Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere og presentere kunnskap om eit sjølvvald tema i lys av antropologisk teori
• har kunnskap om og kan nytte aktuelle teoriar, metodar og tolkingsmåtar innan antropologisk forsking
• kan utføre ein etnografisk forankra analyse av sosiale og kulturelle forhold
• kan fortolke, forstå og formidle ulike perspektiv på verda
• kan reflektere over metodiske og etiske sider ved eige forskingsarbeid
• har tileigna seg perspektiv og omgrep som er nyttige i forståinga av kulturelt mangfald

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre ei sjølvstendig vitskapleg undersøking, inkludert feltarbeid, innanfor ei gjeven tids- og ressursmessig ramme
• kan formidle innsikter om den regionen og tematikken som masteroppgåva handlar om
• kan nytte ulike teoretiske perspektiv i analyse av empirisk materiale
• kan bruke deltakande observasjon, intervjumetodar, bibliotek- og nettressursar til å samle og analysere forskingsmateriale og presentere resultat
• kan formidle faglege problemstillingar og analysar, både til spesialistar og allmenta

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide sjølvstendig med prosjektutvikling
• kan utføre datainnsamling i nye miljø og handtere komplekse sosiale situasjonar
• kan handtere uventa situasjonar og dilemma under forskingsprosessen
• kan veksle perspektiv og stille nye spørsmål i lys av ny kunnskap
• kan utfordre vedtekne sanningar om kulturelle og naturgjevne skilnader og likskapar
• kan sjølvstendig gjere greie for og vurdere etiske og metodiske sider ved forskingsprosessen
• har evne til sjølvstendig kritisk tenking og bruk av analytiske omgrep og perspektiv

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng spesialisering i sosialantropologi.

Bachelorgradar frå UiB som kvalifiserer:

• Sosialantropologi
• Utviklingsstudiar med spesialisering i sosialantropologi
• Kjønnsstudium med spesialisering i sosialantropologi

Eksterne bachelorgradar som kvalifiserer:

• Sosialantropologi frå UiO, NTNU, UiT
• Sosialantropologi eller tilsvarande frå utlandet

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C i spesialiseringa i sosialantropologi.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med https://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.htmlgenerell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Masterstudiet startar med eitt semesters intensivt kurs i antropologisk teori og metode (SANT301, 20 studiepoeng). Samtidig forventes studentane å utarbeide ein prosjektbeskriving der det gjørast reie for kor og på kva måte materialet til avhandlinga skal bringes til veie. Prosjekt beskrivinga (SANT302, 10 studiepoeng) må godkjennast før studenten kan begynne på feltarbeidet.

Masterstudiet startar med eitt semesters intensivt kurs i antropologisk teori og metode (SANT301, 20 studiepoeng). Samstundes skal studentane utarbeide ein prosjektskildring der det gjerast greie for kor og på kva måte materialet til avhandlinga skal bringes til veie. Prosjektskildringa (SANT302, 10 studiepoeng) må godkjennast før studenten kan begynne på feltarbeidet.

Alle emna er obligatoriske i programmet:

1. semester

• SANT301 Antropologisk kunnskapsproduksjon og etnografisk praksis
• SANT302 Individuell prosjektutvikling

2. semester

• SANT320 Praktisk metodekurs: Antropologisk feltarbeid

3. og 4. semester

• SANT350 Masteroppgåve

Dei fleste studentane velgjer å gjennomføre feltarbeidet utanfor Noreg sine grenser, ofte utanfor Europa. For mange studentar representerer feltarbeidet intense og gjevande møter med menneske viss sosiale og kulturelle føresetnader og materielle vilkår er svært annleis enn eins eigne. Difor bør den enkelte så tidleg som mogleg setje seg inn i kva for nokre utfordringar ein kan stå overfor - ikkje minst språkleg, og korleis ein best førebur seg på desse. Men uansett kor feltarbeidet vert gjennomført føresetjast det monaleg tilpassingsdyktigheit.

