Haust

Ein kandidat med fullført masterprogram skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om medier og kommunikasjon som sentrale fenomen i samfunnet og kulturen, og spesialisert innsikt i fagområde som til dømes strategisk kommunikasjon, mediebruksanalyse, medieestetikk eller journalistikk.
• har analytiske evner og inngåande kunnskap om avanserte teoriar og metodar som vert nytta innan medievitskapleg forsking, med utgangspunkt i samfunnsvitskaplege og humanistiske tradisjonar.
• kan bruke kunnskap på nye kommunkasjonsfaglege og medievitskaplege problemstillingar som oppstår ut frå endringar i arbeidsliv, teknologi og samfunn.
• kan analysere medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar ut frå djuptgåande forståing for mediene si rolle i samfunnet, og ut frå avansert kunnskap om korleis medievitskap nyttar varierte analytiske tilnærmingar for å få grep om komplekse fenomen.

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan samanfatte og kritisk vurdere informasjon frå ulike kjelder, oppdatere seg på aktuell forsking, og nytte kunnskapen i utgreiing og analyse av faglege problemstillingar.
• kan arbeide sjølvstendig og i grupper med problemløysing knytt til kommunikasjonsfaglege problem, praktisk forskingsarbeid eller diskusjonar om mediene si rolle i samfunnet og kulturen.
• kan kritisk vurdere teoriar, metodar og fortolkingar som vert nytta i medievitskapen.
• kan formulere klare problemstillingar, samla og systematisera større empirisk materiale ut frå metodar som til dømes retorisk analyse, intervju, survey eller tekstanalyse, og analysere materialet for å gje svar på problemstillingane.
• kan utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsgprosjekt ut frå gjeldande etiske normer, særleg vist gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig akademisk arbeid under rettleiing.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analyse medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar, og ved dette utføre kommunikasjonsarbeid og analyseoppgåver i privat og offentleg sektor, medieverksemder, organisasjonar og kulturlivet.
• kan nytte medievitskaplege kunnskapar og ferdigheiter på nye område, arbeidsoppgåver og prosjekt, ut frå forståing for endringar i mediene og i teknologiske og sosiale føresetnader for kommunikasjon.
• kan formidle sjølvstendig analysearbeid ut frå formkrav og uttrykksmåtar nytta i medievitskapleg forsking, og med dette ta del i forskings- og undervisningsoppgåver.
• kan kommunisere medievitskaplege og kommunikasjonsfaglege analysar og konklusjonar til spesialistar og til ålmenta gjennom munnlege, skriflege og visuelle format, inkludert til dømes rapport, munnleg presentasjon og poster.
• kan ta del i nytenking og strategiutvikling for kommunikasjon og mediebruksanalyse i ulike verksemder.

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng med medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.

Bachelorgradar frå UiB som kvalifiserer:

• medier og kommunikasjon (BASV-MEVI)
• medievitskap (BASV-MEVI)
• nye medier (BASV-NYMED)
• medie- og interaksjonsdesign (BASV-MIX)
• journalistikk (BASV-JOU/BASV-JOURN)
• film- og TV-produksjon (BASV-FILM)
• TV-produksjon (BASV-TVP)
• retorikk (BAHF-RET)
• digital kultur (BAHF-DIKUL)

Eksterne bachelorgradar som kvalifiserer:

• medievitskap frå UiO og NTNU
• filmvitskap frå NTNU
• journalistikk frå UiS, Høgskulen i Volda og NLA
• fjernsyns- og multimedieproduksjon frå UiS
• kommunikasjon og medier frå UiA
• kommunikasjon og medieproduksjon frå UiA
• film og TV frå Høgskolen i Lillehammer

Andre praktiske eller teoretisk retta bachelorgradar i medier, kultur eller kommunikasjon kan kvalifisere for opptak dersom du har minimum 80 studiepoeng i medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C i spesialiseringa i bachelorprogrammet som dannar opptaksgrunnlag til masterprogrammet.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med https://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.htmlgenerell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Endeleg godkjenning av mastergraden føreset at kandidaten gjev ein 30 minutts muntleg presentasjon av masteroppgåva, etterfølgt av ein 15 minutts diskusjon mellom kandidat og medlemane i eksamenskommisjonen. Den muntlege presentasjonen føregår normalt ei veke etter at kandidaten er blitt gjort kjent med vurderinga til eksamenskommisjonen. Presentasjonen, som er eit studiekrav, skal godkjennast av eksamenskommisjonen.

