Studieprogram: MAHF-RELV Masterprogram i religionsvitenskap - Vår 2021




Namn på grad

Master i religionsvitskap

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i religionsvitskap har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Fulltid/deltid

Fulltid 2 år/ deltid 4 år.

Undervisningsspråk

Dei fleste emna i programmet vert tilbydd på norsk, men enkelte emne vert tilbydd på engelsk.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Religionsvitskap er det historiske og systematiske studiet av religion som eit kulturelt fenomen. Perspektivet er krysskulturelt, og ei samanliknande tilnærming er innebygd i studiet. Denne tilnærminga inneber at faget er meir enn det separate studium av dei enkelte religionane; det er eit breitt studium av religion som eit eigenarta menneskeleg fenomen. I dette studiet er det eit gjensidig samspel mellom generell religionshistorisk innsikt og fordjuping på avgrensa felt.

Dei religiøse verdsoppfatningane og verdinormene spelar ei nøkkelrolle for forståinga av menneskeleg kultur. Ei vidare målsetting for faget er såleis at det skal kunne fungere som ein innfallsport til idé- og åtferdstradisjonar i kulturtradisjonar i eit globalt perspektiv.

 

Masterprogrammet i religionsvitskap skal utdjupe studentane sine kunnskapar om teoretiske og metodiske spørsmål i faget og gi fordjuping i eit valfritt emne av historisk eller systematisk karakter.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar/ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskapar

- har brei og avansert kunnskap innanfor religionsvitskapen og spesialisert innsikt innanfor eit avgrensa felt av denne.

- har inngåande kunnskap om religionsvitskapleg teori og metode.

- kan anvende kunnskap på nye problemstillingar og område innafor religionsvitskapen.

- kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i den religionsvitskaplege fagtradisjonen innan historiske, teoretiske, metodiske og samfunnsfaglege studium.

 

Ferdigheiter

- kan analysere eksisterande teoriar, metodar og forståingsrammer innanfor religionsvitskapen og arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing.

- kan analysere og forholde seg til ulike historiske og samtidige kjelder, og strukturere, formulere og formidle faglege argumentasjonar og resonnement.

- kan bruke relevante vitskapelege og faglege metodar på ein sjølvstendig måte.

- kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa religionsvitskapeleg forskingsprosjekt i tråd med gjeldande forskingsetiske normer.

 

Generell kompetanse

- kan utarbeide sjølvstendige analysar og utvikle prosjekt i tråd med gjeldande forskingsetiske normer.

- kan anvende sine kunnskapar og ferdigheitar til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekter innafor nye områder.

- kan innhente og systematisere og analysere samtidige og historiske kjelder på ein kritisk måte.

- kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid både til spesialistar og til den allmenne offentligheit.

- kan handsame og analysere store informasjonsmengder gjennom forskjellege vitskapelege metodar.

- kan gjennomføre analytiske og administrative oppgåver og ta ansvar for slike oppgåver i kunnskapsintensive miljø i private bedrifter, offentleg sektor og frivillige organisasjonar.

Opptakskrav

Opptakskrav

Masterprogrammet i religionsvitskap byggjer på ein bachelorgrad med minst 80 studiepoeng fagleg fordjuping i religionsvitskap, eller tilsvarande.

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserar:

Andre bacherlorgradar som kvalifiserer:

Du må også ha:

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk ei ein føremon.

Obligatoriske emne

Mastergraden i religionsvitskap omfattar fire obligatoriske emne:.

AHKR300 Forskningsetikk, 0 stp. haust og vår

RELV301 Religionsvitskapleg teori, 15 stp, haust

RELV309 Research Methods, Ethics, and Project Design, 10 stp, vår

RELV350 Masteroppgåve, 60 sp.

 

I tillegg må studenten velje to av følgjande 15 stp valemne religionsvitskap:

 

RELV302 Spesialiseringsemne

RELV302SEM Spesialiseringsemne

RELV303FELT/MUNT/SEM Frie studiepoeng

RELV308 Sami Religion

RELV313 Religion and science

RELV321 Nyreligiøsitet

RELV322 Religionar i antikken

RELV323 Buddhisme og jainisme

RELV324 Hinduism

RELV328 Religion and Politics

RELV330 Religion and Media

RELV331 Religion and Tourism

RELV332 Verdensfilosofiar

RELV333 Religion and Art

RELV334 Religion and Music

RELV335 Islam og muslimers religion

RELV336 Reformations in Europe

RELV337 Religion and the City

RELV338 Religion and World Literature

 

Tilbodet er avhengig av kva ressursar som er tilgjengelege.