Det er det vedvarande nærværet i andre menneske sitt liv, og den deltakinga i andre sin praksis slik nærvær inneberer, som er typisk for antropologar sin arbeidsmåte og kunnskapstileigning. På denne måten inneberer det antropologiske feltarbeid ikkje berre ein fagleg fordjuping, men også ei tileigning hos studenten av stor bredde i forståinga av samfunnsmessige og kulturelle problemstillingar.

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftleg arbeid undervegs i studiet.

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftleg arbeid undervegs i studiet.

Karakterar ved Universitetet i Bergen vert gitt på ein av to måtar; anten

1. Som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller
2. Som ein bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F.

Bokstavkarakterar er det mest utbreidde.

Med mastergrad i sosialantropologi kan ein søkje seg vidare på ph.d.-studier (forskarutdanning), både innan sosialantropologi og i enkelte tverrfaglege studium. Dersom ein har to undervisningsemne i graden sin kan ein med påfølgjande eittårig praktisk-pedagogisk utdanning også bli lektor.

Institutt for sosialantropologi

Fosswinckelsgate 6, 5007 Bergen

E-post: post@sosantr.uib.no

Telefonnr.: 55 58 92 63

Heimeside: http://www.uib.no/antro/

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 1. juni for studiestart i august. Viss du har utdanning avlagt utanfor UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for master-programmet, må du søkje om innpassing innan 1. mai. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master

Ein prosjektskisse på maksimum ein side som strekar opp foreløpige planer for masterprosjektet må leverast saman med opptakssøknaden (verken skiljande eller bindande)

Masterprogrammet har som mål å utdanne profesjonelle sosialantropologar som kan ta på seg oppgåver i samfunnet der det er behov for sosialantropologisk ekspertise. I løpet av studiet skal du setje deg inn i litteratur der faget sine holistiske og komparative ambisjonar og generelle metodiske og teoretiske tilnærmingsmåtar blir drøfta. Det sentrale arbeidet i studiet er masteroppgåva, basert på eit sjølvstendig planlagt og gjennomført feltarbeid som tek om lag 4-6 månader, over eit emne etter eige val. Masterstudiet i sosialantropologi tar sikte på å kvalifisere studenten til å gjennomføre et sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ein avhandling.

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1.2 års studium) i sosialantropologi.

Den sentrale metodiske tilnærminga i faget er feltarbeidet. Feltarbeidet inneber at ein i lang tid lever nært saman med

andre menneske for å samle informasjon og for å forstå, i breiast mogleg forstand, det livet dei lever. Feltarbeidet kan

utførast nær sagt kvar som helst.

Masteroppgåva utgjer 60 sp og blir skriven i løpet av dei to siste semestra av programmet. I oppgåva skal du gjere greie for dei tematiske, metodiske og teoretiske føresetnadene som arbeidet byggjer på. Det empiriske materialet som blir analysert, skal framstillast på ein oversiktleg måte, og i vurderinga av avhandlinga blir det lagt vekt på kunnskapar i komparativ etnografi og relevant teori. Arbeidet blir utført under rettleiing.

Masterstudiet startar med eitt semesters intensivt kurs i antropologisk teori og metode (SANT 301, 20 studiepoeng). Samtidig forventes studentane å utarbeide ein prosjektbeskriving der det gjørast reie for kor og på kva måte materialet til avhandlinga skal bringes til veie. Prosjekt beskrivinga (SANT 302, 10 studiepoeng) må godkjennast før studenten kan begynne på feltarbeidet.

Så fort det er praktisk mogleg får du tildelt ein fast rettleiar. I det første semesteret blir det halde eit obligatorisk kurs (SANT301) som kastar lys over sentrale og aktuelle sider ved forskingsprosessen, så vel metodiske som teoretiske: observasjon, dataproduksjon, framstilling av empirisk materiale, analyse og argumentutforming.