Masterstudiet er toårig. Første år utgjer ein kursdel, mens andre år vert nytta til å skrive masteroppgåve.

Kurs som vert tilbydd er knytta til forskingsgrupper og forskingsprosjekt ved insituttet. Studentar vil normalt kunne velje mellom eit avgrensa utval kurs, som vert tilbydd kvart år.

Om hausten skal studentar velje to kurs, kvart av desse på 15 studiepoeng. Her kan ein velje mellom MEVI302 Avansert mediebruksanalyse, MEVI303 Medieestetikk, MEVI304 Politisk og strategisk kommunikasjon og MEVI305 Journalistikkens samfunnskontrakt og makt. Desse kursa er knytt til forskingsgrupper og sentrale forskingsområde ved instituttet, og legg vekt på tematisk fordjupning og avanserte perspektiv og tilnærmingar.

Om våren skal studentane ta tre kurs, kvart av desse på 10 studiepoeng.

Det eine kurset, MEVI340 Prosjektutvikling, er eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve. Kurset har som hovudsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ei prosjektskildring for masteroppgåva. Prosjektskildringa skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 10 studiepoeng. Godkjent prosjektskildring gjev karakteren "bestått", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

Studentane må i tillegg velje to av tre følgjande kurs:

MEVI310-kursa: Desse kursa vil vere knytt til aktuelle forskingsprosjekt, og leggje vekt på metodisk og analytisk opplæring gjennom praktisk deltaking i forsking. Kvart slikt kurs er på 10 studiepoeng, og vert tilbydd under emnekoden MEVI310 Forskingserfaring og metode. Kva slags prosjekt kursa er tilknytta vert annonsert ved starten av semesteret.

MEVI390 Arbeidslivspraksis for mediestudentar, er på 10 studiepoeng og er eit emne der studentane skal få innsikt i og erfaring med kva type arbeid medievitarar kan utføra i arbeidslivet. Her får studentane etiske og praktiske utfordringar som typisk oppstår i slikt arbeid, og får høve til å hausta eigne erfaringar gjennom eit praksisopphald ved ei offentleg eller privat verksemd.

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 1. juni for studiestart i august og 1. november

for studiestart i januar. Viss du har utdanning avlagt utanfor UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for master-programmet, må du søkje om innpassing innan 1. mai/

1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i

inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og muntleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/ 1 1/2 års studie) i medievitskap. I den seinare tida er det blitt gitt direkte opptak til mastergradsstudiet i medievitskap for studentar med tilstrekkeleg spesialisering/fordjuping i medievitskap, f.eks. NTNU, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger. Vi må understreke at godkjenning kan vere avhengig av val av studieretning/emne, slik at det framleis blir kravd individuelle søknader

(sjå punktet om Søknadsprosedyre). Mediestudium frå

andre institusjonar har gitt innpassing mot at studenten tek eitt eller to emne på 200-nivå i medievitskap. Kravet om individuell søknad gjeld også her.

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart semester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne (MEVI103 Medietekstar: teori og analyse, MEVI104 Medier, representasjon og identitet, MEVI211 Pressehistorie eller INFOMEVI201 Teknologi, kultur og samfunn), for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av 4 emne.

Kursdelen

Kvart semester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve -INFOMEVI300 Prosjektutvikling og forskingsdesign. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i første semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovedsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ein prosjektbeskrivelse for masteroppgåva. Prosjektbeskrivelsen skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektbeskrivelse gjev karakteren godkjent, og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

RELEVANT FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP

Dei tre andre kursa i mastergraden kan veljast fritt blant Instituttet sitt undervisnings-tilbod på masternivå, men bør så langt råd er, fagleg og tematisk byggja opp om emnet for masteroppgåva. Instituttet gjev kvart semester eit stort og variert undervisningstilbod, fordelt på på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjons-studier (MEVI31x), (2) Tekstteori og analyse (MEVI32x), (3) Publikums- og resepsjonstudier (MEVI33x) og (4) Medier, kultur og samfunn (MEVI34x). Studentane skal altså velja tre slike kurs, og desse kursa skal dekka minst to av emneområda. Instituttet avgjer grunngjevne søknader om dispensasjon frå dette kravet. For dei som ønskjer å utforska det fagleg spanande området mellom medievitskap og informasjonsvitskap, er det utvikla eit særskilt masterkurs - INFOMEVI344 Theories and Practices of Media and Information Technologies, som går kvar haust.