 

Studenten kan i sitt 2. semester (vår), kombinere det obligatoriske emnet RELV309 med:

enten RELV363 Religionsvitskap- Frie studiepoeng (munnleg) (5 stp)

eller med RELV360 Jews and Antisemitism in Modern Europe, 1789-1945 (5stp).

 

Studenten kan ikkje kombinere RELV303 (SEM/FELT/MUNT) (15 stp) med RELV363 (5 stp) i mastergraden,

Tilrådde valemne

Omfang masteroppgåva

60 studiepoeng

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd progresjon:

1. semester:

RELV301 Religionsvitskapleg teori.

Valemne religionsvitskap blant RELV302, RELV302SEM, RELV303 (FELT/MUNT/SEM) og RELV308-338.

 

2. semester:

RELV309 Research Methods, Ethics, and Project Design

RELV363MUNT- Religionsvitskap - Frie studiepoeng (munnleg)

Valemne religionsvitskap blant RELV302, RELV302SEM, og RELV308-RELV338.

Eller:

RELV303FELT/MUNT/SEM Religionsvitskap - Frie studiepoeng

RELV309 Research Methods, Ethics, and Project Design

Eit anna valemne religionsvitskap på 5 ECTS

 

Det er tilrådd at AHKR300 Forskingsetikk, tas enten i det fyrste eller det andre semesteret. Emnet må vere fullført seinast innan innlevering av masteroppgåva.

 

3. og 4. semester:

RELV350 Masteroppgåve

Krav til progresjon i studiet

Full studieprogresjon er 30 studiepoeng kvart semester.

Delstudium i utlandet

Programmet kan inkludera eit delstudium i utlandet for dei som ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtaler som programmet vil trekke fram er:

Aarhus Universitet

Syddansk Universitet

University of Bremen

University of Groningen

School of Oriental and African Studies (SOAS).

 

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå http://www.uib.no/utvekslingwww.uib.no/utveksling

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesingar og seminar med aktiv deltaking frå studentane. Nettkurs. For arbeidet med masteroppgåva blir det gitt rettleiing. Sjå dei einskilde emneplanane for undervisningsmetodar.

Undervisningsmetodar

Førelesingar og seminar med aktiv deltaking frå studentane. For arbeidet med masteroppgåva blir det gitt rettleiing. Sjå dei einskilde emneplanane for undervisningsmetodar.

Vurderingsformer

Skriftlege og munnlege prøver, semesteroppgåve, heimeeksamen.

Masteroppgåve med munnleg eksamen. Sjå dei einskilde emneplanane for vurderingsform.

Karakterskala

Karakterskala A-F, der F er stryk.

Greidd/Ikkje greidd.

Sjå dei einskilde emneplanane for karakterskala.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Studiet kan gje grunnlag for vidare ph.d.-utdanning i religionsvitskap. Dette krev gjennomgåande gode karakterar på studiet.

 

Praktisk-pedagogisk utdanning

Dersom du fullfører masterprogrammet, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning.

Relevans for arbeidsliv

Ein mastergrad i religionsvitskap kvalifiserer til undervisning på vidaregåande skule, på høgare nivå og for variert arbeid både i offentleg og privat sektor. Utdanninga er også relevant for arbeid innanfor kulturliv, media og til stillingar der dokumentert evne til skriftleg og munnleg formidling og innsikt i religionsvitskapen sine forskingsmetodar er relevante.

Evaluering

Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Utval for undervisning og internasjonalisering ved AHKR har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet .

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: mailto:studierettleiar@ahkr.uib.nostudierettleiar@ahkr.uib.no

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august.

Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://link.uib.no/?1QO0l

Mål og innhald

Fagomtale

Religionsvitskap er det historiske og systematiske studiet av religion som eit kulturelt fenomen. Perspektivet er krysskulturelt, og ei samanliknande tilnærming er innebygd i studiet. Denne tilnærminga inneber at faget er meir enn separate studium av dei enkelte religionane; det er eit breitt studium av religion som eit eigenarta menneskeleg fenomen. I dette studiet er det eit gjensidig samspel mellom generell religionshistorisk innsikt og fordjuping på avgrensa felt.

Dei religiøse verdsoppfatningane og verdinormene spelar ei nøkkelrolle for forståinga av menneskeleg kultur. Ei vidare målsetting for faget er såleis at det skal kunna fungera som ein innfallsport til idé- og åtferdstradisjonar i kulturtradisjonar i eit globalt perspektiv.