Parallelt med dette kurset følgjer du prosjektskrivings -seminaret (SANT302). I prosjektskissa skal du, i samarbeid med rettleiaren din, gjere greie for dei tematiske, teoretiske og praktiske sidene ved det planlagde feltarbeidet.

Feltarbeidet blir representert i studiet under emnet SANT320, eit praktisk metodekurs som varer i eitt semester der du gjennomfører sjølvstendig antropologisk feltarbeid etter dei tematiske og regionale føringane som er definert i prosjektskissa. Studenten har plikt til å skrive minst ein fagleg framdriftsrapport(feltrapport) som vegleiar skal kommentere skriftleg. Feltrapporten skal leverast vegleiar etter 2-3 månader. Snarleg etter heimkomst frå feltarbeidet deltar du på et essayseminar der eit utval sentrale element av feltarbeidsmaterialet leggjast fram til diskusjon. På bakgrunn av det empiriske materialet som er samla inn under feltarbeidet, skal du skrive masteroppgåva (SANT350). Her skal et utval sentrale element av feltarbeidsmaterialet leggast frem til diskusjon, innanfor rammene av komparative etnografiske og teoretiske kontekster.

SANT 301 Studiekrav: Oppgaveinnlevering underveis Eksamen: Avsluttende skriftlig eksamen.

SANT 302 Studiekrav: Ferdigstillelse av prosjektbeskrivelse. Eksamen: Muntlig forsvar av prosjektbeskrivelse.

SANT 320 Studiekrav: Innlevering av minst en skriftlig rapport under feltarbeid. Eksamen: Innlevering og godkjenning av rapport.

SANT 350 Studiekrav: Produksjon av avhandling Eksamen: Innlevering av avhandlingen, som gis seperat karakter, etterfulgt av muntlig eksamen i særstudiet (SANT320, 320 og 350) som resulterer i endelig karakter på masterstudiet.

Sosialantropologar arbeider i mange ulike yrke, ofte i eit tverrfagleg samarbeid, og gjerne også i jobbar som krev internasjonal kompetanse og krysskulturell innsikt. Antropologar arbeider i den offentlege forvaltinga, i internasjonale organisasjonar, på forskingsinstitutt, universitet, museum og høgskolar. Meir spesifikt arbeider dei innan arbeidsmiljø-rådgiving, i helse- og sosialsektoren, i arbeid med flyktningar og innvandrarar, i bistandsprosjekt og innan miljøvern. I arbeidslivet er det sjeldan "ein antropolog" som blir tilsett, men derimot ein antropolog som har gjort feltarbeid ein viss stad og/eller har studert særskilde tema.

De fleste studentene velger å gjennomføre feltarbeidet utenfor Norges grenser, ofte utenfor Europa - se http://ugle.svf.uib.no/antro/default.asp?kategori51 for en oversikt over avhandlinger av studenter i Bergen fra 1963 til i dag. For mange studenter representerer feltarbeidet intense og berikende møter med mennesker hvis sosiale og kulturelle forutsetninger og materielle vilkår er svært annerledes enn deres egne. Derfor bør den enkelte så tidlig som mulig sette seg inn i hvilke utfordringer en kan stå overfor - ikke minst språklig, og hvordan en best forbereder seg på dem. Men uansett hvor feltarbeidet gjennomføres forutsettes det atskillig tilpasningsdyktighet. Det er den vedvarende tilstedeværelsen i andre menneskers liv, og den deltagelsen i andres praksis slik tilstedeværelse innebærer, som er typisk for antropologers arbeidsmåte og kunnskapstilegnelse. På denne måten innebærer det antropologiske feltarbeid ikke bare en faglig fordypning, men også en tilegnelse hos studenten av stor bredde i forståelsen av samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger.

Haust

Institutt for sosialantropologi

Fosswinckels gt. 6

5007 Bergen

Tel: 55 58 92 50

Fax: 55 58 92 60

E-post: Post@sosantr.uib.no

http://ugle.svf.uib.no/antro/

E-post: post@sosantr.uib.no Tlf.: 55 58 92 50