiske tilhøve

Dugleikar

Kandidaten

• kan orientere seg i faglitteratur og teori innanfor nordisk og det andre faget og analysere kjelder og teoriar kritisk
• kan strukturere og formulere faglege resonnement
• kan bruke og formidle relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid knytt til fagområda
• meistrar fagrelevante skriftlege og munnlege presentasjonar og kan følgje normene for akademisk skriving
• kan gjennomføre eit avgrensa forskingsprosjekt innanfor fagområdet nordisk i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan arbeide sjølvstendig med krevjande faglege oppgåver i det andre faget
  meistrar relevante faglege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
• kan nytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon og rettleie unge i den digitale kvardagen
• kan planlegge og leie undervisning som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar
• kan differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk og skape gode læringsmiljø
• kan arbeide systematisk med grunnleggande dugleikar
• kan beskrive kjenneteikn på kompetanse, vurdere og dokumentere læring og gi læringsfremjande tilbakemeldingar
• kan bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling
• kan reflektere over eigen fagleg praksis

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til innovasjon og nytenking og gjennomføre profesjonsretta fagleg utviklingsarbeid
• kan legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involverast i opplæringa
• kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit høgt fagleg nivå
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar
• kan på sjølvstendig grunnlag utvikle eigen kompetanse og bidra til den faglege og organisatoriske utviklinga ved skulen
• kan byggje relasjonar til elevar og føresette og samarbeide med aktørar som er relevante for skuleverket

• Generell studiekompetanse eller realkompetanse

• Minst karakteren 4 i matematikk (224 timar) og 3 i norsk (393 timar) og minst 35 skulepoeng (kravkode: LÆRAR)

• Politiattest (jf. forskrift om opptak til høgare utdanning, kapittel 6)

Ein bør meistre både bokmål og nynorsk godt.

Studentar som vel engelsk som fag II, bør minimalt ha 5-timarskurset i engelsk frå vidaregåande skule. Studentar som vel fransk, spansk eller tysk som fag II, bør minimalt ha nivå 1 i språkfaget frå vidaregåande skule.

Lektorutdanning med master i nordisk skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet):

- EXPHIL-HFSEM / EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum, 10 stp.

- EXFAC00SK, Examen facultatum: Språk og kommunikasjon, 10 stp.

- PEDA120, Skulen og lærarrolla, 10 stp.

I programmet inngår obligatoriske emne i nordisk, fag II, fagdidaktikk, pedagogikk og innanfor førstesemesterstudiet. Desse emna er spesifiserte under «Rekkjefølgje for emne i studiet».

Studiet omfattar 100 dagar praksis fordelt over fire av studieåra som er knytt til profesjonsfaget, nordisk og fag II. Aktivitetar knytte til praksis er obligatoriske. Sjå emneplan for praksis.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på 70-110 sider, etterfølgd av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Emnet for masteroppgåva kan hentast frå alle disiplinar i nordiskfaget, inkludert fagdidaktikk. Temaet skal vere godkjent i eit prosjektførebuande emne før arbeidet tek til. Det er gjort meir greie for masteroppgåvearbeidet i ein eigen emneplan.

1. semester:

Førstesemesterstudiet

- EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, 10 stp.

- EXFAC00SK, 10 stp.

- PEDA120, 10 stp.

- KOPRA101, 12 dagar praksis

2. semester:

Nordisk 100-nivå, 30 stp.

- NOLI102, 15 stp.

- NOSPAN101, 15 stp

3. semester:

Nordisk 100-nivå, nordisk fagdidaktikk, pedagogikk og praksis

- NOLI103-L, 10 stp.

- NOSP105, 10 stp

- NODI101, 5 stp.

- Pedagogikk, 5 stp.

- 8 dagar praksis

4. semester:

Fag II 100-nivå, 30 stp.

Engelsk: ENG114, 10 stp, ENG115, 10 stp og ENG125, 10 stp

Fransk: FRAN120, 10 stp FRAN121, 10 stp og FRAN122, 10 stp

Spansk: SPLA107, 10 stp, SPLA108, 10 stp og SPLA109, 10 stp

Tysk: TYS105, 10 stp, TYS106, 10 stp og TYS107, 10 stp

Religion: RELV101, 15 stp og RELV105, 15 stp

Historie: HIS102, 15 stp og eitt av desse emna: HIS116, HIS115, HIS108, HIM101 eller HIS111 (alle 15 stp)

Sosiologi: SOS101, 15 stp og MET102, 15 stp

5. semester:

Fag II 100-nivå, fagdidaktikk i fag II, pedagogikk og praksis

- Fag II, 20 stp.