Mastergrad i religionsvitskap skal utdjupa studentane sine kunnskapar om teoretiske og metodiske spørsmål i faget og gi fordjuping i eit valfritt emne av historisk eller systematisk karakter.

Opptaksgrunnlag

For å verta tatt opp på mastergradsstudiet i religionsvitskap må studenten ha oppnådd bachelorgrad eller tilsvarande, og det krevst normalt ei spesialisering på til saman minst 90 studiepoeng i religionsvitskap. Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i religionsvitskap på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i religionsvitskap (sjå studieplanen for det aktuelle faget), må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjas ved søknaden til masterprogrammet.

Emneoversyn

RELV301 Religionsvitskapleg teori, 15 Sp. Semester: Haust. Byggjer på: RELV101 og 201. Obligatorisk: ja

RELV302 Spesialiseringsemne, 15 sp. Semester: V/H. Byggjer på: varierer. Obligatorisk: ja, valfritt innhald

RELV202SEM Nyare religionsteoriar, 15. stp. Semester: H. Byggjer på: Varierer. Valfri.

RELV207 Religion, pluralitet og lokalitet i India, 15 stp. Semester: V/H. Valfri.

RELV208 Samisk religion, 15 sp. Semester: V. Valfri.

RELV303 Frie studiepoeng, 15sp. Semester: V/H. Byggjer på: varierer. Obligatorisk: ja, valfritt innhald

RELV306 Religionsvitskaplege forskningsmetodar, 15sp. Semester: Haust. Obligatorisk: ja

RELV350 Masteroppgåve, 60sp. Semester: V og H. Obligatorisk: ja

RELV302 Spesialiseringsemne: Følgjande spesialiseringar kan veljast (normalt undervisningssemester i parentes): 1. Islam (haust), 2. Kristendommen (vår), 3. Norsk kristendom (haust), 4. Hinduismen (vår), 5. Buddhismen og jainismen (haust- ikkje undervisning haust 07), 6. Hinduismens tekstar på sanskrit 1 (etter avtale), 7. Hinduismens tekstar på sanskrit 2 (etter avtale), 8. Religionar i antikken (vår), 9. Religion og filosofi (vår), 10. Religion og menneskerettar (Vår), 11. Norrøn religion (Vår), 12. Islam og kjønn. 13. Nye religionar (vår).

Opptaksgrunnlag

For å verta tatt opp på mastergradsstudiet i religionsvitskap må studenten ha oppnådd bachelorgrad eller tilsvarande, og det krevst normalt ei spesialisering på til saman minst 90 studiepoeng i religionsvitskap. Ein kan søkje instituttet om å få godkjent inntil 30 av desse studiepoenga frå andre fag. Studentar som ønskjer å søkje opptak til masterprogram i religionsvitskap på anna grunnlag enn det som er oppgitt å vere godkjent spesialisering i religionsvitskap, må søkje om godkjenning på førehand, seinast innan 1. mai. Slike søknader må innehelde karakterutskrift/vitnemål, pensumliste og beskriving av dei emna søkjaren meiner skal erstatte ei ordinær spesialisering. Ei eventuell godkjenning må leggjas ved søknaden til masterprogrammet.

Metode

Religionsvitskap er tverrfagleg og nyttar ulike metodar

avhengig av studieobjekt og problemstilling. Dei mest nytta metodane til masteroppgåvene er intervju og feltarbeid, samt den historisk-filologiske metoden for tekst- og bilettolking.

Masteroppgåve

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet omfattar ein kursdel på tilsaman 60 sp og ein masteroppgåve på 60 sp. Du bør ha som målsetjing å starte arbeidet med masteroppgåva så tidleg som mogleg i studiet, og du bør setje opp ein progresjonsplan alt i starten av første semester.

Eit masterprogram i religionsvitskap kan sjå slik ut:

1. semester:
RELV301 - Religionsvitskapleg teori 15 sp
RELV306 - Religionsvitskaplege forskningsmetodar 15sp

2. semester:
RELV302 - Spesialiseringsemne 15 sp
RELV303 - Frie studiepoeng 15 sp

3. og 4. semester:
RELV350 - Masteroppgåve 60 sp

sp= studiepoeng

Yrkesvegar

Ein mastergrad i religionsvitskap kvalifiserer til undervisning på vidaregåande skole, på høgare nivå og for variert arbeid både i offentleg og privat sektor. Utdanninga er også relevant for arbeid innanfor kulturliv, media og til stillingar der dokumentert evne til skriftleg og munnleg formidling og innsikt i religionsvitskapen sine forskingsmetodar er relevante. Studiet kan dessutan danne grunnlaget for forskarutdanning i religionsvitskap.