RELEVANT FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Dei øvrige kursa er

MEVI3xx: Filmteori

MEVI3xx: Filmanalyse

MEVI3xx: Valgemne

Kvart av kursa er på 15 studiepoeng og har eit pensum på ca. 1000 sider. Kursa vert evaluerte anten på grunnlag av ei kursoppgåve eller ei vekes heimeksamen. Val-emnet vert tilliks med dei andre kursa gjeve i nær tilknyting til pågåande forsking ved instituttet.

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masteroppgåva er eit skriftleg arbeid på 60-70 sider. Masteroppgåva skal kunna gjennomførast med eitt års heiltidsarbeid, og gjev ei utteljing på 60 studiepoeng. Instituttet har utarbeidd ein rettleiingskontrakt som skal underskrivast av student og rettleiar, og som klargjer rettar og plikter for begge partar. Oppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing. Dette betyr at vurderingskriteriene er dei same som ved vurdering av vitskapleg kvalitet elles, i lys av omfangsavgrensing og tidsramme for arbeidet.

Krav til vitskapleg framstilling inneber at masteroppgåva må a) innehalda rimeleg klart formulerte problemstillingar, b) demonstrera evne til oversiktleg og saman-hengande framstilling, c) demonstrera kjennskap til hovedtrekk ved relevant forsking på feltet, d) innehalda analyse, argumentasjon og dokumentasjon i tråd med problemstillingane i oppgåva, e) eksplisera og gjera greie for for eigne teoretiske og metodiske hovedval, som skal være adekvate ut frå problemstillingane og f) demonstrera forståing av sentrale omgrep og konsistent bruk av desse i framstillinga. Det er utarbeidd ei eiga rettleiing for arbeidet med masteroppgåva, som ein kan få ved å venda seg til Instituttet.

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av 4 emne.

Kursdelen

Kvart semester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve -INFOMEVI300 Prosjektutvikling og forskingsdesign. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i første semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovedsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ein prosjektbeskrivelse for masteroppgåva. Prosjektbeskrivelsen skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektbeskrivelse gjev karakteren "godkjent", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

RELEVANT FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP

Dei tre andre kursa i mastergraden kan veljast fritt blant Instituttet sitt undervisnings-tilbod på masternivå, men bør så langt råd er, fagleg og tematisk byggja opp om emnet for masteroppgåva. Instituttet gjev kvart semester eit stort og variert undervisningstilbod, fordelt på på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjons-studier (MEVI31x), (2) Tekstteori og analyse (MEVI32x), (3) Publikums- og resepsjonstudier (MEVI33x) og (4) Medier, kultur og samfunn (MEVI34x). Studentane skal altså velja tre slike kurs, og desse kursa skal dekka minst to av emneområda. Instituttet avgjer grunngjevne søknader om dispensasjon frå dette kravet. For dei som ønskjer å utforska det fagleg spanande området mellom medievitskap og informasjonsvitskap, er det utvikla eit særskilt masterkurs - INFOMEVI344 Theories and Practices of Media and Information Technologies, som går kvar haust.

IDENTISK FOR DET ORDINÆRE MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP OG FOR MASTERPROGRAMMET I MEDIEVITSKAP MED SPESIALISERING I FILM.

Endeleg godkjenning av mastergraden føreset at kandidaten gjev ein 30 minutts muntleg presentasjon av masteroppgåva, etterfølgt av ein 15 minutts diskusjon mellom kandidat og medlemane i eksamenskommisjonen. Den muntlege presentasjonen føregår normalt ei veke etter at kandidaten er blitt gjort kjent med vurderinga til eksamenskommisjonen. Presentasjonen, som er eit studiekrav, skal godkjennast av eksamenskommisjonen.

Ein mastergrad i medievitskap kvalifiserer for arbeid innan medie-, kultur- og informasjonssektoren, samt for forsking og undervisning innan det medievitskaplege fagfeltet.

Haust og vår

E-post: post@infomedia.uib.no Tlf.: 55 58 91 00