Engelsk: ENG122, 10 stp og ENG107, 10 stp

Fransk: FRAN115, 10 stp, FRAN105, 10 stp (frå og med haust 2019: FRAN123, 10 stp og FRAN124, 10 stp)

Spansk: SPLA117, 10 stp og SPLA119, 10 stp

Tysk: TYS123, 10 stp og TYS124, 10 stp (frå og med haust 2019: TYS115, 10 stp og TYS116, 10 stp)

Religion: RELV102, 15 stp og RELV103L, 5 stp

Historie: HIS101, 15 stp og HIS120, 5 stp

Sosiologi: SOS113-L, 10 stp eller SOS105-L 10 stp., og SOS103-L, 10 stp

- Pedagogikk, 5 stp.

- Fagdidaktikk i fag II, 5 stp.

- 12 dagar praksis

6. semester:

Nordisk 200-nivå, nordisk fagdidaktikk og fag II 200-nivå

- Nordisk, 15 stp. - NOLI216, 15 stp eller NOSP216, 15 stp. NOLI216/NOSP216 kan erstattast av NOLI250/NOSP250/NOSP256, der ein skriv ei rettleia semesteroppgåve.

- NODI201, 5 stp.

- Fag II, emne med bacheloroppgåve, 10 stp.

Engelsk: ENG261, 10 stp eller ENG263, 10 stp

Fransk: FRAN254, 10 stp eller FRAN255L, 10 stp

Spansk: SPLA257, 10stp Tysk: TYS251L, 10 stp eller TYS256, 10 stp

Religion:RELVI250L, 10 stp Historie: HIS250L, 10 stp

Sosiologi: SOS202-L, 10 stp

7. semester:

Nordisk 300-nivå, fagdidaktikk i fag II og praksis

- NOLISP304-L, 10 stp (siste gong haust 2018)

- NORAN204-L, 10 stp (første gong haust 2019)

Eitt av desse emna, alle på 15 stp:

- LEX200, 15 stp.

- NOLI311, 15 stp

- NOLI322, 15 stp

- NORAN320, 15 stp

-NOSP313, 15 stp

-NOSP316, 15 stp

Studentar som ønskjer det, kan utan søknad byte ut dette emnet med eit anna 300-nivåemne med NOLI- eller NOSP-kode. Emne frå andre delar av dei nordiske faga kan passast inn etter søknad.

- Fagdidaktikk i fag II, 5 stp.

- 28 dagar praksis

8. semester:

Nordisk 300-nivå, nordisk fagdidaktikk, pedagogikk og praksis

- NOLISP300-L, 10 stp

- NODI302, 10 stp.

- Pedagogikk, 10 stp.

- 40 dagar praksis

9. semester og 10. semester:

Nordisk 300-nivå:

NOLISP350, 60 stp

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytte til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar lærings- og refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verktøy). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane.

Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving.

Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling.

I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Ved UiB er det to typar karakterskalaer:

• «bestått» / «ikkje bestått»
• Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F

Bokstavkarakterar er mest utbreidde. Sjå elles emneplanane for nærmare opplysningar.

Det humanistiske fakultet ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Programstyret for lektorutdanning har eit overordna koordinerande ansvar.  

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet, dersom du har spørsmål:

lektor@hf.uib.no, tlf. 55 58 93 82

Den integrerte lærarutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag.

Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng.

Studiet skal gi vitskaplege funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring.

Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring.

Det fyrste studieåret i nordiskfaget er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Språkstudiet gir innsikt i korleis språket er oppbygt som system, korleis språket har utvikla seg, og kva som er bakgrunnen for dei variantane av skriftmål og talemål vi har i dag. Litteraturstudiet går inn på nordiske litterære tekstar, litteraturhistorie og tekstteori, og gir innsikt i sentrale forfattarskap, ulike sjangrar og kulturhistorie. På høgare nivå vert det høve til å spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne.

Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men likevel vil hovudtyngda i studiet liggje på norsk språk og norsk litteratur. I kor stor grad studenten arbeider med nordiske eller reint norske fagområde, vil òg studenten sjølv kunne avgjere.