Oppstart

Haust.

Planforslag

Oppbygging og progresjon

Studiet omfattar ein generell del på til saman 45 studiepoeng, som gir ei breiare historisk, komparativ og tverrfagleg tilnærming til religion (RELV301, RELV302 og RELV306), 15 frie studiepoeng (RELV303), og ei spesialisering innafor eit gitt område av religionshistoria på til saman 60 studiepoeng (RELV-MA, masteroppgåve).

Den generelle delen består av eit teoriemne og eit metodeemne, RELV301 og RELV306, samt kunnskapsstoff som kompletterer spesialkunnskapane, RELV302. Innhaldet i spesialiseringsemnet RELV302 er å velja mellom ulike gitte spesialiseringar, men RELV302 kan eventuelt, etter søknad og godkjenning av seksjonsutvalet ved Seksjon for religionsvitskap, skiftast ut med eit fagleg relevant 15-studiepoengsemne frå eit anna fag, t.d. for språkstudier som er naudsynte i forhold til oppgåva. Ei utskifting med RELV207 elelr RELV208 vert godkjent utan søknad (omtalt under Studieplan for bachelor-graden). Arbeidet med RELV301 og RELV302 er normert til eitt semester og eksamen i desse emna bør avleggast i løpet av første og eventuelt andre semester i mastergradstudiet.

RELV303, 15 frie studiepoeng, kan studenten nytta til å styrka sin generelle kunnskap i faget, t.d. gjennom å ta ei spesialisering til (RELV302), til språkstudier som er naudsynte i forhold til oppgåva, til metode- eller kjeldekurs, eller til feltarbeid av minimum 2 1/2 månaders lengd.

RELV306 vil fokusera på sentrale metodar innan religionsvitskapleg forskning samt forskningsetikk. Emnet skal munna ut i ei skriftleg oppgåve om metodiske og forskingsetiske problemstillingar, med særleg relevans for masteroppgåva.

Emnet kan, der faglege grunner tilseier det, erstattast av metodemodular ved andre institutt, fakultet, eller institusjonar.

Mastergradstudiet er normert til fire semester som fulltidsstudium. Opptaket til mastergraden er regulert og hovudopptaket til studiet skjer til haustsemesteret. Studenten bør ha som målsetting å starta arbeidet med masteroppgåva så tidleg som mogleg i studiet, og bør setta opp ein progresjonsplan alt i starten av første semester.

Døme på progresjonsplan, start i haustsemesteret:

1. semester RELV301,RELV306

2. semester RELV302, RELV303

3. semester RELV350

4. semester RELV350

Instituttet har kontaktlærar med ansvar for mottaket av nye mastergradstudentar. Nye studentar registrerer seg hos denne læraren, som kartlegg studentane sine planar og eventuelt gir råd om val av tema for oppgåva. Oppnemning av ein eller fleire rettleiarar skjer i lærarkollegiet ved seksjonen så tidleg som mogleg på bakgrunn av planlagt emne for masteroppgåva og tilgjengelege rettleiarressursar. Studenten skal så tidleg som mogleg i studiet, og seinast i andre semester, utarbeida ei prosjektskisse på 3-4 sider som skal godkjennast av lærarkollegiet. Rettleiaren skal gi råd om formulering og avgrensing av emnet og problemstillinga for oppgåva, og arbeidsopplegg og framdriftsplan. Ved eit eventuelt skifte av emne for masteroppgåva kan ny rettleiar oppnemnast av seksjonen.

Ei rettleiingsavtale for mastergradstudiet ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) gjer greie for rettar og plikter for student, rettleiar og institutt. Avtalen skal underskrivast i første semester. Studentar som er i gang med mastergradsstudiet, må registrera seg som student kvart semester for å behalda studieplassen, men og oppfylla dei pliktene som inngår i rettleiingskontrakten, herunder plikten til å halda rettleiaren orientert om arbeidet sitt minst to gonger pr. semester.

Meir informasjon

studieveileder@ahkr.uib.no
Telefon 55 58 30 28 / 55 58 33 70
55 58 23 00 (sentralbord)