Som andrefag kan det veljast eit anna universitetsfag med eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lærarutdanningsprogrammet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Politiattest (jfr. forskrift ved opptak til høgare utdanning, § 2 og §§ 6-10). Tilrådd startgrunnlag er norskeksamen i felles allmenne fag ved studieretning for allmenne fag frå vidaregåande skule.

Tilrådd startgrunnlag er norskeksamen i felles allmenne fag ved studieretning for allmenne fag frå vidaregåande skule.

I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte nedanfor.

Når det gjeld praksis, er det obligatorisk med 15 dagars skuleerfaring fordelt på tre semester og undervisningspraksis samansett av om lag 120 timar undervisning fordelt på to semester. Både skuleerfaring og undervisningspraksis er knytt til emne som inngår i programmet. For nærmare informasjon, sjå emneplan for praksis.

Før avslutta studium skal studenten foreta ein munnleg presentasjon der studenten drøfter ei sjølvvalt problemstilling knytt til skole og læring i eit fag, inkludert studentens eiga grunngjevne ståstad. Presentasjonen kan vere knytt til studentens masteroppgåve.

På masterstudiet skal det skrivast ei masteroppgåve med eit omfang på 70-110 sider, etterfylgt av ein munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Prosjektet for masteroppgåva skal vere godkjent i eit prosjektførebuande emne før arbeidet tek til. Det er gjort meir greie for masteroppgåvearbeidet i ein eigen emneplan.

I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Det vert nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F.

Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd.

Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta.

Haustsemesteret.

Programstyret for lærarutdanning har overordna ansvar for lærarutdanninga ved UiB.

Lærarutdanningsutvalet har lokalt ansvar for lærarutdanningsprogramma ved Det humanistiske fakultet.

1. semester: Førstesemesterstudiet

- EXPHIL-HF, Examen philosophicum, 10 stp.

- EXFAC00SK, Examen facultatum: språk og kommunikasjon, 10 stp.

- PEDA111, Pedagogikk, 10 stp.

- 5 dagar skuleerfaring

2. semester: Nordisk 100-nivå

- NOSP102, Moderne språk, 15 stp.

- NOLI102, Litteratur etter 1900, 15 stp.

3. semester: Nordisk 100-nivå

- NOLI103, Den eldre litteraturen, 15 stp.

- NOSP103-L, Språkhistorie og talemål - lærerutdanning 10 stp.

- NODI101, Norskdidaktikk, 5 stp.

- 5 dagar skuleerfaring, knytt til norskdidaktikk

4. semester: Fag II, 100-nivå

- Fagemne, (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 30 stp.

5. semester: Fag II, 100-nivå

- Fagemne, (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 20 stp.

- PEDA112, Pedagogikk, 5 stp.

- Fagdidaktikk i fag II, 5 stp.

- 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag II og PEDA112

6. semester: Nordisk 200-nivå

- NODI201, Norskdidaktikk, 5 stp.

anten

- NOLI208 Fordjupingsemne I med semesteroppgåve i nordisk

litteratur, 15 stp,. og

- NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert

lektorutdanning, 10 stp.

eller

- NOSP208 Fordjupingsemne I med semesteroppgåve i nordisk

språk, 15 stp., og

- NOLI210-L Nordisk: Litterær analyse og teori for integrert

lektorutdanning, 10 stp.

7. semester: Nordisk 300-nivå

- PEDA113, Pedagogikk, 10 stp.

- Fagdidaktikk i andrefaget, 5 stp.

- NOSP/NOLI308/309, Fordjupingsemne i nordisk språk eller litteratur, 15 stp.

(Studenten kan erstatte det faglege fordjupingsemnet med anten eit språkteoretisk emne (NOSP311) eller fakultære teoriemne (td LITTEHF).

- 8 veker praksis

8. semester: Nordisk 300-nivå

- NOLISP300, Prosjektførebuande emne

- PEDA114, Pedagogikk, 5 stp.

- NODI301, Norskdidaktikk, 10 stp.

- 5 veker praksis

9. semester og 10. semester: Nordisk 300 nivå

NOLISP350, Mastergradsoppgåve i nordisk, 60 stp.

Praksis gjev ikkje studiepoeng, men er ein obligatorisk del av pedagogikk og fagdidaktikk.